Vaksine mot hjernekreft
Hvert år rammes flere hundre mennesker i Norge av hjernesvulster. Disse kan ha sin opprinnelse i hjernen eller oppstå som følge av spredning fra en svulst et annet sted i kroppen. Den hyppigst forekommende form for hjernekreft, glioblastom, er den mest alvorlige. Pasienter med denne diagnosen lever i gjennomsnitt under et år. Prognosen for mange andre kreftformer er radikalt forbedret de siste tiårene, men det har ikke vært noe større gjennombrudd i behandlingen av glioblastom. I dag vet vi imidlertid mye mer om denne sykdommens biologi og hvorfor det har vært så vanskelig å finne en god behandling. Vet vi nok til å nærme oss en effektiv terapi? - Skriver forskerne Langmoen, Sandberg, Brandal og Vik-Mo i Aftenposten.
Vi har sett en økning i bruk av immunterapi som behandlingsform de siste årene. Det foregår flere kliniske studier både på nasjonalt og internasjonalt plan, mange som har vist lovende resultater. Behandlingsformen er fortsatt i sin tidlig stadie og langtidsvirkningene av immunterapi er enda ikke godt nok kjent.
INSPIRE er et samarbeidsprosjekt mellom offentlig, private og frivillige aktører som samler informasjon om medikamentell kreftbehandling, inklusiv langtidseffekter og mulig bivirkninger.
Målet med immunterapi er å stoppe spredning og fremvekst av kreft ved bruk av biologisk materiale, høstet fra pasienten selv. Det pågår mye forskning rettet mot effektive kreftvaksiner, blant annet er professor Bjarne Bogen ved Vaccibody AS gitt Kong Olav Vs Kreftforskningspris for sitt bidrag inn i feltet.
En av årsakene til at det er vanskelig å utvikle behandling er at genuttrykket i svulstene er forskjellig fra pasient til pasient. Behandling som kan være effektiv hos en pasient vil derfor være uvirksom hos en annen. Ved å dyrke kreftstamceller fra hver pasient kan man robotisk teste over 300 potensielle virkestoffer, deriblant en lang rekke kjente kreftmedisiner, mot stamcellene i hver enkelt svulst. Slik kan man finne frem til enkeltmedikamenter eller kombinasjoner av virkestoffer skreddersydd for den enkelte kreftpasient.
Vilhelm Magnus laboratorium (VML) er en translasjonsforskningsgruppe for nevrokirurgi ved Oslo universitetssykehus. Gruppen utforsker biologien som ligger til grunn for nevrokirurgiske forhold, og forskningsinnsatsen omfatter både normale celler og kreftceller fra den menneskelige hjernen. Det antas at stamceller i glioblastoma er kritisk viktige i resistens mot terapi. Derfor er det en sterk begrunnelse for målrettet forskning på disse cellene for å utvikle nye molekylære terapier. Gruppen har allerede identifisert differensielt uttrykte celleegenskaper inkludert gener og signaliseringsproteiner som kan ha potensiale som nye og spesifikke mål for behandling av glioblastom.
Halvparten av pasienter med den vanligste formen for hjernekreft overlever mindre enn et år.
Vi trenger bedre behandling for denne kreftformen, og ny forskning gir håp om at dette er mulig. Vi har nå lært mye om cellene som driver utviklingen av slike kreftsvulster. Denne kunnskapen gjør at vi kan utarbeide de første eksperimentelle pasientbehandlingene mot disse kreftcellene. Et hovedproblem har vært at cellene varierer mye fra én pasient til neste. En mulig løsning på dette problemet søker vi nå i en klinisk studie, hvor vi tester ut over 500 ulike medikamenter hos hver enkelt pasient.
Les mer om forskningen som er beskrevet i Aftenposten: Prognosen for hjernekreft har lenge stått på stedet hvil. Disse behandlingene gir nytt håp.
Den kliniske studien DEN-STEM er fortsatt åpen for inkludering for de som har hjernekreft av typen glioblastom. Svulsten må sitte i et område der en immunreaksjon med hevelse er farlig, der alt synlig svulstvev på MR lar seg fjerne og der operasjonen gir nok vev til å kunne lage en vaksine.
Håpet er at biologisk terapi på sikt vil kunne erstatte dagens behandlingsformer som inkluderer cellegift, ettersom cellegift kan gi alvorlige og langsiktige bivirkninger.