Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Asperger syndrom og rus

Hva bør behandling av personer med samtidig Asperger syndrom og ruslidelse inneholde? Og hvordan best tilpasse behandlingen? En håndbok og opplæringsfilmer gir klinikere pekepinner på virksomme metoder, og brukere og pårørende informasjon om hva de kan forvente i TSB.

Behandler og pasient sitter i samtale.

​Håndbok om Asperger syndrom og rus

Håndboka er del av det nasjonale kompetanseutviklingsprosjektet Asperger syndrom og rus - et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonal kompetansetjeneste TSB, Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom)​, Seksjon ruspoliklinikker ved Oslo universitetssykehus og med medvirkning fra blant andre Autismeforeningen.

Elektronisk versjon av Håndbok Asperger syndrom og rus (PDF)

Om du ønsker fysisk utgave av håndboken, kan du sende oss en e-post til tsb@ous-hf.no, så sender vi deg den kostnadsfritt.

Opplæringsfilmer

Målgruppe: Ansatte innen rus- og avhengighetsbehandling, tjenesteytere som jobber med personer med autismespekterdiagnoser (ASD) samt brukere og pårørende.

Filmserien består av fire filmer á 3–4 minutter.

Se hele spillelisten YouTube (14 min)

1. Introduksjon om Asperger og rusproblemer (3 min):

 

2. Erfaringer fra behandlingsstudien (3 min):

 

3. Kjennetegn ved pasientgruppen (3 min 25 sek):

 

4. Behandling – kliniske tips (4 min):

 

​Vitenskapelige artikler om Asperger syndrom og rus

Hvor ofte sammenfaller autismespekterforstyrrelser og ruslidelser? Hvordan kan behandlingen rettes mot dette og hvilke effekter har ulike tilnærminger? To norske studier undersøkte dette.

Bilde av bok

Espen Ajo Arnevik and Sissel Berge Helverschou (2016): Autism Spectrum Disorder and Co-occurring Substance Use Disorder – A Systematic Review , Substance Abuse: Research and Treatment 2016:10 69-75.

Sammendrag

Pasienter med sammenfallende autismespektrumforstyrrelser (ASD) og ruslidelser krever spesiell klinisk oppmerksomhet. Det er ikke vanlig å integrere screening for ASD i rutinemessige kliniske vurderinger, og manglende identifisering og forståelse av denne pasientgruppen kan bidra til en forverring av symptomene og/eller økt rusbruk. For å forbedre klinisk praksis og fremtidig forskning, er det behov for å dokumentere status på området pasienter med medfødt ASD og ruslidelse.

Med et slikt formål har vi analysert alle vitenskapelige publikasjoner om epidemiologi, pasientkarakteristika, funksjon av narkotikabruk og effekter av tiltak rettet mot pasienter med sammenfallende ASD og ruslidelse.

Til sammen 18 artikler omhandlet temaene. Elleve var basert på epidemiologiske studier, men bare én studie dokumenterte utbredelsen av ASD i en populasjon med ruslidelse. Det var ingen studier som dokumenterte uttesting av spesifikke behandlingstiltak.

Konklusjoner
På grunnlag av eksisterende forskning er det vanskelig å etablere en generell prevalensrate for slik sammenfallende lidelse/tilstand. Det er et funn i seg selv at fokuserte behandlingsstudier mangler. Det er tydelig behov for forskning på tiltak som tar hensyn til de spesielle behovene denne pasientgruppen har.

Bilde av bok

Sissel Berge Helverschou, Ræder Brunvold, Anette and Arnevik, Espen Ajo (2019): Treating Patients With Co-occurring Autism Spectrum Disorder and Substance Use Disorder: A Clinical Explorative Study Substance Abuse: Research and Treatment 2019:13 1-10

Sammendrag

Det er antatt at ruslidelser forekommer sjelden hos personer med autismespekterforstyrrelse (ASD). Nylig utført forskning kan tyde på at rusproblemer forekommer mer blant personer med ASD enn antatt, selv om pålitelige data om slik forekomst mangler. Forskning på intervensjon og terapi er begrenset, men antyder at typiske terapeutiske intervensjoner ved rus og avhengighetslidelser kan være spesielt uegnet for personer med ASD.
Denne studien omhandler måter å forbedre tjenester for enkeltpersoner med ASD og ruslidelser ved å øke kompetansen til fagpersoner i ruspoliklinikker. I studien deltok pasienter med sammenfallende ASD som var henvist til rusklinikk for problemer med alkohol eller andre rusmidler. Grunnmuren i tilbudet som deltakerne ble gitt, var tilpasset kognitiv atferdsterapi (CBT) modifisert for deres ASD. Terapeutene fikk månedlig veiledning og pasientene fikk ukentlig behandling med psykoedukasjon. Fire pasienter fullførte behandlingen. Terapienes varighet varierte mellom 8 og 15 måneder. Standardiserte vurderinger ble gjennomført før og etter behandling.

Konklusjoner

Kognitiv atferdsterapi (CBT) kan utgjøre et lovende behandlingsalternativ for personer med ASD og ruslidelse, der pasientens symptomer reduseres ved å gi månedlig psykoedukasjon og terapi under faglig veiledning av personer med kompetanse på rehabilitering innen ASD. Pasientgrupper trenger flere økter enn andre klientgrupper. Videre trenger pasientene psykoedukasjon på ASD generelt, sosial trening og støtte for å organisere flere aspekter av deres liv, og noen pasienter trenger mer støtte enn det som kan gis i en poliklinikk.​

​​

Maŋemus ođastuvvon 2024-03-20