Ekspertsykehuset
Pårørende til mennesker med personlighetsforstyrrelser opplever store utfordringer, samtidig som de er en potensiell ressurs, med behov for informasjon og veiledning. Det er bakgrunnen for at Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri nå utvikler et eget kurs for pårørende.
Foto: Shutterstock
I vår del av verden har omtrent ti prosent en personlighetsforstyrrelse.
Det tilsier et høyt antall mennesker som er pårørende til noen med diagnosen. Men til tross for at de kan være en ressurs i behandlingen, involveres de sjelden.
Foto: OUS
Mange pårørende opplever tvert imot at de blir stående maktesløse på sidelinjen, usikre på hvordan de best kan håndtere situasjonen på en god måte. Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) har i mange år mottatt henvendelser fra fortvilte pårørende, med behov for informasjon, veiledning og støtte.
Dette er bakgrunnen for at vi ønsker å se på nye muligheter til å hjelpe de pårørende inn i en mer aktiv rolle for personen som har en personlighetsforstyrrelse.
Hvem som er pårørende, avhenger av relasjon og kontekst til den berørte. Det kan være foreldrene til en ungdom som bor hjemme eller en voksen som har flyttet hjemmefra.
Det kan være en partner, ektefelle, søsken og venner, eller det kan være egne barn. Det som er felles for pårørende er at de vil være berørte og noen ganger føle seg som en del av problemene til den det gjelder.
De kan oppleve skyldfølelse og lure på om de har bidratt til utviklingen av det som er vanskelig. Mange strever med store bekymringer, de synes at alt de gjør blir feil og situasjoner kan ende med konflikt fordi begge parter føler seg misforstått. Pårørende kan derfor spørre om hvordan de kan forstå det som skjer, og hva de kan gjøre for å hjelpe den berørte.
Mange har behov for mer kunnskap om tilstanden. Med dette vil de også kunne få økt forståelse og bidra til å hjelpe den det gjelder. Dersom den berørte samtykker, kan pårørende da fungere som viktige samarbeidspartnere omkring behandlingsmål og motivere den det gjelder til å fullføre behandlingen. Også i perioder der behandlingsmotivasjonen er lav.
Foto: Shutterstock
Derfor er det viktig at vi i helsevesenet kan møte pårørendes behov for informasjon, veiledning og støtte, for slik å bidra til et best mulig samarbeid med den berørte og dennes behandling.
Fra høsten 2023 tilbyr NAPP tre internettbaserte kurs, der hensikten er å bidra til en økt forståelse og innblikk i livet med personlighetsforstyrrelse og hvordan en som pårørende kan være til hjelp for den det gjelder. Kursene vil fokusere på tre grupper, med undervisning og samtaler for pårørende av:
Hvert kurs innledes med en felles del som handler om hva en personlighetsforstyrrelse er. Deretter en del som fokuserer på det spesifikke området, enten det er ungdom eller voksne med emosjonelt ustabil og unnvikende personlighetsforstyrrelse.
Til slutt presenteres en samtale med fagpersoner som har lang erfaring fra informasjonsarbeid og gruppebaserte samtaler for pårørende av mennesker med personlighetsforstyrrelser. Her spør vi om deres erfaringer, hvem som pleier å møte på slike kurs, hvilke spørsmål de får og hva pårørende gjerne er opptatt av.
Kursene arrangeres av NAPP i samarbeid med fagmiljøer fra Vestfold distriktpsykiatrisk senter, Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk i Namsos og Personlighetspoliklinikken ved Oslo universitetssykehus. Vårt mål er å bidra til åpenhet og bedre forståelse av hvordan det er å leve med personlighetsforstyrrelse.
Vi håper det kan åpne for nye samtaler, der det blir enklere å snakke sammen.
Slik at den berørte kan fortelle den pårørende hvordan de har det, og andre veien, der det er rom for å fortelle hvordan det kan oppleves å være pårørende.
Dette er et tilbud for alle som selv føler de er pårørende til mennesker med personlighetsforstyrrelser, og vi håper flest mulig får nytte av disse kursene.
