Regulering av taushetsplikt og informasjonsplikt for helsepersonell, påtalemyndighet og Nasjonal koordineringsenhet fremgår av psykisk helsevernloven §§ 5-6a og 5-6b.
Under gjennomføring av særreaksjonen, skal påtalemyndighet og domstoler vurdere opprettholdelse og opphør av særreaksjonen, jf. straffeloven (2005) § 65. Påtalemyndigheten skal også vurdere klage etter psykisk helsevernloven § 5-4 og begjæring om endring i gjennomføringen etter psykisk helsevernloven § 5-5.
Begge deler forutsetter at påtalemyndighet og domstoler har tilstrekkelig kunnskap om domfeltes status til å kunne vurdere hensynet til samfunnsvernet. Det samme gjelder de sakkyndige som domstolen oppnevner for å veilede påtalemyndighet og domstoler. Den faglig ansvarlige skal derfor , uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi påtalemyndigheten og retten de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, jf. psykisk helsevernloven § 5-6b. Den domfelte skal informeres, om mulig på forhånd, om hvilke opplysninger som gis.
Den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten skal videre, uten hinder av taushetsplikt, gi koordineringsenheten opplysninger som skal registreres i henhold til psykisk helsevernloven § 5-2b.
Hva som er tilstrekkelig kunnskap vil være en individuell vurdering i hver enkelt sak, knyttet til vurderingen av samfunnsvernhensynet.