Forskere ønsker å forebygge spiseforstyrrelser hos unge med type 1 diabetes

​Unge kvinner med diabetes 1 er mer utsatt for å få spiseforstyrrelser enn andre, viser studier. Nå har forskere ved OUS fått 20 millioner i støtte til et prosjekt for å bidra til å forebygge sykdommen.

 

– Mat får kanskje en annen betydning hos en person med type 1 diabetes enn hos personer uten diabetes. Mat blir medisin, og en sentral del av diabetes egenbehandlingen, sier forskningsleder Line Wisting ved Regional seksjon spiseforstyrrelser ved OUS (RASP).

 

– Mat og insulindosering henger nøye sammen og man får aldri fri fra denne reguleringsjobben, som er et krevende arbeid for personer med type 1 diabetes. 

 

Wisting forklarer at det dessverre er slik at mange personer med Type 1 diabetes som strever med kroppsbildet og mat, ikke blir fanget opp og derfor ikke får hjelp.

 

– De havner litt mellom to stoler, forklarer hun. 

Nå ønsker Wisting sammen med sine kollegaer å invitere nye norske deltakere inn i prosjektet hvor «Body Project»-programmet breddes ut i større skala: 

 

– Hovedfokuset er å jobbe best mulig sammen for å fremme et godt selvbilde, som igjen fører til bedre selvfølelse, og en bedre hverdag. «Body Project» har som mål å undersøke hvordan vi best kan fremme et godt kroppsbilde som igjen bidrar til å forebygge senere utvikling av spiseforstyrrelser, sier hun videre. 

 

– De trenger ikke nødvendigvis å ha et problematisk forhold til kropp og mat, et godt kroppsbilde er viktig for alle uansett utgangspunkt, sier Wisting.

Gruppebasert workshop

 

Wisting håper programmet vil vise gode resultater, og at det vil bidra til å redusere risikoen for at personer med diabetes 1 utvikler spiseforstyrrelser.

 

– Hvis dette går som vi håper så vil vi tilby manualen gratis til diabetesklinikere og opplæring i bruk av programmet, slik at de kan tilby dette til sine pasienter. 

 

– Body Project er et lavterskel program som krever lite ressurser å gjennomføre. Vi ser fra tidligere studier at grupper ledet av likepersoner har vært minst like effektivt som de ledet av klinikere. Det betyr også at vi kan lære opp flere gruppeledere, og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere på sikt. 

 

​Emilie Kleven har type 1 diabetes og har tidligere vært med i «Body Project»:

– Jeg har selv hatt diabetes type 1 i 18 år, og har egentlig hele veien savnet et slikt tilbud. Jeg har selv hatt, og har tidvis fortsatt, vanskelige tanker om kropp og mat. Jeg ser en klar sammenheng mellom dette og at jeg har diabetes type 1. 

 

Jeg synes det har det vært vanskelig å finne tilstrekkelig god hjelp og informasjon til å håndtere disse til tider vonde og destruktive tankene. Jeg har ikke alltid følt at helsepersonell har forstått hvordan det er eller tatt meg på alvor. Body Project har gitt meg en unik mulighet til å snakke med unge kvinner som selv har diabetes type 1 og som har kjent på kroppen hvordan denne sykdommen kan påvirke forholdet til egen kropp. Jeg opplevde det hele veien som et forum hvor det var trygt å dele, og jeg la også fort merke til at vi deler mange av de samme tankene, følelsene og erfaringene. Jeg kjente meg igjen i det de andre fortalte, og dette var godt og vondt på samme tid.

Foto: Privat

​Beate Amdahl-Skorpen er både mor til barn med diabetes og leder i organisasjonen Diabetes, barn og unge i Oslo. Hun understreker hvor viktig det er å forebygge spiseforstyrrelser hos dagens ungdom for å få en balansert kroppsidentitet: 

 

– Som foreldre til barn og ungdom med diabetes 1, er det viktig at diabetes ikke gir en stigmatisering og jeg opplever at prosjektet kan bidra til å redusere denne risikoen. Ungdom med diabetes vil dessverre kunne få en forsterket belastning grunnet fokus på blodsukker med påfølgende justering gjennom mat/sukkerholdige produkter. Her må man være på vakt og forebygge både feilbruk og misbruk av sin diabetes. 

 

Amdahl-Skorpen håper dette prosjektet kan bidra til et mere allment syn og innsikt i et godt kroppsbilde:

 

– Dagens ungdom er eksponert med et stort press, som vi håper prosjektet kan redusere. Jeg synes det er viktig at ungdom med diabetes er med i prosjektet og tar et felles ansvar for å skape større trygghet og en forståelse av kroppsbilder.