Undersøkelse
Hjernebiopsi
Hjernebiopsi betyr å ta prøve fra hjernevev. Prøvene tas fra ett eller flere områder i hjernen hvor det er mistanke om at det er en sykdomsprosess. Disse områdene påvises ved bildeundersøkelser av hjernen, i de fleste tilfeller MR-undersøkelser. Ut fra bildeundersøkelsene planlegges nøyaktig hvor prøvene skal tas fra.
Hjernebiopsi kan være en nødvendig komponent i utredning av sykdomstilstander i hjernen. Mistanke om ondartete tilstander som hjernekreft eller alvorlige betennelsestilstander er de vanligste grunnene til å gjøre hjernebiopsi.
Før
- Blodfortynnende medisiner skal, med svært få unntak, ikke benyttes senere enn 5-7 dager før prosedyren. Blodfortynnende medisiner omfatter flere undergrupper, og kan være ledd i behandling for andre kritiske tilstander.
- Bruker du faste medisiner bør derfor alltid medisinlisten din være diskutert med lege i god tid før en eventuell avvikling eller pause fra medisineringen iverksettes.
- Du må være fastende i minimum 8 timer før en hjernebiopsi.
Under
Selve prøvetakningen foregår som en mindre operasjon, og utføres av en kirurg ved en nevrokirurgisk enhet. De fleste kirurger foretrekker at pasienten har narkose under inngrepet.
Når narkosen er gitt, vil hodet bli festet i en ramme slik at det holdes helt stille under inngrepet. Det vil så lages en åpning i hud og skalle, hvor prøven kan tas ut. Størrelsen og plassering av åpningen avhenger av hvor i hjernen prøven skal tas.
I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med et lite snitt på omtrent 4-5 centimeter i huden og et borehull i skallen på 10-15 millimeter, mens man noen ganger krever en større åpning for å sikre gode prøver.
Neste trinn er selve prøvetakningen. For å sikre at prøven blir tatt på rett sted, vil de fleste kirurger benytte visuelt veiledende hjelpemidler. Dette kan enten være et system for nevronavigasjon, som gir en referanse mot de tidligere utførte bildeundersøkelsene, eller en ultralydundersøkelse som gjøres mens prøven tas.
Hvis prøvetakningsområdet ligger helt i overflaten på hjernen, kan man bruke en liten tang for å ta ut litt av vevet. Hvis prøvetakningsområdet ligger dypere, kan man bruke en spesiell nål som føres inn til den ønskede dybden.
En hjernebiopsi tar fra 20 minutter til en time, avhengig av hvor prøvetakningsområdet i hjernen er og hvor mange prøver som skal tas. Tidsbruk i forbindelse med innledning og avvikling av narkosen kommer i tillegg, slik at biopsien totalt kan ta opptil 2 timer.
Etter
Avhengig av pasientens tilstand før inngrepet, vil det normalt være forsvarlig med utskrivelse ett til to døgn etter inngrepet. Pasienten pålegges vanligvis ingen restriksjoner i aktivitet etter en ukomplisert hjernebiopsi.
Prøvesvaret vil normalt være ferdig innen 14 dager etter at prøven ble tatt, men dette er avhengig av hvilke vevsanalyser som er nødvendige.
Vær oppmerksom
Lette til moderate sårsmerter i såret, og tidvis hodepine er normalt de første en til to uker etter en hjernebiopsi.
Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene:
- tung pust
- blødning i såret
- væsking fra såret
- økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
- økende hevelse i ett eller begge beina
- sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
- svimmelhet eller besvimelse
- feber
Blir du akutt syk, ring 113.
Kontakt
Rikshospitalet
Nevrokirurgisk avdeling
Oppmøtested
Rikshospitalet:
Nevrokirurgisk sengepost voksen, C5, oppgang D4, 4. etasje
Nevrokirurgisk sengepost barn, C6, oppgang D4, 4. etasje
Nevrokirurgisk poliklinikk, D3b 1. etasje
Ullevål:
Nevro-og kjevekirurgisk sengepost, Bygg 7, inngang A, 3. etasje
Nevrokirurgisk poliklinikk, Bygg 6, inngang B, 1. etasje
For hotellet henvender du deg i resepsjonen, Bygg 10, 1. etasje
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo