Tics og søvn hos barn og unge med Tourettes syndrom

Barn og unge med tics og Tourettes syndrom kan ha mer problemer med søvn enn andre på deres alder. Men hva skyldes tics, og hva skyldes andre ting som uro og angst?

Foto: Shutterstock.

Tekst: Egil Midtlyng, psykologspesialist, Nasjonalt kompetansesenter for nevroutvikliningsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom), OUS. Foto: Privat og Shutterstock.

Ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomni har vi fokus på søvnmangel og søvnvansker hos barn og unge med Tourettes syndrom og kroniske tics.

Tics er ufrivillige raske motoriske bevegelser enten som blunking og grimaser, rykninger av hode, nakke eller skuldre, eller som lyder, kremting eller ord og hele setninger (vokale tics).

 

Egil Midtlyng

Egil Midtlyng, psykologspesialist. Foto: Privat.

Tics starter vanligvis i 5-7 årsalderen. Når de har vart i mer enn 12 måneder blir de diagnostisert enten som kroniske tics (KT), eller som Tourettes syndrom (TS) dersom det både er motoriske og vokale tics.

 

Hvor mye søvn behøver barn?

Hvor mye søvn den enkelte har behov for varierer. Det er også avhengig av alder og livssituasjon. Søvnbehovet er størst i barneårene og avtar med alderen.  Barn i alderen 6 til 12 år trenger så mye som 9-11 timers sammenhengende søvn, mens tenåringer fra 13 til 18 år har behov for litt mindre, og greier seg kanskje med 8-10 timer.

Mangel på søvn hos barn og unge, eller dårlig søvn, gir ofte irritasjon og atferdsvansker, i tillegg til at det gir trøtthet og dårligere konsentrasjon på dagtid. Dette får konsekvenser for læring og skolegang.

Få studier av søvn og tics

Vi antar at det er svikt i reguleringen av sensorisk og motorisk aktivitet som er opphavet til tics, og at nervebaner i hjernen som forbinder basalgangliene med hjernebarken og thalamus er involvert. De fleste blir mindre plaget av tics i voksen alder, og hos enkelte forsvinner synlige tics helt.

Tics kan  forstyrre søvnen, men vi har få studier som går nærmere inn på hvilke mekanismer som er involvert. Det hele blir komplisert ved spørsmålet om det er angst, eller uro som ved hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), som virker inn dersom en pasient med TS eller KT også har slike problemer.

Måler aktivitet i hjernen under søvn

De aller fleste av oss sover mest om natten. Mange nok timer med søvn er nødvendig for at viktige hjernefunksjoner og andre kroppslige prosesser skal opprettholdes. Når vi måler aktivitet med EEG under søvn, såkalt Polysomnografi  (PSG), framstår søvnen som et sammenhengende mønster med lettere og dypere søvn, også kalt NREM søvn (Non Rapid Eye Movement).

Under den dypeste delen av NREM er det vanskelig å våkne, og det er så godt som ingen sensorisk eller motorisk aktivitet å spore i hjernen. Dette mønsteret av NREM-søvn er avbrutt av REM søvn (Rapid Eye Movement), der hjernen er mer aktiv.

Koblingen til motorisk og sensorisk aktivitet er imidlertid helt blokkert. Denne syklusen av NREM- og REM-søvn gjentas flere ganger i løpet av nattesøvnen.

«Under PSG blir hjerneaktivitet og motoriske bevegelser, øyebevegelser, blodtrykk, hjerteaktivitet og åndedrett registrert med små elektroder festet rundt på kroppen. Dette har gitt god kunnskap om innsovning og aktivitet i hjernen under de ulike søvnfasene, og om våkenhet i løpet av natten. Måling av søvn med PSG gir et godt bilde av søvnkvalitet hos personer som har en søvnforstyrrelse.»

Viktig å kartlegge søvnvanskene

Mange barn med TS eller KT har andre utviklingsforstyrrelser eller psykiske vansker. ADHD, som forekommer hos minst halvparten, og angst i ulike former, som ved tvangslidelser, kan også bidra til innsovningsvansker. Men studier gir holdepunkter for at tics i seg selv forstyrrer søvnen og bidrar til å øke risikoen for søvnforstyrrelser.

 

Bilde fra Shutterstock

Foto: Shutterstock.

 

Dersom det er vanskelig å falle til ro slik at søvnen tar over, er det også fare for at hele døgnrytmen forskyves slik at det blir vanlig å sovne sent og våkne sent. En slik forskyvning kan føre til problemer med å delta i undervisningen på skolen og går ut over sosialt liv.

Dersom det er mistanke om søvnmangel eller avvikende søvnmønster hos barn og unge med TS/KT, vil en grundig kartlegging av søvnen i det enkelte tilfellet kunne si mer om hvilke tiltak som kan være nødvendig for å bedre nattesøvnen. Det er studier som viser at tiltak for å bedre søvnen hos barn og unge med TS og KT bidrar til å dempe tics og bedre funksjonen på dagtid.

Søvnforstyrrelser på grunn av tics

Registrering med PSG under søvn gir ofte det mest nøyaktige bildet av søvnkvaliteten, men undersøkelsen er ressurskrevende og kan være vanskelig å få til hos barn. Noen få studier som er basert på PSG registreringer hos barn med TS har vist nedsatt søvnkvalitet med forhøyet motorisk aktivering, særlig under NREM søvn, og de har mer tid under REM-søvn sammenlignet med friske barn.

I tillegg viser studiene at  økt mengde REM-søvn er forbundet med nedsatt oppmerksomhet, økt hyperaktivitet og impulsivitet, og svakere prestasjoner på evneprøver.  Økt REM-søvn går ofte på bekostning av dyp søvn. Da blir den totale søvnen mindre effktiv.

Behov for flere gode søvnstudier

Søvnvansker hos barn og unge med TS og KT synes dermed å være et problem for seg, uavhengig av tilleggsvansker og eventuell behandling for andre psykiske diagnoser. Andre studier gir resultater som peker i litt ulike retninger.

For eksempel rapporterer noen studier om økte søvnvansker med økende alder, mens vi vet at tics vanligvis avtar med alder. Studier viser også at risikoen for søvnforstyrrelser hos barn synes å avta med alder og tiden det tar fra de kom til legen første gang for oppfølging og behandling  av sine tics.

Det er også registrert demping av tics og bedring av søvn ved medikamentell behandling for TS. Noen studier viser overhyppighet av innsovningsvansker (insomni), mens andre viser at barn og unge med TS og KT ikke har dette problemet.

Når ulike studier viser litt ulike resultater kan det ha sammenheng med at de bruker ulike metoder og at det kan være ulik grad av tilleggsvansker. For en del av studiene kan det også stilles spørsmål ved kvaliteten på utredning og vurdering av søvnvanskene.

I noen studier blir det heller ikke vurdert hvilken betydning alderen har for rapportering av søvnvansker. For de aller fleste unge er det en betydelig endring av søvnvaner når de kommer opp i tenårene.

Det er behov for å få kartlagt mer spesifikt hvilke søvnvansker den enkelte med TS har, og det er viktig å sette inn adekvate behandlingstiltak for å dempe innvirkningen som dårlig søvn og tretthet har på tics, oppmerksomhet, konsentrasjon og læring.

Undersøkelse med PSG er tidkrevende og kan være vanskelig å få til hos barn, men en systematisk registrering av søvnen, for eksempel over en uke, kan gi en god oversikt over hvordan søvnen hos den enkelte er.

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssykehus HF, SOVNO, har informasjonsmateriell om søvn og søvnvansker samt tips til hvordan søvnen kan kartlegges.

I noen få tilfeller kan det være nødvendig med spesialkompetanse innen nevrologi og søvnsykdommer for å skille for eksempel kortvarige anfall av muskelslapphet (katapleksi), som kan være tegn på en alvorlig søvnsykdom som narkolepsi, fra tics.

Pediatriveileder fra Barnelegeforeningen

Det foreligger lite systematisert dokumentasjon om behandling og oppfølging av søvnvansker hos barn og unge med TS og KT. Pediatriveilederen som er utgitt av Barnelegeforeningen gir noen generelle råd om søvnvansker ved nevrologiske utviklingsforstyrrelser.

Førstevalget i behandlingen er at det skal forsøkes med veiledning og søvnhygieniske tiltak, med faste rutiner for leggetid og oppvåkning, før andre behandlingstiltak vurderes. Veilederen omtaler også bruk av søvnregulerende og søvninduserende medikamenter.

Ved alvorlige døgnrytmeforstyrrelser der behandlingen har som mål å skyve døgnrytmen på plass enten ved lysbehandling og/eller behandling med melatonin, kreves det spesialkompetanse.

Oppfølging av søvnvansker hos barn og unge med TS

Som en oppsummering kan vi si at barn og unge med TS og KT har større søvnvansker enn det som er vanlig. Tics virker forstyrrende inn på søvnen. Ofte er det vanskelig å vurdere i hvilken grad angst eller andre tilstander, som ADHD, også virker inn.

Dersom barn og unge med TS og KT har problemer med å sove er det viktig med en utredning av søvnvanskene. Tiltak for oppfølging og behandling av søvnproblemene vil som regel redusere tics og gi bedre funksjon på dagtid.

Her kan du lese mer om Tourettes syndrom.

Her kan du lese mer om NevSom.

Her kan du lese mer om Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

Fant du det du lette etter?