Kommentar til Baneheia-saken

​Rettsmedisinsk institutt er i dag del av Oslo universitetssykehus (OUS), men var tidligere del av Universitetet i Oslo. Det er vanskelig for oss å uttale oss sikkert om hva som ble gjort for 20 år siden.

Hvis man skal lete etter feil gjort for 20 år siden, kan man ikke vurdere opp mot dagens standarder, spesielt hva gjelder teknologi og sakkyndighetsvurderinger. Det har vært en stor utvikling når det gjelder DNA-analyser, som de sakkyndige kan basere sine vurderinger på.

Det er påtalemyndigheten og domstoler som er oppdragsgiver til Avdeling for Rettsmedisin ved OUS.

Rettsmedisin er plassert i helsesektoren blant annet for å sikre uavhengighet til oppdragsgiver.

OUS imøteser at regjeringen etablerer et granskingsutvalg for samfunnets håndtering av Baneheia saken. Vi vil bidra til granskingsutvalgets arbeid med all ønsket informasjon vedrørende vårt fagmiljøs rolle og leveranser i saken.​

Utvikling av rettsgenetikk i de siste 20 år

Rettsmedisin ved OUS er i front på forskning og utvikling av metoder for tolking og vurdering av komplekse DNA-resultater og validering av metoder, og våre medarbeidere holder stadig internasjonale kurs innenfor disse feltene. Det forskes blant annet på hvordan DNA-spor på et åsted kan knyttes til den kriminelle handlingen, og miljøet er internasjonalt ledende på utvikling av biostatistiske modeller som brukes i fortolkning av blandede DNA-spor.

DNA-analyser

Norge var blant de første landene i Europa som tok i bruk DNA-analyser ved undersøkelse av biologiske spor, og vi har i lang tid hatt aktivt samarbeid med tilsvarende fagmiljøer i andre land, blant annet gjennom International Society of Forensic Genetics, European Network of Forensic Science Institutes og European DNA profiling group. Retningslinjer og anbefalinger fra disse faglige organisasjonene har dannet grunnlag for vårt arbeid.

Det har vært en voldsom teknologiutvikling innen rettsgenetikk siden 2000 og frem til nå. Denne utviklingen har medført at vi har kunnet oppnå gode resultater på svært små DNA-mengder, noe som har bidratt til domfellelse i flere saker som eksempelvis Kristin Juel Johannesen-saken, Monica-saken og Osen-saken.

Seksjon for rettsgenetikk har vært akkreditert siden 2010 noe som innebærer utstrakt intern og ekstern kvalitetskontroll av prøvehåndtering og analyser.

Sakkyndighet

Seksjon for rettsgenetikk består av ansatte med ekspertise i ulike fagdisipliner som genetikk, kjemi, biologi, matematikk og statistikk. De samhandler i utførelse av undersøkelsene for å fremskaffe objektive resultater fra det biologiske materialet som undersøkes. De sakkyndige kontrollerer resultatene og beskrivelsen av disse, gjør faglig fortolkning av resultatene og går ved sin signatur god for innholdet i rapporten fra de gjennomførte undersøkelsene. Sakkyndighet som utøves ved avdeling for rettsmedisinske fag består i å fremskaffe objektiv informasjon som kan benyttes som grunnlag for avklaring av hendelsesforløp i straffesaker. Den sakkyndige som presenterer informasjonen i retten tar aldri stilling til skyld eller uskyld.

Baneheia- saken

Baneheia-saken er fra tiden før Rettsmedisinsk institutt ble del av Oslo universitetssykehus.

OUS bekrefter at Rettsmedisin har vært engasjert av Oslo politidistrikt i deres nylige etterforskning på oppdrag fra Riksadvokaten. Miljøet har både gjennomgått tidligere undersøkelser gjort med datidens teknologi og foretatt nye analyser med dagens teknologi. Vi har i dette arbeidet ikke funnet holdepunkter for at det er gjort feil i tidligere analyser.

Når det gjelder tolkning av resultater må dette sees i lys av kunnskapsgrunnlaget og teknologien som forelå for 20 år siden.