Nytt tanksystem skal redusere radioaktivt utslipp fra Radiumhospitalet

Det er vanligvis pasienter med skjoldbruskkjertelkreft som behandles med radioaktivt jod-131.  Pasientene blir værende på sykehuset i opptil tre dager etter behandlingen for å forhindre at andre personer utsettes for unødvendig stråling fra dem. I løpet av denne tiden vil pasientene skille ut litt radioaktivitet, hovedsakelig gjennom urin, som deretter slippes ut via avløpssystemet.

Skal samle opp avløpsvann

På grunn av slik pasientbehandling står Radiumhospitalet for landets største utslipp av jod-131, med rundt 25 prosent. Når det nye klinikkbygget ved Radiumhospitalet tas i bruk i 2024, vil det være på plass et fordrøyningstank-system og tre isolasjonsrom for denne pasientgruppen for å kunne redusere dette utslippet.

Les mer om byggeprosjektet på Radiumhospitalet her

– Denne fordrøyningstanken er den første av sitt slag i Norge. Den skal samle opp avløpsvann fra toalettene i de tre isolasjonsrommene. Målet er å holde igjen denne urinen lengst mulig i tankene for å redusere eksponering av arbeidere i avløpssystemet og når avløpsvannet slippes videre ut i Oslofjorden, sier Tanja Østgård Holter, som er strålevernkoordinator i OUS.

Vannet fra de spesifikke toalettene holdes igjen så lenge det er mulig. Når tanken er full, vil avløpsvannet slippes videre ut. Det foregår fortsatt en prosess rundt kjøp av tankene, så det er ennå ikke avklart hvilke tanker som skal kjøpes med tanke på volum og andre løsninger som de ulike produsentene tilbyr. Toalettvannet skal sannsynligvis skyves videre mellom flere tanker på veien mot avløpet.

Kartleggingsprosjekt med DSA

– Det er slik at mengden med radioaktivitet reduseres over tid. For eksempel, etter rundt åtte dager vil mengden med radioaktiv jod-131 være redusert til halvparten av den opprinnelige mengden, og etter ca. to måneder vil det være under 1 prosent igjen, sier Caroline Stokke, som er seksjonsleder for nukleærmedisinfysikk i OUS. 

Allerede i dag er det radioaktive utslippet fra Radiumhospitalet godt innenfor tillatte grenser, men OUS ønsker likevel å redusere utslippet der det er mulig. Det er ingen som har erfaring med en slik fordrøyningstank i Norge. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har derfor tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt med OUS om å kartlegge effekten av tanken som utslippsreduserende tiltak i OUS. Kartleggingen vil gi mer kunnskap om radioaktivt utslipp fra helsesektoren og forurensning i Oslofjorden.

Les mer om samarbeidsprosjektet med DSA her

– Dette prosjektet er fortsatt under planlegging. Vi kjenner ikke så mange detaljer rundt dette foreløpig. Slik jeg forstår det skal DSA gjøre en større miljøkartlegging og fordrøyningstanken blir en del av denne kartleggingen, sier Østgård Holter.

Hun og Stokke er litt spente på hva DSAs kartlegging kommer til å vise.
– Det blir spennende å se om kartleggingen viser en merkbar endring av jod-131 i Oslofjorden, sier de.