Om seksjonen
Vi er en seksjon med 9 sengeplasser, fordelt på to rom og ett isolat.
Vi har to hovedgrupper av pasienter. Den ene er barn som har gjennomgått planlagte store kirurgiske inngrep, eller har en sykdom som krever spesiell overvåkning og oppfølgende behandling. Den andre gruppen er akutt kritisk syke barn.
Oppholdet kan variere fra noen timer til dager og uker.
Alle barn har rett til å ha en forelder/omsorgsperson hos seg.
Søsken, familie og venner er velkommen på besøk. Vi ønsker å ivareta familien på en individuell og omsorgsfull måte.
Vi som jobber her er intensiv- og barnesykepleiere. Vi har egne barneanestesileger. Vi samarbeider også tett med legespesialister og profesjoner fra ulike fagfelt.
Barneintensiv Rikshospitalet er landets største miljø for intensivbehandling av barn.
Vår faglige kunnskap og kvalitet skal sikre barna den beste behandlingen.
Praktisk informasjon
Når barnet ligger på Barneintensiv blir hvert enkelt barn ivaretatt av én spesialsykepleier.
Besøk og tilstedeværelse
Foreldre/omsorgspersoner kan være hos barnet stort sett når de ønsker.
Søsken, familie og venner er også velkomne på besøk.
Vi vil gjerne at ikke flere enn 2 pårørende er inne hos barnet samtidig. Dette av hensyn til plass og støy.
Vi ber om at pårørende ikke er tilstede under vaktskiftene med mindre det er et helt spesielt behov hos barnet. I vaktskiftene avholdes rapport inne ved sengen hos barna, og vi ønsker å ivareta taushetsplikten.
Våre vaktskifter er:
kl 0730-0815
kl 1430-1515
kl 2200-2230
Personalet har lovbestemt taushetsplikt. Vær vennlig ikke still spørsmål om andre pasienter.
Barna på intensiv er veldig syke og det kan oppstå situasjoner som krever ekstra innsats. Da kan det være nødvendig at besøkende til alle barna forlater rommet. Dette både for å ivareta taushetsplikten overfor barnet som trenger bistand og fordi vi trenger arbeidsrom.
Vi anbefaler at pårørende sover/hviler seg om natten. Rom til foreldre/omsorgsperson ordnes ved avdelingen der barnet er registrert.
Legevisitt og informasjon
Legevisitten foregår på formiddagen. Legene har tilsyn med barnet gjennom hele døgnet.
Informasjon til de pårørende gis av leger og sykepleiere. Pårørende blir fortløpende informert om endringer i tilstand og hva som planlegges fremover i tid.
Det kan være vanskelig å huske og forstå all informasjon som blir gitt. Dersom noe er uklart, be gjerne om gjentagelser og mer informasjon. Vi anbefaler å notere etter en samtale og skrive ned spørsmål fortløpende. Ved språkproblemer kontakter vi tolketjenesten.
Hygiene
Barna er ekstra utsatt for infeksjoner. Vi ber deg derfor om å vaske/sprite hendene både før og etter besøk.
Henvend deg til personalet dersom du er forkjølet eller har vært i kontakt med andre syke mennesker.
Personer som har vært utsatt for smitte fra barnesykdommer kan dessverre ikke komme på besøk. Hvis du får en barnesykdom like etter at du har vært på besøk, gi oss beskjed da sykdom kan smitte i dagene før du selv blir syk.
Yttertøy må tas av før du går inn til barnet.
Blomster er dessverre ikke tillatt på pasientrommene.
Dagbok
Dagboken er til barnet fra oss på Barneintensiv. Sykepleierne ved avdelingen tar bilder og skriver korte notater om det som skjer med og rundt barnet. Hensikten er å gi barnet muligheten til å forstå opplevelsene og minnene fra oppholdet hos oss. Om foreldre/omsorgspersoner godkjenner det, tar vi bilder av barnet gjennom hele oppholdet på Barneintensiv.
Barnet får med seg dagboken ved utskriving.
Vi anbefaler at dere er varsomme med å bruke bilder og/eller dagboknotater i sosiale medier.
Tverrfaglig samarbeid
Vi samarbeider tett med Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (ABU), sosionomtjenesten og
Prestetjenesten.
Dere er velkommen til å ringe avdelingen hele døgnet.
Dere kan også lese mer generell praktisk informasjon lenger ned på siden.
Ord og faguttrykk på Barneintensiv
Vi bruker mange faguttrykk, og oppfordrer deg/dere til å spørre når noe er uklart.
Arteriekran: Et tynt plastrør som er lagt inn i en arterie (pulsåre). Her måler vi blodtrykket kontinuerlig og tar ut blodprøver.
CRP/PCT: Er blodprøver som øker ved bl.a. infeksjoner og etter operative inngrep.
CT: Står for computertomografi. Dette er en røntgenundersøkelse som gir snittvis bildeframvisning av indre organer.
CVK: Er et sentralt venekateter (tynn plastslange). Det er lagt inn i et stort venøst blodkar, oftest på halsen eller i lysken. I dette kateteret får barnet medisiner og ernæring.
EKKO Cor: Ultralyd av hjertet.
EEG: Metode for registrering av den elektriske aktiviteten i hjernen.
ICP: Måler trykket i hjernen.
Intravenøst: Medikamenter/væske tilført inn i en vene (blodåre).
Metning/oksygenmetning: Oksygen bundet til de røde blodlegemene, som kort fortalt betyr oksygeninnhold i blodet. Måles oftest på fingertuppen/tå.
MR: Undersøkelse ved hjelp av magnet og radiobølger som gir bilder av kroppens organer.
Respirasjon: Å puste.
Røntgen thorax: Røntgenbilde av lunger og hjerte.
Sonde: En plastslange som går gjennom nese eller munn og ned i magesekken.
Sondeernæring: Flytende føde som gis gjennom en sonde.
Suging (trakealsuging): Prosedyre for å få opp slim fra luftveiene/lungene. Utføres ved hjelp av en tynn plastslange som føres ned i luftveien gjennom tuben.
Tube: Et plastrør som går via munn eller nese og ned i luftveiene. Brukes ved respiratorbehandling.
Urinkateter/foleykateter: En tynn slange som ligger i urinblæren. Urinen renner ut i en pose som henger på sengen.
Venflon: En tynn plastslange som legges inn i et mindre blodkar. Brukes til å gi medisiner og væske.
Ødem: Hevelse pga væske som samler seg i kroppen utenfor blodbanen.
Smertelindring
Barna hos oss har ofte gjennomgått en operasjon som krever smertebehandling. Andre barn kan ha sykdommer hvor smertelindring er en viktig del av behandlingen. Dette krever overvåkning, evaluering og oppfølging.
Vi må være mest mulig sikre på at medikamentene barnet får, gir best mulig smertelindring. Der det er mulig, ber vi barna vurdere sin smerte selv.
Utfordringen er når barnet mangler språk, snakker et språk vi ikke forstår og/eller får sovemedisin og smertelindring i forbindelse med respiratorbehandling. Når vi smertelindrer disse barna bruker vi smertekartleggingsverktøy for å tolke barnas signaler.
Vi har ulike måter å smertelindre på:
- Medikamenter kan gis på forskjellige måter og med ulik styrke (for eksempel tabletter, mikstur, plaster, intravenøst)
- Blokade (bedøvelse rundt nerver)
- Avledning i kombinasjon med disse
Når barnet blir bedre og behovet for smertelindring og eventuell sovemedisin avtar, trapper vi ned medikamentene. Da bruker vi kartleggingsverktøy for å unngå abstinenser.
Utskrivelse fra Barneintensiv
Når barnet ikke lenger trenger intensivbehandling starter vi forberedelser for overflytting til barnepost. Før overflytting vil vi fjerne utstyr som ikke er nødvendig. Dette betyr at behovet for overvåking ikke lenger er like stort.
Personalet på barneposten kan være nye for dere. En sykepleier kan ha ansvar for flere pasienter samtidig. Dere vil få praktisk informasjon og samtaler med pasientansvarlig lege og sykepleier.
Personalet på barnepostene er spesialister på behandling og pleie til ulike diagnoser og tilstander. Noen barn kan ha behov for kontinuerlig tilsyn og overflyttes til en overvåkingsstue på barneposten. Der vil det alltid være en sykepleier tilstede. Når barnet flyttes på pasientrom kan en av foreldrene sove sammen med barnet. Da vil dere få mulighet til å ivareta mer av omsorgen for deres barn.
Har dere spørsmål vedrørende overflyttingen, eller tanker etter endt opphold, er dere velkommen til å ta kontakt med oss på Barneintensiv.
Når et barn dør
Avskjed
Det å miste et barn er vanskelig og smertefullt.
Dersom livet til barnet ikke kan reddes, ønsker vi å tilrettelegge for en verdig avslutning.
En sykepleier er alltid til stede sammen med barnet og familien.
Vi tilstreber et skjermet rom der foreldre, søsken, besteforeldre og nærmeste familie/venner får tid sammen med barnet.
Vi anbefaler at søsken i alle aldre er med, slik at de kjenner de er en naturlig del av familien. Dette har vist seg å være viktig i bearbeidingen av situasjonen og i sorgprosessen etterpå.
Vi har god erfaring med og anbefaler at barnet legges over på mors eller fars fang. Dersom det er et stort barn kan vi tilrettelegge på andre måter.
Det er viktig for oss at familien får den best mulige forutsetningen til å ta et verdig farvel med barnet. Vi vil gjerne at dere kommer med ønsker om hvordan vi kan hjelpe og tilrettelegge i avslutningen.
Vi har når som helst mulighet for at ta kontakt med en sykehusprest/familieterapeut eller religiøs leder om dette er ønskelig. Dåp kan også utføres.
Når en lege har konstatert at døden har inntruffet, er det rom for stell og tid sammen med barnet. Barnet kan, om ønskelig, kles i eget tøy. Kosedyr eller andre personlige eiendeler kan følge barnet. Ta gjerne bilder om dere ønsker det.
Foreldrene kontakter selv begravelsesbyrå. De vil være behjelpelige videre i prosessen med alt det praktiske.
Etterlatt-samtale
Vi har som rutine å ringe foreldre/omsorgspersoner 3-4 uker etter barnets dødsfall. Her ønsker vi å åpne for en mulighet til å fortelle hvordan dere har det, og tilby en etterlatt-samtale. I denne samtalen møter dere lege og sykepleier som behandlet barnet.
Målet for samtalen er å gå gjennom barnets siste tid på sykehuset med de pårørende.
Vi kan også svare på spørsmål dere måtte sitte med. Har barnet vært til obduksjon blir denne rapporten også presentert.
Dersom det er behov for å oppklare noe før denne samtalen finner sted, er foreldrene velkommen til å ringe oss.
Støttetilbud
Barneintensiv i sosiale medier
Følg oss på INSTAGRAM