Moyamoya-sykdom, operasjon
Formålet med kirurgisk behandling ved moyamoya er å forbedre blodforsyning til hjernen og forebygge hjerneslag.
Hvis blodtilførselen til hjernen er betydelig redusert og sykdommen gir symptomer, kan det bli aktuelt med en såkalt bypass-operasjon. Denne operasjonen skal bidra til en bedre blodforsyning til hjernen, redusere risikoen for hjerneslag og føre til et bedre funksjonsnivå. Det beste tidspunkt for operasjon er når hjernen har nesten brukt opp sine reserver, men ikke fått noen varige skader. Det er da du vil ha mest nytte av en operasjon.
Før
Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse eller utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon eller undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjonen/undersøkelsen, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.
Frem til 2 timer før operasjonen/undersøkelsen kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før.
Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk.
Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.
- Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
- Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
- Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før
Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk.
Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.
Før operasjonen fjerner vi en tynn stripe med hår akkurat der vi åpner huden. Som oftest vil ikke andre kunne se at du er operert allerede kort tid etter operasjonen.
Under
Operasjonen gjøres mens du er i full narkose. Det betyr at du er lagt til å sove med medisiner. Under operasjonen har anestesisykepleierne og –legene nøye kontroll på ditt blodtrykk, puls, pust og væskebalanse, og sørger for at det blir gitt smertestillende medisin. For å komme inn til hjernen tar vi ut en beinlapp fra skallen. Det er gjerne i området over tinningen/øret.
Det finnes forskjellige operasjonsteknikker for kirurgisk behandling ved moyamoya.
Direkte bypass
Her bruker vi som oftest en liten blodåre fra huden på hodet og syr den direkte inn til en hjerneblodåre på overflaten. Dette fører til en ekstra blodstrøm til hjernen via en annen vei enn de trange blodårene i hodet.
Indirekte bypass
Her legger vi vev fra hodet som er godt sirkulert (for eksempel muskel, hard hjernehinne eller beinhinne) direkte på hjernens overflate. Dette fører over tid (ofte flere måneder) til innvekst av nye blodårer til hjernen.
Vi bruker som oftest en kombinasjon av begge metodene da dette gir de beste resultatene og øker sjansen for rikelig innvekst av nye blodårer.
Når bypassen er på plass og forsyner hjernen med blod, legges beinlappen tilbake på plass og huden lukkes med sting.
Etter
Etter operasjonen stoppes all den søvndyssende medisinen og du vil etter hvert våkne. Det foregår på oppvåkningsseksjonen. Her ligger du gjerne i noen timer og eventuelt opptil et halvt døgns tid etter operasjonen.
Du blir da flyttet videre til nevrokirurgisk overvåkning. Her overvåker leger og sykepleiere fortsatt deg og ditt blodtrykk, puls, pust, kroppstemperatur, væskebalanse og symptomer. Det betyr at du i de første dagene vil ha koplet overvåkningsutstyr til kroppen, gjerne i armer, til nesen og til blæren.
Det er ikke uvanlig at du kan ha noe smerter eller kvalme etter en operasjon, og personalet vil sørge for at symptomene behandles med tilstrekkelig mengder av smerte- og kvalmestillende. Du kan også oppleve at du er litt forvirret og trett.
Varigheten av oppholdet og overvåkningen på avdelingen etter operasjonen avhenger blant annet av hvor fort du kommer deg til hektene igjen. Du bør forsøke å komme i bevegelse raskt etter operasjonen, som for eksempel ved litt bevegelse i sengen, opp å sitte, gå på toalettet og opp å sitte i stol. Dette tilpasser vi etter dine omstendigheter. Hvis du er plaget av for eksempel mye kvalme, kan det hende at du bruker noen ekstra dager i sengen før du kommer deg ut å gå.
Vær oppmerksom
Du kan kjenne litt ubehag rundt operasjonssåret i en stund. Det er viktig å følge med på om såret gror og om det er tegn på infeksjon eller blødning. Derfor vil vi gjøre daglig bandasjeskift. Såret bør holdes rent og tørt for å fremme sårhelingen. Hvis såret er hovent, ømt, varmt, rødt og væskende bør du ta kontakt med, da dette kan være tegn på infeksjon. Ta også kontakt med lege hvis såret ikke gror. Stingene kan fjernes etter 10–14 dager, enten på sykehuset eller hos fastlegen din.
Ta kontakt med lege hvis du får kraftig hodepine, oppkast og nevrologiske symptomer som:
- hodepine
- synsforstyrrelser
- talevansker
- skjevhet i ansiktet
- at du ikke kan løfte armen eller den ikke fungerer ordentlig
Kontakt
Rikshospitalet
Nevrologisk avdeling
Oppmøtested
Rikshospitalet:
- Nevrologisk sengepost Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, C4, 4. etasje – bruk oppgang D4.
- Nevrologisk poliklinikk Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Glassgaten D1b, 1. etasje.
- KNF Klinisk nevrofysiologisk laboratorium Rikshospitalet (EEG, EMG), Sognsvannsveien 20, Glassgaten D1b, 1. etasje.
Ullevål:
- Sengepost for hjerneslag og akutt nevrologi Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 3, 1. etasje.
- Nevrologisk sengepost 5-døgnspost og dagenhet Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 8, 6. etasje.
- Nevrologisk poliklinikk Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 6, inngang B, 1. etasje (til venstre).
- KNF Klinisk nevrofysiologisk laboratorium Ullevål (EEG, EMG), Kirkeveien 166, Bygg 6, inngang B, 4. etasje.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo