Helsenorge

Penicillinallergi eller bare bivirkninger?

For over 25 år siden fikk Monica Nesset diagnosen penicillinallergi. Siden dette har hun ikke fått penicillin, men heller andre antibiotika. Det er viktig å avklare om Monica har en reell penicillinallergi. Andre antibiotika kan ha dårligere effekt eller de kan ha større risiko for bivirkninger, komplikasjoner og eventuelt resistensutvikling.

Illustrasjonsfoto
Foto: Shutterstock

​Tekst: Kristian Tonby, overlege Infeksjonsmedisinsk avd., leder av Antibiotikateamet, og Stella Kyed Johnsen, stab kom., Oslo universitetssykehus (OUS)

Foto av Kristian Tonby

Foto: Kristian Tonby, privat

Cirka 5 - 10 % av alle pasienter innlagt i sykehus har merkelappen «penicillinallergi». I virkeligheten regner man med at under 1 % har en reell allergi. De andre har sannsynligvis opplevd bivirkninger av antibiotika og feilaktig fått diagnosen allergi.

– Dette er uheldig for pasientene ettersom det ofte medfører behandling med andre antibiotika. Disse kan ha dårligere effekt eller de kan gi større risiko for bivirkninger, komplikasjoner og eventuelt resistensutvikling, sier overlege Kristian Tonby ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS.

Plagsom diaré etter antibiotika

Foto av Monica Nesset

Foto: Monica Nesset, privat

Monica Nesset hadde tidligere i høst plagsom diare i 3 uker. Hun slet med å få i seg nok mat og drikke og hun fikk påvist en bakterie som heter Clostridioides difficile.

– Jeg følte meg elendig og til slutt var jeg så dårlig at jeg ble innlagt på sykehuset for intravenøs væskebehandling, sier Nesset.

Diaréen startet noen uker etter en antibiotikakur på grunn av en tannrotsinfeksjon. Denne blir vanligvis behandlet med penicillin. Men på grunn av merkelappen «penicillinallergi», fikk hun istedenfor antibiotikumet klindamycin. Dette antibiotikumet har noe høyere risiko for å gi komplikasjoner med Clostridioides-infeksjon.

Er dette en ekte penicillinallergi?

Nesset forteller at hun fikk diagnosen penicillinallergi for over 25 år siden.

–  Jeg hadde noe hevelse i huden rundt øynene noen dager ut i en penicillinkur.  I tillegg hadde jeg noe halsvondt, men ikke noe pustebesvær. Jeg tror ikke jeg har fått penicillin siden den gang, forteller Nesset. 

– Historien til Monica Nesset er et veldig godt eksempel på der vi klinikere blir usikre. Vi vet ikke om hun fortsatt har penicillinallergi 25 år etter episoden. Vi vet heller ikke om det var en allergisk reaksjon den gangen, sier Tonby.

Tonby forteller at mange leger ville behandlet Nesset med et alternativ til penicillin.

– Det er forståelig, spesielt når det kan ha vært noe hevelse i ansiktet. Det er vanskelig å få gode opplysninger om dette 25 år etter. Tonby understreker: – Vi klinikere må vurdere hver enkelt pasient grundig».

Hva skal gjør du ved mistanke om en allergisk reaksjon på antibiotika?

– Du må kartlegge og journalføre nøye hvilke typer plager en pasient har hatt ved mistanke om allergisk reaksjon, forteller Tonby.

Pustebesvær og alvorlige utslett er blant tegnene på ekte allergi.

– Ved ekte allergi skal man ikke gi samme type antibiotika igjen. Pasienter som opplever kvalme, oppkast og diare i løpet av behandlingen har ikke en allergisk reaksjon. Dette er som oftest ufarlige, men plagsomme bivirkninger. Disse pasientene skal ikke ha merkelappen penicillinallergi. Pasienter som sier de har penicillinallergi, men som likevel senere har fått samme type penicillin uten reaksjon, har heller ikke allergi. Da er det viktig at vi leger tar bort merkelappen allergi. En større utfordring er gruppen som har hatt milde hudreaksjoner eller uklare reaksjoner der man ikke helt husker. Denne gruppen er vanskelig å vurdere, spesielt ved en akutt innleggelse, sier Tonby.

Dersom du mener det ikke er allergi

–  Her kan du vurdere å gi en dose av antibiotikumet under nøye observasjon. Dette skal imidlertid utføres i samråd med pasienten. Det er nå laget en praktisk anbefaling for hvordan håndtere pasienter med merkelappen penicillinallergi, se lenke nederst. Vanligvis får disse pasientene i dag et alternativt antibiotikum, men det er mange gode grunner til å revurdere merkelappen penicillinallergi hos disse.

Tonby utdyper: – Dersom det fortsatt er uavklart ved utreise, bør pasienter med penicilllinallergi henvises til allergologisk utredning. Utfordringen er at det ofte er lang ventetid her.

Hvordan gikk det med Monica?

Monica Nesset er henvist til allergologisk utredning for mulig penicillinallergi, ved Regionalt Senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet ved Oslo universitetssykehus. Hun ble frisk av sin komplikasjon med Clostridioides-infeksjon, og er glad for at hun har blitt henvist til allergologisk utredning.

– Det er viktig for meg å avklare om jeg har penicillinallergi eller ikke. Dersom jeg senere skulle bli syk av bakterieinfeksjoner, er det viktig at legene vet om de kan bruke penicillin eller ikke. Jeg håper at min historie kan bidra til å vise viktigheten av å unngå en feil merkelapp med penicillinallergi, sier Nesset.

Har Monica Nesset en ekte penicillinallergi? Det får hun vite på nyåret.

Penicillinallergi- en praktisk tilnærming

Mini-presentasjonen om penicillinallerg