Hjertetransplantasjon
Pasienter som har langtkommen hjertesvikt med kort forventet levetid kan, om forholdene ligger til rette for det, få et nytt hjerte. Erfaring viser at hjertetransplantasjon er en effektiv, men ikke risikofri behandling av langtkommen hjertesvikt både når det gjelder symptomer, plager og livsforlengelse.
I utgangspunktet skal man ha et hjerte som er så svekket av forventet levetid er svært begrenset. Etter grundig utredning kan man bli akseptert for hjertetransplantasjon. Man står da på en venteliste og vil bli tilbudt et nytt hjerte når en donor (giver) som passer pasienten er tilgjengelig. Giveren er hjernedød, men tidligere frisk og har et friskt hjerte som pumper inntil kirurgen tar det ut av kroppen.
Fem år etter hjertetransplantasjon lever ca. 80 % av de transplanterte. Man må leve med immundempende medisiner resten av livet og være topp motivert for å følge et fastsatt program med tett oppfølging og samarbeid.
Henvisning og vurdering
Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket (oslo-universitetssykehus.no)
Se også nasjonal behandlingstjeneste for organdonasjon (oslo-universitetssykehus.no)
Utredning
Hvis du først er akseptert for hjertetransplantasjon, vil du få grundig informasjon og stå i nært samarbeid og kontakt med kardiologisk avdeling.
Du må være tilgjengelig via mobil 24 timer i døgnet i ventetiden på nytt hjerte. Hvis du blir innkalt til transplantasjon, må du kunne møte på Rikshospitalet i løpet av få timer. Du skal være i så mye aktivitet som kroppen din orker i ventetiden. Det er viktig å melde fra hvis du blir dårligere. Noen pasienter må tilbringe tiden før transplantasjon i sykehus.
Behandling
Blir du innkalt til hjertetransplantasjon, vil du bli transplantert innen få timer. Ved transplantasjonen blir brystkassen åpnet. Ditt gamle, syke hjerte tas ut og erstattes med et nytt, friskt hjerte fra en nylig avdød person.
Du blir koplet fra respirator (pustemaskin) så fort du klarer å puste godt nok selv og mobiliseres så fort du har krefter til det. Like etter operasjonen er det et meget tett oppfølgingsprogram med daglige blodprøver og andre undersøkelser mens du oppholder deg i sykehus.
I starten blir det tatt ukentlige små vevsbiter av hjertet (hjertebiopsi) via en åre på halsen for å se at kroppen din ikke støter fra seg det nye hjertet (avstøtning =rejeksjon). Du må hele tiden bruke immundempende medisiner for å hindre avstøtning. Doseringen av disse medisinene er individuelt og må følges nøye.
Du vil hele tiden få opptrening og fysioterapi som hjelp til å komme i best mulig form. Egeninnsats er viktig.
Hjertetransplantasjon er et livslangt samarbeid mellom deg, din lege, lokalsykehus og Rikshospitalet. Dette samarbeidet er en av de viktigste faktorene til suksess i tillegg til topp motiverte pasienter.
Langtidsbehandling utover det å hindre avstøtning går på å forebygge og behandle komplikasjoner som koronar hjertesykdom, nyresvikt, diabetes, høyt blodtrykk og kreft. Mange transplanterte har lett for å legge på seg. Dette er det veldig viktig å unngå.
Gjør det vondt ?
Selve transplantasjonen er en hjerteoperasjon som utføres i full narkose. Operasjonen vil naturlig medføre ubehag i perioden etterpå, men ubehaget minskes raskt så fort du kommer i aktivitet. De ukentlige vevsprøvene foregår gjennom en åre på halsen i lokalbedøvelse, men tåles godt av alle de transplanterte. Etter operasjonen må noen få tappet ut vann fra lungesekken eller hjerteposen.
Hvor lenge varer behandlingen?
Operasjonen varer ca. 3-4 timer. Du ligger ca. en uke på intensivavdeling før du kommer over på en vanlig sengepost på kardiologisk avdeling. Der er du i ca. 3 uker til før du overføres til pasienthotellet for daglige kontroller. Når du kan reise hjem, må du komme ukentlig til kontroll til og med 3. mnd.
Det er svært store variasjoner på hvor fort hver enkelt pasient kommer ut av sykehus. Hvis du får komplikasjoner, vil behandling nesten alltid skje på eller i nært samarbeid med Rikshospitalet.
Oppfølging
Hjertetransplanterte pasienter reiser hjem når de er i stand til å ta vare på seg selv fysisk og legene på Rikshospitalet synes det er medisinsk forsvarlig. Etter ca 3 måneder er det vanligvis sjeldnere kontroller, og etter ett år er det 2-4 kontroller i året avhengig av hvor komplikasjonsfritt forløpet er.
Alle pasienter innkalles til en årskontroll. Årskontrollen består av en nøye gjennomgang og undersøkelser med blant annet ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) og angiografi (kontrastundersøkelse) av kransårene. Vi vil også ta en vevsprøve av hjertet (hjertebiopsi) de første tre årene. Om du skulle føle deg dårlig mellom årskontrollene, har vi lav terskel for å ta ekstrakontroll spesielt med tanke på avstøtning. Det er viktig at du har godt samarbeid også med fastlege og lokalsykehus.
Bivirkninger og komplikasjoner
Komplikasjonene varierer i tid etter transplantasjonen. Avstøtning, infeksjoner, nyresvikt og medisinbivirkninger er de vanligste komplikasjonene. De fleste komplikasjoner lar seg behandle, og det er sjelden pasienter dør av dette.Langtidskomplikasjoner er først og fremst nyresvikt som bivirkning til immundempende medisiner, koronarsykdom, enkelte typer kreft (spesielt hudkreft) og overvekt. På lengre sikt vil en del pasienter få bivirkning fra immunmedisinene.
Vær oppmerksom
Forholdsregler
Du må være motivert for å ta de medisiner som er foreskrevet. Medisinslurv kan forårsake alvorlig frastøting som kan ødelegge det nye hjertet ditt. Vellykket transplantasjon medfører at du lever tilnærmet normalt bortsett fra medisinsk oppfølging og medisiner.
Du må fokusere på trening og kosthold for å hindre overvekt. Du er mer mottagelig for infeksjoner pga immundempende medisiner og bør unngå kontakt med tydelig syke barn og være litt ekstra forsiktig i for eksempel influensaperioder.
Yngre kvinner kan, om alt ligger til rette for det, bli gravide i tett samarbeid med Rikshospitalet.
Kontaktpersoner
På Rikshospitalet er det egne transplantasjonsykepleiere og spesialister i transplantasjonsmedisin som er tilgjengelig for telefonkontakt på dagtid.