Smittevern i framtidens sykehus

Tekst: Bjørn Aage Feet, programleder, Nye Rikshospitalet, Nye OUS, Oslo universitetssykehus. Foto: Oslo universitetssykehus.

Ingen av oss ønsker å bli utsatt for smitte – verken på sykehus eller andre steder. 

Likevel vet vi at 1 av 20 pasienter i helseinstitusjoner til enhver tid har en infeksjon de har fått på institusjonen. Mange av disse behandles med antibiotika; faktisk er det anslått at 20 % av all antibiotika gitt i sykehus brukes til å behandle denne type infeksjoner. Dette kan vi gjøre noe med. Men da må vi ha fokus på å redusere spredning av smitte i sykehuset.

Hva betyr egentlig et godt smittevern?

Et godt smittevern i sykehus skal forebygge smittespredning og hindre at sykehusinfeksjoner oppstår. Ansatte skal ikke eksponeres unødvendig for smitterisiko fra pasienter, utstyr og omgivelser.

I disse dager blir vi alle minnet om hvor viktig god håndhygiene, munnbind og tilstrekkelig avstand til smitteførende personer er. I sykehuset skal bygg og teknikk - sammen med en tilpasset organisering -legge til rette for at sykehuset kan gjennomføre de riktige smitteverntiltakene. For å minimere risiko for smitte, er vi avhengig av at smittevernet fungerer optimalt på alle nivåer.

Pandemi og nye sykehusbygg

I en arbeidsgruppe deltok flere fagpersoner som har førstehånds kjennskap til de utfordringer sykehuset har stått i under pandemien. Rikshospitalet sto ferdig i 2000, og sykehuset er naturlig nok bedre tilrettelagt for å håndtere en pandemisituasjon enn Ullevål.

Rikshospitalet har ventilasjonssystemer som er langt bedre tilrettelagt for kohortisolering i store deler av sykehuset. Med kohortisolater menes flere pasientrom i samme område der pasienter med samme, verifiserte smittsomme sykdom kan isoleres samtidig, og der sluser (inngang/utgang) ligger i utkanten av enheten i stedet for ved hvert enkeltrom. Dette letter arbeidssituasjonen for personalet ved hendelser som den pågående pandemien. Ved Ullevål har man som ved Rikshospitalet valgt å legge de sykeste pasientene sentralt i sykehuset – nært spesialiserte intensivenheter.

Beredskapshåndtering må sterkt inn i planleggingen av nye sykehusbygg. Det behøver ikke alltid bety så mye ekstra areal, men det må legges en god plan for hvordan viktige funksjoner i sykehuset kan få utvidet sine areal i en beredskapssituasjon. Både inntil akuttmottak og intensiv bør det legges areal med funksjoner som lett kan flyttes ut fra i en beredskapssituasjon.

Kommende vinter ser det ut til at pasienter og pårørende må tas i mot i telt utenfor sykehuset før de blir sluppet inn. Ved å legge arealer som lett kan fraflyttes inntil hovedinngangen (bibliotek, treningsrom o.l.), kunne disse ha vært brukt som mottaksrom.

I nye sykehusbygg planlegger vi for nettopp dette.

Foreslåtte tiltak

Arbeidsgruppen har foreslått en lang rekke tiltak for å forberede framtidens sykehus til en økende smittespredning i samfunnet. Vi arbeider nå med å få mange av disse tiltakene lagt inn i planene for nye sykehusbygg. Enkelte av de foreslåtte tiltakene er:

Avgrensede enheter/sengeposter i sengeområder

Sengepostene bør ha en størrelse på ca. 20, men ikke mer enn 30 senger. Et viktig prinsipp for godt smittevern i sykehus er å behandle pasientene innenfor avgrensede enheter der enhetene er «selvberget» på det vis at de har egne støtterom som ikke deles med andre. Enhetene skal ha eget kjøkken og eget spiserom/oppholdsrom, eget desinfeksjonsrom, egne lager, personalrom, arbeidsstasjoner etc. Pasientene og personalet skal ikke bevege seg mellom enhetene.

Alle sengerom som enerom

Alle sengerom skal være enerom med eget bad med dusj, vask og toalett. I tillegg skal det være vask på rommet.

Dobling av antall kontaksmitteisolater

Sykehuset skal legge til rette for å minimere risiko for både smitte som kommer fra pasienten selv, og for smitte som kommer fra andre personer eller omgivelsene. Det har vært et sterkt fokus på hvordan håndtering av smittebærende pasienter bør utføres på best mulig måte. Forslagene som er kommet fra arbeidsgruppen vil få betydning for utforming av arealene i sykehusene og intern plassering av de ulike funksjonene.

Gruppen foreslår en langt større andel kontaktsmitteisolater i nye bygg enn det vi har i sykehuset i dag, faktisk en dobling. Ved Rikshospitalet er om lag 10 % av sengerommene kontaktsmitteisolat, mens det ved Ullevål er langt færre. I nye sykehusbygg foreslås at kontaktsmitteisolatene må utgjøre 20 % av alle sengerom. Alle kontaktsmitteisolat har forgang med håndvask.

Desinfeksjonsrom fordeles over to adskilte rom

Sykehuset har erfaring med at det lett gjøres feil på ettroms desinfeksjonsrom med ren og uren side. Urent utstyr blir stående åpent sammen med rent utstyr, og utstyret blir lett plassert på feil sted.

Ved å dele dette i to adskilte rom, vil det bli lettere å oppnå et godt smittevern.

Arbeidsgruppen foreslår at desinfeksjonsfunksjonen bør deles mellom to rom: Ett rom for urent utstyr og ett rom for rent utstyr. Rommene legges vegg-i-vegg med en gjennomgående 2-dørs vaske/spyledekontaminator.

Sentrale rengjøringsenheter for fleksible endoskop 

Rengjøring av fleksible skop foregår i dag lokalt spredt til mange desinfeksjonsrom (24 steder i OUS), og kvaliteten er ikke tilfredsstillende. Dette er en kostbar løsning som gir dårlig utnyttelse av kostbare maskiner og høye kostnader til validering, drift og vedlikehold.

Dekontaminering av fleksible endoskop bør enten samlokaliseres med sterilsentral, eventuelt andre sentrale enheter der det utføres dekontaminering av mobilt, ikke-kritisk medisinsk utstyr (for eksempel rullestoler, krykker).

I dette arbeidet så vi klart nytten av å ha med en brukerrepresentant som reiste spørsmål mange fagpersoner kanskje ikke tenkte på innenfor «sin boks». Det er gull verdt.

Gode løsninger for fremtiden

Smittevern engasjerer mange. I den siste tiden har vi fått oss en solid påminnelse over hvor lett et helt samfunn kan slås ut av en pandemi. Sykehusene har en svært viktig funksjon i å håndtere dette. Nå har vi alle en mulighet til å være med å planlegge et godt sykehus for fremtiden.

Forprosjektet startes i disse dager, og vår påvirkning i egne medvirkningsgrupper er planlagt påbegynt primo mars 2021. Hjelp deltakerne i medvirkningsgruppene til å velge gode løsninger for fremtiden!

Les "Rapport - smittevern i nye sykehusbygg".

Les også flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!