Svangerskap og hjertesykdom
Er du hjertesyk eller hjerteoperert, og ønsker å bli gravid, er det lurt å planlegge i forkant, og bli undersøkt av en hjertespesialist.
Når graviditet er en belastning for hjertet
En graviditet fungerer som en slags stresstest på kroppen, og spesielt på hjertet. Blodvolumet øker og hjertet må jobbe hardere, blodprosenten faller og blodet får en økt levringstendens. Dette er normale svangerskapsforandringer.
Et friskt hjerte tilpasser seg dette uten problemer, men har du en hjertesykdom, kan en graviditet bli en stor belastning. For enkelte kan det føre til forverring og utvikling av mer alvorlig hjertesykdom, og dette krever tett oppfølging.
Under de rette betingelsene og med god behandling kan de aller fleste kvinner være gravide og føde trygt.
Henvisning og vurdering
Det finnes spesialister som kan gjøre en vurdering på de fleste regionssykehus. Mange blir også henvist direkte til den nasjonale behandlingstjenesten for hjertesyke gravide på OUS, Rikshospitalet.
Utgreiing
Risikovurdering
På bakgrunn av undersøkingar og ultralyd av hjartet, blir risiko vurdert for mor og barn, og optimalt tidspunkt for eit svangerskap. Det er også viktig å avklare om det trengst medikamentbyte eller behov for behandling av hjartesjukdommen før eit eventuelt svangerskap.
Ved låg risiko, kan du som oftast føde på lokalsjukehus med oppfølging av hjartespesialist. Ved moderat risiko treng du tettare oppfølging av team med spesialistar og fødelegar med erfaring innanfor feltet. Dersom slik kompetanse finst på ditt nærmaste sjukehus, kan du bli følgt opp og føde der. Dersom nødvendig kompetanse ikkje finst, bør du tilvisast til den nasjonale behandlingstenesta ved Rikshospitalet.
Ein sjeldan gong vil dei med alvorleg hjartesjukdom åtvarast mot å bli gravide. Da vil du få råd om prevensjon.
Arveleg hjartesjukdom
Hos dei med kjend arveleg hjartesjukdom, kan det vere opp til 50 prosent risiko ved kvart svangerskap, for at barnet arvar den same sjukdommen. Når det er viktig å vite om barnet har arva tilstanden heilt frå fødsel, anbefaler vi at det nyfødde barnet blir gentesta ved bruk av blod frå navlestrengen.
Hos enkelte pasientar med alvorleg arveleg hjartesjukdom der det er stor fare for at barnet arvar tilstanden, kan befruktning med prøverøyr (IVF) med preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) vere ei mogleg behandling. Det inneber at det befrukta egget blir gentesta før det blir sett inn i livmora. Ein føresetnad for denne typen behandling, er at éin av foreldra er berarar av ein kjend mutasjon (genfeil), og at den som skal bere barnet/paret er eigna for prøverøyrsbefruktning.
Bruk av IVF med PGD og fosterdiagnostikk er regulert i bioteknologilova, og er frivillig. Om du får tilbod om fosterdiagnostikk, skal du også få grundig informasjon og rettleiing om undersøkingane og kva svar dei kan gi.
Medisinbruk
Har du ein hjartesjukdom og ønsker å bli gravid, er det viktig å planlegge. Legen din vil vurdere kva risiko eit svangerskap vil utgjere for deg og barnet ditt. Gå gjennom kva medisinar du bruker og byt eventuelt til alternativ som passar for deg i samband med graviditeten. Det er viktig ikkje å slutte med medisinar utan å ha avklart med legen din. Bruk av legemiddel kan vere heilt nødvendig for helsa til både deg og det ufødde barnet.
Fordelar med medisinsk behandling må vegast opp mot eventuell risiko for barnet. Hugs at oppfordringar du får frå den behandlande legen din kan avvike frå den informasjonen du finn på pakningsvedlegget til medisinen din.
Nokon medisinar kan påverke fosterveksten hos fosteret. Står du på slike medikament, blir det laga ein oppfølgingsplan der ein ved hjelp av ultralyd følger med og ser at barnet i magen veks som det skal.
Folsyre
Tilskot av folsyre i første del av svangerskapet kan verne mot misdanningar hos barnet. Førekomsten av leppe-/ganespalte og skadar på ryggmergen blir reduserte med cirka 50 prosent.
Jern
Gravide med lite jern, bør få jerntilskot.
Trygg mammamedisin
Trygg mammamedisin er ei gratis, offentleg teneste der legar og farmasøytar svarer på spørsmål om bruk av alle typar medisinar ved graviditet og amming.Du kan ringe dei på 22 92 11 00 eller sende inn spørsmålet ditt via nettsida tryggmammamedisin.no.
Behandling
Oppfølging ved den nasjonale behandlingstenesta
Den nasjonale behandlingstenesta på OUS er tverrfagleg og består av eit team med kardiologar, fødselslegar, anestesilegar, kardiologiske sjukepleiarar og jordmødrer. Der det er behov, kan også andre koplast inn.
Oppfølging og talet på konsultasjonar gjennom ein graviditet avheng av alvorsgrada til hjartefeilen og kva medisinar du bruker. Nokon gravide blir følgde tett, andre er innom eit par gonger for vurdering med tanke på vidare oppfølging og planlegging av fødsel. Bur du langt unna, samarbeider vi med sjukehuset, fastlege og jordmor der du bur.
På sjukehuset gjer vi ei grundig undersøking av hjartet, med samtale og gjennomgang av medikament. For å kontrollere at hjartet toler dei hemodynamiske forandringane i ein graviditet, gjer vi ei ultralydundersøking av hjartet. Av og til er det nødvendig med ei MR-undersøking av hjartet. Dette kan trygt gjerast sjølv om du er gravid.
Hjartesjuke gravide har større risiko for låg fostervekst, for tidleg fødsel og enkelte andre svangerskapskomplikasjonar. Derfor tar vi ultralyd av fosteret fleire gonger i løpet av graviditeten. Er det mistanke om at barnet ikkje veks tilstrekkeleg under graviditeten, blir dette følgt tett med tanke på vekst.
Jordmor gir råd og rettleiing om graviditet, fødsel, amming og barseltid. Dei med hjartesjukdom kan oftare oppleve bekymring og stress, og har ofte spørsmål knytte til eiga helse og helsa til barnet.
Fødsel
Dei fleste gravide har mange spørsmål og tankar rundt fødsel. Det tverrfaglege teamet vil gi råd om oppfølging og fødsel.
Det er svært sjeldan at dei med hjartesjukdom ikkje blir anbefalte vaginal fødsel. Plan for fødselen blir diskutert med deg og partnaren din. Da snakkar vi om korleis sjølve fødselsprosessen vil påverke kroppen og hjartet ditt, kva du opplever som ressursane dine, og kva bekymringar du har knytt til fødselsprosessen.
Ved fødselsstart kontaktar du fødeavdelinga og melder framkomsten din. Har du lang reiseveg, anbefaler vi at du sjekkar inn på pasienthotellet 7–10 dagar før termin. Vi hjelper dykk med det praktiske i tilknyting til bestilling.
Personalet på fødeavdelinga er godt trena med å følge gravide med hjartesjukdom gjennom fødsel. Når fødselen er godt i gang får du tilbod om smertelindring. Nokon vel å gjennomføre fødselen utan smertelindring. Mange har glede av epidural under fødselen. Dei gongene epidural ikkje er anbefalt, kan du få tilbod om anna smertelindring.
Det er ikkje uvanleg at hjarterytmen din blir overvakt kontinuerleg under fødselen. Vi kjem også til å overvake barnet ditt, enten utan på magen, eller med ein elektrode direkte på barnet.
Når du har fødd, blir lagd barnet til brystet ditt, og du får hjelp til amming. Dei første timane blir du observert i fødeavdelinga med tanke på bløding og du får hjelp til stell og mat.
Ved alvorleg hjartesjukdom blir du flytta til intensivavdelinga for observasjon dei første døgna. Endringane i kroppen etter 9 månaders graviditet, kan ved nokre typar hjartefeil vere krevjande, og ein treng ei meir grundig overvaking. Partnar og barn får eit rom på barselavdelinga, og får den hjelpa dei treng. Avhengig av allmenntilstanden din, vil vi bidra til tilknytingsprosessen mellom deg og barnet ditt. Du vil få barnet ditt på besøk og vi vil legge til rette så du kan komme i gang med amminga.
Opphaldet i barselavdelinga kan variere frå 1–2 døgn til inntil éi veke.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Amming
Alle mødrer blir oppfordra til å amme. Står du på faste medisinar, hjelper vi deg med å finne medikament du kan bruke mens du ammar. Berre i sjeldne tilfelle frårår vi amming på grunn av livsviktige medisinar eller på grunn av tilstanden din.
Etter svangerskapet
Det er viktig med oppfølging også etter fødselen. Det er viktig å planlegge alle svangerskap ved hjartesjukdom. Derfor er det fint å diskutere prevensjon etter fødselen. Vi er gjerne behjelpelege med råd og rettleiing.
Det er viktig å sjå at kropp og hjarte hentar seg inn etter svangerskapet. Det er vanleg å gjere ein sjekk i etterkant. Det kan ofte gjerast hos eigen kardiolog, men nokon vil også få tilbod om oppfølging etter fødselen av behandlingstenesta.
For dei hjartesjukdom kan det ta lang tid å komme seg etter eit svangerskap. Livet som småbarnsforeldre i kombinasjon med sjukdom kan by på utfordringar. Det er vanskeleg å få til pausar og kvile. Del på oppgåvene, lag ein arbeidsplan og ha ei realistisk innstilling til kva du har krefter til. Ta imot hjelp frå gode venner og familie.
Kontakt
-
Kontakt Kardiologisk avdeling
Oppmøtested
Avdelingen holder til på flere steder. Sjekk eventuelt innkallingsbrevet for informasjon om hvor du skal møte. For kart velg besøksadresse.
Rikshospitalet
Kardiologisk avdeling
Sognsvannsveien 20
Ullevål sykehus
Seksjon for kardiologisk intervensjon
Kirkeveien 166
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
-