Ekspertsykehuset
– Det ordner fastlegen - god samhandling med kommunehelsetjenesten
Når sykehusspesialisten ikke gjør ferdig jobben sin, skaper det merarbeid for fastlegen og ekstra utgifter og tidsbruk for pasienten. I 2016 tok praksiskonsulentene på OUS et initiativ for å rydde i hvem som skulle gjøre hva i samarbeidet mellom fastleger og sykehus. En arbeidsgruppe med sykehusleger og fastleger ble satt sammen. Anbefalingene om samarbeid de kom fram til, er nå er nå blitt en nasjonalt standard.
Tekst: Ellen Fagerberg, fastlege ved Abildsø legekontor og praksiskonsulent for Avdeling for samhandling, Oslo universitetssykehus. Foto: Privat, Olav Sandberg, OUS og OUS.
– Det med sykemelding tar du med fastlegen, sier kreftspesialisten. Pasienten titter diskret på klokken, den er 14.15.
– Rekker jeg å ringe fastlegekontoret og komme meg opp dit før det stenger?
Konsultasjonen avsluttes heldigvis raskt. Det var vanskelig nok å konsentrere seg om hva kreftspesialisten sa i utgangspunktet, og nå ble det umulig å få med seg noen ting.
Raskt ute av kontoret, ringer pasienten fastlegekontoret. Helsesekretæren i andre enden høres oppgitt ut.
– Dette var i seneste laget, siste time er egentlig klokka 15.00. Vel, jeg får stappe deg innimellom, men husk du har bare 5 minutter.
Klokka 15.05 på legekontoret, fastlegen er utrolig nok presis. Sykemelding skrives og på spørsmål om hva som skjedde på sykehuset i dag er det vanskelig å huske.
– Ja, jeg får vel epikrise etter hvert, sier fastlegen og sender pasienten ut for å betale for konsultasjonen på automaten…
Tok mye av fastlegens arbeidstid
Dette er et eksempel på hva vi i kommunehelsetjenesten kaller sekretæroppgaver. Når sykehusspesialisten ikke gjør ferdig jobben sin, skaper det merarbeid for fastlegen og ekstra utgifter og tidsbruk for pasienten.
Illustrasjon av Olav Sandberg, OUS.
I 2016 hadde fastlegekontorene flere slike forespørsler daglig og det tok opp mye av fastlegenes arbeidstid. På OUS ble det derfor igangsatt et arbeid i regi av Arbeidsforum for Møteplass Oslo som endte opp i samhandlingsrutinen:
«Anbefalinger om samarbeid» ble raskt tatt i bruk i hovedstadsområdet, og så videre utviklet av Norsk forening for allmennmedisin og spredd til helseforetakene ellers i landet. De har blitt en anbefalt standard på nasjonalt nivå (Helse og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet) .
Anbefalingene som samarbeid er enkle retningslinjer som gjør rede for at den behandleren som stiller indikasjon for en undersøkelse, blodprøve, resept eller sykemelding, selv påser at dette blir gjort og følger opp svaret.
Digital samhandling
I dag har andelen slike henvendelser på legekontoret, falt dramatisk og det har frigjort mye tid i fastlegens arbeidshverdag. Vi har også fått bedre mulighet til kontakt: I dag, når disse henvendelsene skjer, kan fastlegen sende en elektronisk melding (dialogmelding) tilbake behandler på sykehuset, og de kan bli enige om hvem som skal gjøre hva for pasienten. For å lese mer om dialogmeldinger se:
Digital samhandling - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)
Min erfaring er at samhandling nytter, og at når kommunehelsetjenesten og helseforetakene samarbeider får vil til bedre pasientbehandling.
Fortsatt god samhandling!