Moyamoya-sykdom, operasjon
Formålet med kirurgisk behandling ved moyamoya er å forbedre blodforsyning til hjernen og forebygge hjerneslag.
Hvis blodtilførselen til hjernen er betydelig redusert og sykdommen gir symptomer, kan det bli aktuelt med en såkalt bypass-operasjon. Denne operasjonen skal bidra til en bedre blodforsyning til hjernen, redusere risikoen for hjerneslag og føre til et bedre funksjonsnivå. Det beste tidspunkt for operasjon er når hjernen har nesten brukt opp sine reserver, men ikke fått noen varige skader. Det er da du vil ha mest nytte av en operasjon.
Før
Borakeahttá orrut
Ovdal čuohpadeami/iskama fertet orrut borakeahttá. Jus it leat borakeahttá, de soitet šaddat sihkkut dahje maŋidit diimmu.
Maŋemus 6 diimmu ovdal čuohpadeami dahje iskkadeami it galgga borrat ja juhkat mielkki dahje mielkebuktagiid. Mánná sáhttá oažžut čižžemielkebuktaga gitta 4 diimmu ovdal čuohpadeami/iskama, ja čižžemielkki gitta 3 diimmu ovdal. Maŋemus 2 diimmu galggat garvit suoskangumme, njálgáid, snuvssaid ja borgguheami daningo dat sáhttá dagahit ahte guomu ja čoavjesuvri lassána.
Gitta 2 diimmu rádjái ovdal čuohpadeami/iskama sáhttet rávisolbmot juhkat čielga golgosa. Mánát sáhttet juhkat čielga golgosa gitta 1 diimmu ovdal.
Čielga golgosat leat: čáhci, savtta, máihli mas lea šaddomássa, bruvssa, deadja ja gáffe mielkki haga.
Buohkat sáhttet njiellat dálkasiid unna čáhceláseža dievva gitta 1 diimmu rádjái ovdal. Sáhtát geallat bániidat ja doidit njálmmi vaikke goas.
- Biebmu ja mielkki/ mielkebuktagat: heaitit 6 diimmu ovdal
- Ráinnas juhkosat, suoskangumme, njálgát, snuvssat ja borgguheapmi: heaitit 2 diimmu ovdal
- Čielga juhkosat, mánát: heaitit 1 diimmu ovdal
Jus dattetge leat borran dahje juhkan olggobealde daid áiggiid mat leat dás namuhuvvon, de fertet bargiide dieđihit dan. Ovdal ovttaskas čuohpadeami galggat juhkat vissis meari biebmojuhkamušaid. Jus dutnje gustojit eará njuolggadusat, de oaččut dieđu dan birra.
Før operasjonen fjerner vi en tynn stripe med hår akkurat der vi åpner huden. Som oftest vil ikke andre kunne se at du er operert allerede kort tid etter operasjonen.
Under
Operasjonen gjøres mens du er i full narkose. Det betyr at du er lagt til å sove med medisiner. Under operasjonen har anestesisykepleierne og –legene nøye kontroll på ditt blodtrykk, puls, pust og væskebalanse, og sørger for at det blir gitt smertestillende medisin. For å komme inn til hjernen tar vi ut en beinlapp fra skallen. Det er gjerne i området over tinningen/øret.
Det finnes forskjellige operasjonsteknikker for kirurgisk behandling ved moyamoya.
Direkte bypass
Her bruker vi som oftest en liten blodåre fra huden på hodet og syr den direkte inn til en hjerneblodåre på overflaten. Dette fører til en ekstra blodstrøm til hjernen via en annen vei enn de trange blodårene i hodet.
Indirekte bypass
Her legger vi vev fra hodet som er godt sirkulert (for eksempel muskel, hard hjernehinne eller beinhinne) direkte på hjernens overflate. Dette fører over tid (ofte flere måneder) til innvekst av nye blodårer til hjernen.
Vi bruker som oftest en kombinasjon av begge metodene da dette gir de beste resultatene og øker sjansen for rikelig innvekst av nye blodårer.
Når bypassen er på plass og forsyner hjernen med blod, legges beinlappen tilbake på plass og huden lukkes med sting.
Etter
Etter operasjonen stoppes all den søvndyssende medisinen og du vil etter hvert våkne. Det foregår på oppvåkningsseksjonen. Her ligger du gjerne i noen timer og eventuelt opptil et halvt døgns tid etter operasjonen.
Du blir da flyttet videre til nevrokirurgisk overvåkning. Her overvåker leger og sykepleiere fortsatt deg og ditt blodtrykk, puls, pust, kroppstemperatur, væskebalanse og symptomer. Det betyr at du i de første dagene vil ha koplet overvåkningsutstyr til kroppen, gjerne i armer, til nesen og til blæren.
Det er ikke uvanlig at du kan ha noe smerter eller kvalme etter en operasjon, og personalet vil sørge for at symptomene behandles med tilstrekkelig mengder av smerte- og kvalmestillende. Du kan også oppleve at du er litt forvirret og trett.
Varigheten av oppholdet og overvåkningen på avdelingen etter operasjonen avhenger blant annet av hvor fort du kommer deg til hektene igjen. Du bør forsøke å komme i bevegelse raskt etter operasjonen, som for eksempel ved litt bevegelse i sengen, opp å sitte, gå på toalettet og opp å sitte i stol. Dette tilpasser vi etter dine omstendigheter. Hvis du er plaget av for eksempel mye kvalme, kan det hende at du bruker noen ekstra dager i sengen før du kommer deg ut å gå.
Vær oppmerksom
Du kan kjenne litt ubehag rundt operasjonssåret i en stund. Det er viktig å følge med på om såret gror og om det er tegn på infeksjon eller blødning. Derfor vil vi gjøre daglig bandasjeskift. Såret bør holdes rent og tørt for å fremme sårhelingen. Hvis såret er hovent, ømt, varmt, rødt og væskende bør du ta kontakt med, da dette kan være tegn på infeksjon. Ta også kontakt med lege hvis såret ikke gror. Stingene kan fjernes etter 10–14 dager, enten på sykehuset eller hos fastlegen din.
Ta kontakt med lege hvis du får kraftig hodepine, oppkast og nevrologiske symptomer som:
- hodepine
- synsforstyrrelser
- talevansker
- skjevhet i ansiktet
- at du ikke kan løfte armen eller den ikke fungerer ordentlig
Kontakt
Rikshospitalet
Nevrologisk avdeling
Oppmøtested
Rikshospitalet:
- Nevrologisk sengepost Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, C2, 3. etasje – bruk oppgang D2.
- Nevrologisk poliklinikk Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Glassgaten D1b, 1. etasje.
- KNF Klinisk nevrofysiologisk laboratorium Rikshospitalet (EEG, EMG), Sognsvannsveien 20, Glassgaten D1b, 1. etasje.
Ullevål:
- Sengepost for hjerneslag og akutt nevrologi Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 3, 1. etasje.
- Nevrologisk sengepost 5-døgnspost og dagenhet Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 8, 6. etasje.
- Nevrologisk poliklinikk Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 6, inngang B, 1. etasje (til venstre).
- KNF Klinisk nevrofysiologisk laboratorium Ullevål (EEG, EMG), Kirkeveien 166, Bygg 6, inngang B, 4. etasje.

Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo