Inpatients and nursing staffs’ experiences of what triggers inpatient aggression that result in decisions of coercive measures in acute psychiatric wards

Aggresjon og vold utøvd av pasienter forekommer ofte i psykisk helsevern og akuttpsykiatriske avdelingsmiljøer er assosiert med økt risiko. Pasienters egenvurdering av risiko er lite undersøkt, men funn tyder på at det kan anerkjennes som en risikofaktor for vold under innleggelse i akuttavdelinger. Det mangler forskning på pasienters perspektiv på dynamiske risikofaktorer for aggresjon og vold. Pasientfaktorer studeres oftest, og studier bør fokusere på faktorer som er bedre egnet for å forebygge aggresjon, slik som avdelings- og personalfaktorer.

En tidligere studie fant at sykepleiere og pasienter vurderte årsak til voldsepisoder i akuttpsykiatriske avdelinger ulikt. Sykepleiere oppfattet den psykiske lidelsen som en sterk trigger, mens pasienter fremhevet personalets reduserte kommunikasjons- og lytteferdigheter som årsak. I Norge anses tvangsmidler som ekstraordinære inngrep (siste utvei) innen psykisk helsevern, og kan benyttes for å forhindre at pasienter skader seg selv, andre, eller skader bygninger og inventar. Økt kunnskap om hva som utløser episoder med vold kan bidra til å redusere bruk av tvangsmidler.

Målsetting med prosjektet

Hovedmålet med dette prosjektet er å utforske hva som bidrar til å utløse episoder med vold som resulterer i bruk av tvangsmidler i akuttpsykiatriske avdelinger.

Sekundære mål er å undersøke:

1. Hvorvidt pasienter og miljøpersonell skårer tilstedeværelse av triggere til episoder ulikt i et overlappende spørreskjema, basert på evidensbaserte dynamiske risikofaktorer, fordelt på avdelings-, behandlings-, personal- og pasientfaktorer.
2. Undergrupper av pasienter og miljøpersonell i hvordan de skårer triggere til episoder, og mulige forskjeller mellom undergruppene.
3. Pasienter og miljøpersonells erfaringer med andre ting som bidro til å utløse episoder og pasienter og miljøpersonells forslag til hvordan man kan forebygge fremtidige episoder.

Metode og organisering

Prosjektet har et naturalistisk multisenter design. Skåringer i utfylte spørreskjema sammenstilles og analyseres. Prosjektet organiseres som et multisenterprosjekt med om lag fem akuttavdelinger i Norge.

Prosjektet finansieres av Helse Sør-Øst som et PhD-prosjekt.

Forskningsdeltakere / Målgruppe

1. Alle pasienter som blir innlagt i de deltakende avdelingene i prosjektperioden (6 måneder), og som under innleggelsen utsettes for vedtak om bruk av tvangsmidler etter phvl § 4-8.
2. Miljøpersonale som er til stede under episoder med beslutninger om bruk av tvangsmidler etter phvl § 4-8.

Pasienter og miljøpersonale fyller ut hvert sitt overlappende spørreskjema. Spørreskjemaene omhandler pasientens og miljøpersonalets opplevde faktorer som medvirket til å utløse hendelsen som ledet til tvangsmiddelbruk. Svarene kobles deretter til den aktuelle episoden.

Prosjektet er godkjent av REK, og tilrådd av personvernombudet ved OUS. Samarbeidsavtale og databehandleravtale inngås med hver enkelt deltakende avdeling. Tilråding fra hvert enkelt lokalt personvernombud innhentes deretter før oppstart av datainnsamling. Deltakelse er basert på informert samtykke.

Rekruttering og utfylling av spørreskjema

• Pasienter: I lovpålagt samtale etter bruk av tvangsmidler får pasienten muntlig og skriftlig informasjon om prosjektet, og inviteres til å delta i prosjektet. Samtykkeskjemaet og spørreskjemaet deles ut og fylles enten ut av pasienten under samtalen, eller pasienten fyller dette ut senere i oppholdet. Miljøpersonale som var til stede i løpet av iverksettelsen av tvangstiltaket skal ikke delta i utfyllingen av spørreskjemaet eller vurderingen av spørsmålene, hverken direkte eller indirekte
• Miljøpersonell: Miljøpersonell (ansatte i sykepleietjenesten) som var til stede da episoden startet, fyller ut et eget spørreskjema om hva miljøpersonalet opplevde at medvirket til å utløse episoden. Samtykke- og spørreskjemaet fylles ut ved slutten av den respektive vakten. Miljøpersonalet skal fylle ut skjemaet uten å ha kontakt med pasienten om det som skjedde i løpet av iverksettelsen.