Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Oslo universitetssykehus

Kan avføring erstatte antibiotika?

Kraftig antibiotika knekker mer enn alvorlige bakterielle infeksjoner. Enkelte tarmbakterier «blomstrer opp» etter behandlingen og blir farlige. En liten, men kraftfull, studie viser at frisk avføring kan være et alternativ til bruk av antibiotika når dette skjer.

En mann som holder en penn og en datamaskin
– Vi ville finne ut om det er mulig å erstatte antibiotika med fersk avføring for en hel sykdom. Svaret er ja, erklærer Bretthauer.

Tekst: A. Stella Kyed Johnsen / Foto: Terje Heiestad​

– Vi håper resultatene fra vårt forskningsprosjekt kan bidra til at pasienter med førstegangsinfeksjon av Clostridium difficile (C. difficile) kan behandles med frisk avføring. Slik sparer vi både pasienten og samfunnet for unødvendig antibiotikabruk, åpner forsker Michael Bretthauer.

Men først.

Året er 1997. En ung Michael Bretthauer har turnustjeneste i Telemark. Da de erfarne overlegene står med ryggen mot veggen bruker de avføring der antibiotika ikke virker mot tarminfeksjoner. Dette gjør inntrykk på den tyske legen. Nysgjerrigheten er vekket. Og dette danner bakteppet for at Bretthauer senere skal forske på om avføring kan erstatte antibiotika.

Endret tarmflora

– Vi bruker antibiotika ved mange ulike sykdommer, men noen ganger bidrar antibiotika brukt mot én sykdom til at pasienten pådrar seg en ny. Antibiotikabehandling kan gi forstyrrelser i tarmens mikrobiota (balansen mellom tarmbakteriene).

Forsker Bretthauer forklarer at denne forstyrrelsen gir bakterien C. difficile mulighet til å vokse og produsere giftstoffer som gir alvorlig sykdom. Ved behandling i sykehus må disse pasientene smitteisoleres.

– Dette er belastende for pasienten og ressurskrevende for helsevesenet. Infeksjon med C. difficile er en av de vanligste infeksjonssykdommene og fører til mange tusen dødsfall hvert år i verden.

Antibiotika mot C. difficile

I dag behandles C. difficile-infekjsoner med antibiotika.

– Tilbakefall av infeksjonen oppstår hos hver femte pasient. I tillegg bidrar antibiotikabehandlinger til utvikling av antibiotikaresistens og det er et internasjonalt mål å redusere bruken av antibiotika.

C. difficile-infeksjon oppstår altså etter antibiotikabruk mot en annen infeksjon. Men kan avføring fra en frisk person satt inn i tarmen hos pasienten med C. difficile normalisere tarmfloraen?

– Ideen er gammel. Det er over 20 år siden jeg var ung turnuslege ved Porsgrunn sykehus. Det fantes ingen forskning på bruk av avføring fremfor antibiotika ved C. difficile. Men jeg erfarte hvordan de gamle overlegene med hell behandlet pasienter ved å overføre frisk avføring via klyster til pasienter, forteller Bretthauer, engasjert.

Fersk avføring – gamle pasienter

– Mange av pasientene er gamle eller har nedsatt immunforsvar. C. difficile gir alvorlig diare og oppkast og er noe som må behandles. Dersom vi kunne vise at det er mulig å behandle denne infeksjonen med fersk avføring, så kunne vi fjerne antibiotika helt som behandling.

Bretthauer formelig gløder.

I 2013 hadde en gruppe nederlandske forskere vist at mikrobiotaterapi, transplantasjon av avføring, ga gode resultater i behandling av pasienter med gjentakende infeksjoner med C. difficile. Dette er cirka 20 % av alle tilfellene.

– Vi spurte oss om behandlingen kan gis allerede ved førstegangsinfeksjon, og dermed spare pasienter for antibiotikakurer og tilbakefall, forteller forskeren.

Stahet og studier

–Få trodde på dette. Men jeg tenkte - dette må jeg gjøre. Pasienter utsettes potensielt for fare ved kliniske forsøk. Men den nederlandske studien ga oss håp om gode resultater, forteller Bretthauer.

En stor og viktig jobb lå foran forskerne. Sykehuslegene måtte med på laget.

– Mange pasienter med C. difficile er på sykehus. Når de får diaré 20 ganger i døgnet skjønner legene at det kan være C. difficile. Når prøvesvaret fra laboratoriet kommer etter vaktskifte på ettermiddagen starter legene antibiotikabehandling med en gang. Vi var derfor avhengige av å være til stede og løpe til pasientene før sykepleierne snakket med legen som så ville behandle med antibiotika, sier Bretthauer.

Suksess eller fiasko

Bretthauer og forskerteamet hadde en viktig jobb med å forberede sykehusene og få avdelingsoverleger og avdelingssykepleiere med på laget. De holdt informasjonsmøter på avdelingene og hadde møter med laboratoriene, og ble kjent med de som jobbet der.

– Vi oppnådde at laboratoriene ringte til oss i forskningsteamet når tilfeller av C. difficile-infeksjon dukket opp. Slik kunne vi forskere komme sykehuslegene i forkjøpet og spørre pasientene om de ville delta i en studie. Pasientene fikk vite at de hadde C. difficile og tilbud om en alternativ behandling med fersk avføring i form av klyster. Og alle pasientene vi spurte svarte, ja. Tenk det!

Bretthauer har erfart at det er enormt viktig å sørge for entusiasme blant de ansatte på sykehusene der forskningsprosjekter pågår.

– Det krever mye å informere, skape engasjement og sørge for godt samarbeid med sykehusansatte. Men hvorvidt forskningen blir en suksess eller en fiasko avhenger av dette samarbeidet. 3-4 forskningssykepleiere har vært viktige i dette arbeidet.

Pilotstudie

Dette var en såkalt pilotstudie. Derfor var kun 20 pasienter inkludert.

– Ingen har gjort dette før. Derfor visste vi ikke om det ville ha noen effekt eller bivirkninger. Vi ville finne ut av om det er mulig å erstatte antibiotika med fersk avføring for en hel sykdom. Svaret er ja, erklærer Bretthauer!

Av tjue pasienter ble syv av ni pasienter som fikk avføring friske, mot fem av elleve i antibiotikagruppen.

Behandlingen med frisk avføring ga ingen bivirkninger, men effekten var formidabel.

– Nå er vi i gang med hovedstudien. Her skal 200 pasienter inkluderes. Denne vil forhåpentligvis bekrefte de positive funnene, avrunder Michael Bretthauer.

Fakta:

Sist oppdatert 26.04.2021