Før en eventuell operasjon skal du ha gått gjennom en omfattende utredning på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ved Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar varierer avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert nok epilepsianfall under/med video-EEG og gjennomføring av andre supplerende undersøkelser som for eksempel billeddiagnostikk. Hvis utredningen viser at du kan opereres, blir du søkt inn til operasjon ved Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.
Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne epileptiskfokus/område i hjernen hvor anfallene starter. Hvis MR-bilder viser forandringer i, eller nær et mistenkt område for anfallstart, øker sannsynligheten for å oppnå et godt resultat ved, med eller etter operasjon.
Vi kan vanligvis ikke fjerne fokus/området dersom det ligger i hjerneområder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse, på grunn av risiko for uakseptable funksjonssvekkelser. For å kartlegge viktige funksjonsområder hos hver enkelt pasient mer nøyaktig kan det bli nødvendig å gjennomføre spesielle undersøkelser før operasjonen, som for eksempel funksjonell MR (fMRI) eller Wada-test.
Nevropsykologisk kartlegging og vurdering
Før operasjonen er det viktig med nevropsykologisk kartlegging av hjernefunksjonen. I tillegg kartlegger fysioterapeut og ergoterapeut din evne til å styre og kontrollere kroppens bevegelser, og funksjon og ferdigheter i hverdagsaktiviteter.
Intrakraniell registrering
I en del tilfeller må det ytterligere utredning til for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Dette gjør vi ved å registrere EEG fra elektroder plassert inn i hodet (intrakraniell registrering). Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for en del søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
Dybde-elektroder er tynne plastrør med opptil 18 elektrodepunkter som kan brukes til å registrere både overfladiske og dypere områder i hjernen. Slike elektroder blir blant annet brukt ved SEEG-registreringer, som er den meste brukte metoden per i dag.
Stripe-elektroder (striper) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripene legges oppå hjernen gjennom et lite hull i hjerneskallen.
Matte-elektroder (matte) brukes hvis vi må kartlegge større deler av hjernens overflate. Matten er en tynn plastplate som er opp til ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder i seg. Under operasjonen lager vi en liten luke i kraniet hvor vi legger matten, og kraniebiten plasseres deretter oppå matten som et lokk.
Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for endel søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
Vente på anfall ved intrakraniell registrering
I likhet med andre EEG undersøkelser ønsker vi å registrere anfall, for om mulig påvise hvor anfallene starter. I tillegg er det ofte nødvendig å gjøre elektrisk stimulering via elektrodene for å kartlegge spredningsmønstre i hjernen, lokalisere funksjoner, og for å vurdere sårbarhet for anfall i de enkelte områdene.
Intrakraniell registrering varer fra noen få dager til et par-tre uker, avhengig av hvor hyppig du har anfall. Fagpersonell vurderer forløpende om det er registrert tilstrekkelig anfall til at undersøkelsen kan avsluttes.
Ventetiden under registreringen kan oppleves lang. Det meste av tiden må tilbringes i nærheten av seng, men du kan se på TV, spille dataspill, lese bøker og lignende. Du blir liggende på overvåkningsstuen til mange nok anfall er registrert. Etter intrakraniell registrering vil de som har hatt stripe- eller dybde-elektroder blir værende på Rikshospitalet i noen dager. Deretter blir de så overført til SSE eller lokalsykehus. Ventetiden mellom intrakraniell registrering og eventuell operasjon vil variere fra pasient til pasient avhengig av flere forhold, men vanligvis minst cirka 6 uker. Dette er for å redusere risiko for infeksjon.
De som har hatt intrakraniell registrering med matteelektoder, hvor det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir oftest operert samtidig som matten fjernes. Du blir da sendt til SSE etter ca. 4 dager, og kan reise hjem etter ca. 10 dager.
Innleggelse for epilepsioperasjon
Innleggelse for epilepsioperasjon foregår på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet. Der får du informasjon om operasjonen av nevrokirurg og sykepleier, tilsyn av anestesilege og blodprøvetaking.
Dagen før epilepsioperasjonen kan det bli en del venting. Om kvelden må du vaske håret og vaske deg med bakteriedrepende såpe (Hibiscrub).
Du kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen.
Medisiner
Du skal ta epilepsimedisinene dine som vanlig og kan svelge disse med litt vann.
Utredning før epilepsioperasjon
Før en eventuell operasjon skal du ha gått gjennom en omfattende utredning på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ved Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar varierer avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert nok epilepsianfall under/med video-EEG og gjennomføring av andre supplerende undersøkelser som for eksempel billeddiagnostikk. Hvis utredningen viser at du kan opereres, blir du søkt inn til operasjon ved Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.
Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne epileptiskfokus/område i hjernen hvor anfallene starter. Hvis MR-bilder viser forandringer i, eller nær et mistenkt område for anfallstart, øker sannsynligheten for å oppnå et godt resultat ved, med eller etter operasjon.
Vi kan vanligvis ikke fjerne fokus/området dersom det ligger i hjerneområder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse, på grunn av risiko for uakseptable funksjonssvekkelser. For å kartlegge viktige funksjonsområder hos hver enkelt pasient mer nøyaktig kan det bli nødvendig å gjennomføre spesielle undersøkelser før operasjonen, som for eksempel funksjonell MR (fMRI) eller Wada-test.
Nevropsykologisk kartlegging og vurdering
Før operasjonen er det viktig med nevropsykologisk kartlegging av hjernefunksjonen. I tillegg kartlegger fysioterapeut og ergoterapeut din evne til å styre og kontrollere kroppens bevegelser, og funksjon og ferdigheter i hverdagsaktiviteter.
Intrakraniell registrering
I en del tilfeller må det ytterligere utredning til for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Dette gjør vi ved å registrere EEG fra elektroder plassert inn i hodet (intrakraniell registrering). Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for en del søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
Dybde-elektroder er tynne plastrør med opptil 18 elektrodepunkter som kan brukes til å registrere både overfladiske og dypere områder i hjernen. Slike elektroder blir blant annet brukt ved SEEG-registreringer, som er den meste brukte metoden per i dag.
Stripe-elektroder (striper) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripene legges oppå hjernen gjennom et lite hull i hjerneskallen.
Matte-elektroder (matte) brukes hvis vi må kartlegge større deler av hjernens overflate. Matten er en tynn plastplate som er opp til ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder i seg. Under operasjonen lager vi en liten luke i kraniet hvor vi legger matten, og kraniebiten plasseres deretter oppå matten som et lokk.
Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for endel søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
Vente på anfall ved intrakraniell registrering
I likhet med andre EEG undersøkelser ønsker vi å registrere anfall, for om mulig påvise hvor anfallene starter. I tillegg er det ofte nødvendig å gjøre elektrisk stimulering via elektrodene for å kartlegge spredningsmønstre i hjernen, lokalisere funksjoner, og for å vurdere sårbarhet for anfall i de enkelte områdene.
Intrakraniell registrering varer fra noen få dager til et par-tre uker, avhengig av hvor hyppig du har anfall. Fagpersonell vurderer forløpende om det er registrert tilstrekkelig anfall til at undersøkelsen kan avsluttes.
Ventetiden under registreringen kan oppleves lang. Det meste av tiden må tilbringes i nærheten av seng, men du kan se på TV, spille dataspill, lese bøker og lignende. Du blir liggende på overvåkningsstuen til mange nok anfall er registrert. Etter intrakraniell registrering vil de som har hatt stripe- eller dybde-elektroder blir værende på Rikshospitalet i noen dager. Deretter blir de så overført til SSE eller lokalsykehus. Ventetiden mellom intrakraniell registrering og eventuell operasjon vil variere fra pasient til pasient avhengig av flere forhold, men vanligvis minst cirka 6 uker. Dette er for å redusere risiko for infeksjon.
De som har hatt intrakraniell registrering med matteelektoder, hvor det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir oftest operert samtidig som matten fjernes. Du blir da sendt til SSE etter ca. 4 dager, og kan reise hjem etter ca. 10 dager.
Innleggelse for epilepsioperasjon
Innleggelse for epilepsioperasjon foregår på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet. Der får du informasjon om operasjonen av nevrokirurg og sykepleier, tilsyn av anestesilege og blodprøvetaking.
Dagen før epilepsioperasjonen kan det bli en del venting. Om kvelden må du vaske håret og vaske deg med bakteriedrepende såpe (Hibiscrub).
Du kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen.
Medisiner
Du skal ta epilepsimedisinene dine som vanlig og kan svelge disse med litt vann.
Under
Operasjonen skjer i full narkose. Operasjonens lengde varierer fra pasient til pasient. Noen operasjoner varer i 2 timer, mens andre kan ta 8‐9 timer.
Hvilken operasjonsmetode vi bruker er avhengig av hvor epilepsien har sitt startpunkt og hvilke anfallstype(r) du har.
Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd.
Operasjonen skjer i full narkose. Operasjonens lengde varierer fra pasient til pasient. Noen operasjoner varer i 2 timer, mens andre kan ta 8‐9 timer.
Hvilken operasjonsmetode vi bruker er avhengig av hvor epilepsien har sitt startpunkt og hvilke anfallstype(r) du har.
Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd.
Etter
Like etter operasjonen kan du av og til merke noen endringer med tanke på språk og hukommelse:
Hvis en del av tinninglappen er fjernet, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker, og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen, og vanskene minsker vanligvis etterhvert.
Hvis operasjonen er gjort tett på et språkområde, kan noen oppleve å få vanskeligheter med å finne ord i en periode. Dette blir gradvis bedre etter hvert som hevelsen etter operasjonen går ned.
Hevelse rundt selve operasjonsområdet kan forekomme. Enkelte får forbigående fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene.
Du kan spise og drikke når du er våken nok til det.
Etter operasjonen har de fleste smerter omkring operasjonssåret eller hodepine i noen dager. Dette kan lindres med smertestillende medisiner. Enkelte kan i tillegg være plaget med kvalme og redusert matlyst.
Da det er stor forskjell på operasjonene, må du avtale med nevrokirurg om når du kan begynne med vanlige aktiviteter igjen. Generelt anbefaler vi at du venter med å gjenoppta sportsaktiviteter de første 8 ukene etter operasjonen.
Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i noen år etter operasjonen. Hvis du blir anfallsfri vil din lege vurdere om du kan slutte med epilepsimedisinen når du kommer på kontroll.
Resultatene etter epilepsioperasjon er generelt gode, men varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Mange blir helt anfallsfrie, og de som ikke blir anfallsfrie oppnår i de fleste tilfeller bedring etter operasjonen.
Like etter operasjonen kan du av og til merke noen endringer med tanke på språk og hukommelse:
Hvis en del av tinninglappen er fjernet, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker, og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen, og vanskene minsker vanligvis etterhvert.
Hvis operasjonen er gjort tett på et språkområde, kan noen oppleve å få vanskeligheter med å finne ord i en periode. Dette blir gradvis bedre etter hvert som hevelsen etter operasjonen går ned.
Hevelse rundt selve operasjonsområdet kan forekomme. Enkelte får forbigående fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene.
Du kan spise og drikke når du er våken nok til det.
Etter operasjonen har de fleste smerter omkring operasjonssåret eller hodepine i noen dager. Dette kan lindres med smertestillende medisiner. Enkelte kan i tillegg være plaget med kvalme og redusert matlyst.
Da det er stor forskjell på operasjonene, må du avtale med nevrokirurg om når du kan begynne med vanlige aktiviteter igjen. Generelt anbefaler vi at du venter med å gjenoppta sportsaktiviteter de første 8 ukene etter operasjonen.
Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i noen år etter operasjonen. Hvis du blir anfallsfri vil din lege vurdere om du kan slutte med epilepsimedisinen når du kommer på kontroll.
Resultatene etter epilepsioperasjon er generelt gode, men varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Mange blir helt anfallsfrie, og de som ikke blir anfallsfrie oppnår i de fleste tilfeller bedring etter operasjonen.
Vær oppmerksom
Som ved alle operasjoner, er det en viss risiko knyttet til selve narkosen og en liten risiko for blødninger eller infeksjoner. De grundige utredningene før operasjonen skal forebygge risiko for skader på funksjoner som språk, hukommelse, syn, hørsel eller bevegelse (motorikk).
Har du fått fjernet en del av tinninglappen, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen og går over, som regel etter noen uker.
Er operasjonen gjort tett på et språkområde, kan noen få ordfinningsvansker en periode. Dette blir gradvis bedre ettersom hevelsene etter operasjonen går ned.
Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
Reserver et beløp.
Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2024
48 kr per time
302 kr per døgn
995 kr per uke
78 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
EasyPark-koder:
Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.
Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
Du finner sykehusapoteket i Vestibylen like ved hovedinngangen.
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
Natursti
Lekeplass
Ungdomsrom:
Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
Musikkterapi:
Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
Sykehusklovner:
Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Deichman OUS Rikshospitalet
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting.
Alternativ overnatting
Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Transport til og fra
Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet.
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.30.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
Kirkeni glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapelletbenyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
