Behandling
Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - kirurgisk inngrep
Til tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med skjelvinger (essensiell tremor) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.
Det finnes flere ulike områder vi kan stimulere, avhengig av hvor hovedsymptomene ligger.
- Stimulering av ventralis intermedius kjernen (VIM) i thalamusområdet er mest aktuell hos pasienter hvor hovedsymptomene er skjelvinger (”thalamusstimulering”).
- Stimulering i globus pallidus internus kjernen (GPi) er aktuelt hvor symptomene hovedsakelig er uttalt dystoni (ufrivillige bevegelser) og rigiditet (stivhet i muskulaturen).
- Stimulering i nucleus subthalamicus (STN) på begge sider av hjernen gjøres ofte på pasienter med Parkinsons sykdom når symptomene er uttalte bevegelsesvansker (dyskinesier) og uttalte ”on-off” fenomener, men også ved skjelvinger og rigiditet.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Før
1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.
Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.
Etter besøket på poliklinikken blir de aller fleste innlagt på sengeposten.
MR undersøkelse av hjernen utføres vanligvis dagen før operasjon.
Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen
Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.
Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.
- Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
- Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før
Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk.
Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette
Under
Når du kommer til operasjonsstuen får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT undesøkelse. Før rammen blir montert blir det satt lokalbedøvelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen. Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder.
Hvis du har dystoni (ufrivillige bevegelser), foregår inngrepet i narkose.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Etter
Etter operasjonen må du ligge noen timer (vanligvis 4-6 timer) på overvåkingsavdelingen.
Stingene
Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.
Vær oppmerksom
Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner ved dyp hjernestimulering anses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %.
Kontakt
Rikshospitalet
Nevrokirurgisk avdeling
Oppmøtested
Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4 etasje.Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo