schistosomiasis;
80 millioner kroner til diagnoseverktøy
Å bade i ferskvann kan være forfriskende, spesielt når det er varmt. Og i Afrika, sør for Sahara er det varmt. Men farer lurer i vannet. Der finnes det parasitter som kan gi en tropisk infeksjonssykdommen Schistosomiasis, bilharzia, (sneglefeber).
Nina E. Gausdal Try
Publisert 31.10.2022
Sist oppdatert 07.11.2022
Millioner av kvinner i Afrika blir rammet av sykdommen, men også norske kvinner på ferie i Afrika blir rammet. Med så mange innvandrerkvinner og reiseglade nordmenn som liker å bade, er kvinnelig schistosomiasis et økende problem i vårt land, selv om smitten skjer i Afrika.
Rett diagnose og behandling
De små parasittene fester seg på innsiden av blodårer, blant annet i tarmveggen og veggen på urinblæren. Denne sykdommen gir mange kvinner blodig eller illeluktende utflod og smerter. I de verste tilfellene er skaden så stor at kvinnene blir sterile. Det er en av de mest vanlige underlivssykdommer blant kvinner i Afrika sør for Sahara.
- Her kan dere se parasitten, forklarer hun, den ene delen ser ut som ei pølse og den andre delen som et pølsebrød, de finner hverandre og legger 100 – 1000 egg per dag inne i kroppen.
Bildet er av en modell av en parasitt
Hun skal nå utdanne hundervis av forskere for det er 56 millioner kvinner som går rundt med denne sykdommen.
- Jeg vil gjerne at alle gynekologer i Afrika har denne diagnosen i mente når kvinner kommer med problemer med underlivet, sier Kjetland.
Kjetland har forsket på sykdommen lenge. Hun har blant annet blitt støttet av Bill og Melissa Gates og har talt om dette temaet i FN. Hun er entusiastisk for faget sitt og har jobbet på infeksjonsmedisin på OUS i mange år.
- Når vi sitter på denne kunnskapen, er det svært urovekkende at nesten ingen får riktig diagnose og behandling, verken i Norge eller afrikanske land, sier leder for forskningsgruppa og lege på Oslo universitetssykehus, sier Eyrun Kjetland.
Forandringene og symptomer kan ligne på kjønnssykdommer og celleforandringer, men kun en håndfull kvinner i Norge er diagnostisert og ingen vet hvor mange som har dette.
Nå har de fått 80 millioner kroner fra EUs forskningsprogram til å forske videre i samarbeid med Livmorhalsprogrammet i Norge. Ved å kombinere kunnskapen de har med andres oppfinnelser og kunnskap, ønsker de å utarbeide et håndholdt diagnoseverktøy. Dette utstyret scanner skadene og kan gi behandlende lege eller gynekolog rett diagnose kort tid etter undersøkelsen.
Diagnoseverktøyet skal være enkelt å bruke selv på små legekontor på landsbygda i afrikanske land. Målet er at diagnoseverktøyet også blir å finne i Norge.
Det er den en største summen noensinne gitt til dette tema. Sammen med forskere fra åtte institusjoner i seks land skal Kjetland lede et forskningsprosjekt i Sør-Afrika, Eswatini og Mosambik.
Prosjektet administreres av Avdeling for global helse, OUS, og det er første gang klinikk og forskning er knyttet sammen på denne måte i avdelingen.