Svangerskap og hjertesykdom
Er du hjertesyk eller hjerteoperert, og ønsker å bli gravid, er det lurt å planlegge i forkant, og bli undersøkt av en hjertespesialist.
Når graviditet er en belastning for hjertet
En graviditet fungerer som en slags stresstest på kroppen, og spesielt på hjertet. Blodvolumet øker og hjertet må jobbe hardere, blodprosenten faller og blodet får en økt levringstendens. Dette er normale svangerskapsforandringer.
Et friskt hjerte tilpasser seg dette uten problemer, men har du en hjertesykdom, kan en graviditet bli en stor belastning. For enkelte kan det føre til forverring og utvikling av mer alvorlig hjertesykdom, og dette krever tett oppfølging.
Under de rette betingelsene og med god behandling kan de aller fleste kvinner være gravide og føde trygt.
Henvisning og vurdering
Det finnes spesialister som kan gjøre en vurdering på de fleste regionssykehus. Mange blir også henvist direkte til den nasjonale behandlingstjenesten for hjertesyke gravide på OUS, Rikshospitalet.
Utredning
Risikovurdering
På bakgrunn av undersøkelser og ultralyd av hjertet, vurderes risiko for mor og barn, og optimalt tidspunkt for et svangerskap. Det er også viktig å avklare om det er nødvendig med medikamentbytte eller behov for behandling av hjertesykdommen før et eventuelt svangerskap.
Ved lav risiko, kan du som oftest føde på lokalsykehus med oppfølging av hjertespesialist. Ved moderat risiko trenger du tettere oppfølging av team med spesialister og fødeleger med erfaring innenfor feltet. Dersom slik kompetanse finnes på ditt nærmeste sykehus, kan du bli fulgt opp og føde der. Dersom nødvendig kompetanse ikke finnes, bør du henvises til den nasjonale behandlingstjenesten ved Rikshospitalet.
En sjelden gang vil de med alvorlig hjertesykdom frarådes å bli gravide. Da vil du få råd om prevensjon.
Arvelig hjertesykdom
Hos de med kjent arvelig hjertesykdom, kan det være opp til 50 prosent risiko ved hvert svangerskap, for at barnet arver den samme sykdommen. Når det er viktig å vite om barnet har arvet tilstanden helt fra fødsel, anbefaler vi at det nyfødte barnet gentestes ved bruk av navlestrengsblod.
Hos enkelte pasienter med alvorlig arvelig hjertesykdom der det er stor fare for at barnet arver tilstanden, kan prøverørsbefruktning (IVF) med preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) være en behandlingsmulighet. Det innebærer at det befruktede egget gentestes før det settes inn i livmoren. En forutsetning for denne type behandling, er at en av foreldrene er bærere av en kjent mutasjon (genfeil), og at den som skal bære barnet/paret er egnet for prøverørsbefruktning.
Bruk av IVF med PGD og fosterdiagnostikk er regulert i bioteknologiloven, og er frivillig. Hvis du får tilbud om fosterdiagnostikk, skal du også få grundig informasjon og veiledning om undersøkelsene og hvilke svar de kan gi.
Medisinbruk
Har du en hjertesykdom og ønsker å bli gravid, er det viktig å planlegge. Legen din vil vurdere hvilken risiko et svangerskap vil utgjøre for deg og barnet ditt. Gå gjennom hvilke medisiner du bruker og bytt eventuelt til alternativer som passer for deg i forbindelse med graviditeten. Det er viktig ikke å slutte med medisiner uten å ha avklart med legen din. Bruk av legemidler kan være helt nødvendig for helsen til både deg og det ufødte barnet.
Fordeler med medisinsk behandling må veies opp mot eventuell risiko for barnet. Husk at anbefalinger du får fra din behandlende lege kan avvike fra den informasjonen du finner på pakningsvedlegget til din medisin.
Noen medisiner kan påvirke fosterveksten hos fosteret. Står du på slike medikamenter, lages en oppfølgingsplan hvor man ved hjelp av ultralyd følger med og ser at barnet i magen vokser som det skal.
Folsyre
Tilskudd av folsyre i første del av svangerskapet kan beskytte mot misdannelser hos barnet. Forekomsten av leppe-/ganespalte og skader på ryggmargen reduseres med cirka 50 prosent.
Jern
Gravide med lite jern, bør få jerntilskudd.
Trygg mammamedisin
Trygg mammamedisin er en gratis, offentlig tjeneste der leger og farmasøyter svarer på spørsmål om bruk av alle typer medisiner ved graviditet og amming.Du kan ringe dem på 22 92 11 00 eller sende inn spørsmålet ditt via nettsiden tryggmammamedisin.no
Behandling
Oppfølging ved den nasjonale behandlingstenesta
Den nasjonale behandlingstenesta på OUS er tverrfagleg og består av eit team med kardiologar, fødselslegar, anestesilegar, kardiologiske sjukepleiarar og jordmødrer. Der det er behov, kan også andre koplast inn.
Oppfølging og talet på konsultasjonar gjennom ein graviditet avheng av alvorsgrada til hjartefeilen og kva medisinar du bruker. Nokon gravide blir følgde tett, andre er innom eit par gonger for vurdering med tanke på vidare oppfølging og planlegging av fødsel. Bur du langt unna, samarbeider vi med sjukehuset, fastlege og jordmor der du bur.
På sjukehuset gjer vi ei grundig undersøking av hjartet, med samtale og gjennomgang av medikament. For å kontrollere at hjartet toler dei hemodynamiske forandringane i ein graviditet, gjer vi ei ultralydundersøking av hjartet. Av og til er det nødvendig med ei MR-undersøking av hjartet. Dette kan trygt gjerast sjølv om du er gravid.
Hjartesjuke gravide har større risiko for låg fostervekst, for tidleg fødsel og enkelte andre svangerskapskomplikasjonar. Derfor tar vi ultralyd av fosteret fleire gonger i løpet av graviditeten. Er det mistanke om at barnet ikkje veks tilstrekkeleg under graviditeten, blir dette følgt tett med tanke på vekst.
Jordmor gir råd og rettleiing om graviditet, fødsel, amming og barseltid. Dei med hjartesjukdom kan oftare oppleve bekymring og stress, og har ofte spørsmål knytte til eiga helse og helsa til barnet.
Fødsel
Dei fleste gravide har mange spørsmål og tankar rundt fødsel. Det tverrfaglege teamet vil gi råd om oppfølging og fødsel.
Det er svært sjeldan at dei med hjartesjukdom ikkje blir anbefalte vaginal fødsel. Plan for fødselen blir diskutert med deg og partnaren din. Da snakkar vi om korleis sjølve fødselsprosessen vil påverke kroppen og hjartet ditt, kva du opplever som ressursane dine, og kva bekymringar du har knytt til fødselsprosessen.
Ved fødselsstart kontaktar du fødeavdelinga og melder framkomsten din. Har du lang reiseveg, anbefaler vi at du sjekkar inn på pasienthotellet 7–10 dagar før termin. Vi hjelper dykk med det praktiske i tilknyting til bestilling.
Personalet på fødeavdelinga er godt trena med å følge gravide med hjartesjukdom gjennom fødsel. Når fødselen er godt i gang får du tilbod om smertelindring. Nokon vel å gjennomføre fødselen utan smertelindring. Mange har glede av epidural under fødselen. Dei gongene epidural ikkje er anbefalt, kan du få tilbod om anna smertelindring.
Det er ikkje uvanleg at hjarterytmen din blir overvakt kontinuerleg under fødselen. Vi kjem også til å overvake barnet ditt, enten utan på magen, eller med ein elektrode direkte på barnet.
Når du har fødd, blir lagd barnet til brystet ditt, og du får hjelp til amming. Dei første timane blir du observert i fødeavdelinga med tanke på bløding og du får hjelp til stell og mat.
Ved alvorleg hjartesjukdom blir du flytta til intensivavdelinga for observasjon dei første døgna. Endringane i kroppen etter 9 månaders graviditet, kan ved nokre typar hjartefeil vere krevjande, og ein treng ei meir grundig overvaking. Partnar og barn får eit rom på barselavdelinga, og får den hjelpa dei treng. Avhengig av allmenntilstanden din, vil vi bidra til tilknytingsprosessen mellom deg og barnet ditt. Du vil få barnet ditt på besøk og vi vil legge til rette så du kan komme i gang med amminga.
Opphaldet i barselavdelinga kan variere frå 1–2 døgn til inntil éi veke.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Amming
Alle mødre oppfordres til å amme. Står du på faste medisiner, hjelper vi deg med å finne medikamenter du kan bruke mens du ammer. Kun i sjeldne tilfeller fraråder vi amming på grunn av livsviktige medisiner eller på grunn av din tilstand.
Etter svangerskapet
Det er viktig med oppfølging også etter fødselen. Det er viktig å planlegge alle svangerskap ved hjertesykdom. Derfor er det fint å diskutere prevensjon etter fødselen. Vi er gjerne behjelpelige med råd og veiledning.
Det er viktig å se at kropp og hjerte henter seg inn etter svangerskapet. Det er vanlig å gjøre en sjekk i etterkant. Det kan ofte gjøres hos egen kardiolog, men noen vil også få tilbud om oppfølging etter fødselen av behandlingstjenesten.
For dem med hjertesykdom kan det ta lang tid å komme seg etter et svangerskap. Livet som småbarnsforeldre i kombinasjon med sykdom kan by på utfordringer. Det er vanskelig å få til pauser og hvile. Del på oppgavene, lag en arbeidsplan og ha en realistisk innstilling til hva du har krefter til. Ta imot hjelp fra gode venner og familie.
Kontakt
-
Kontakt Kardiologisk avdeling
Oppmøtested
Avdelingen holder til på flere steder. Sjekk eventuelt innkallingsbrevet for informasjon om hvor du skal møte. For kart velg besøksadresse.
Rikshospitalet
Kardiologisk avdeling
Sognsvannsveien 20
Ullevål sykehus
Seksjon for kardiologisk intervensjon
Kirkeveien 166
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
-