Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Oslo universitetssykehus

IDDT

Integrert behandling av ROP-lidelser

IDDT er den engelske forkortelsen for Integrated Dual Disorders Treatment. På norsk kaller vi det integrert behandling av ROP-lidelser. Her finner du informasjon og ressurser om temaet og du kan bestille den norske oversettelsen av IDDT-manualen.

Kvinne som går blant en folkemengde og ser inn i kameraet

Innholdet på denne siden er opprinnelig skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Innholdet ble forkortet og tilpasset før det ble overført fra NKROP sine nettsider i februar 2025.

IDDT er den engelske forkortelsen for Integrated Dual Disorders Treatment. På norsk kaller vi det integrert behandling av ROP-lidelser.

ROP-lidelser

ROP-lidelser betyr at det er en samtidig forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser. Personer som har en psykisk lidelse, har høyere risiko for utvikle en ruslidelse og omvendt.

Både psykiske lidelser og ruslidelser kan skape utfordringer på mange områder av livet. Eksempler på dette er utfordringer i relasjon til andre eller problemer knyttet til bolig, økonomi, jobb og utdanning eller fritidsaktiviteter. I tillegg kan man ha en økt risiko for å bli lagt inn på sykehus og å bli underlagt tvangsbehandling.

Mange mennesker med ROP-lidelse har en dårligere fysisk helse enn befolkningen generelt. Vi vet at jo mer alvorlige symptomer, desto større risiko for å oppleve vansker på flere livsområder. Mange personer med ROP-lidelser har derfor behov for tjenester fra ulike deler av helse- og velferdstjenestene.

Sammenhengende tjenester

God samhandling mellom de mange tjenestene er et mål, men erfaringsmessig er det ofte utfordrende å få til et sammenhengende og helhetlig tjenestetilbud til personer som trenger omfattende hjelp over lang tid. Behandlingen oppleves kanskje som lite sammenhengende eller man får ikke den hjelpen man har behov for, når man trenger den.

Forskning har vist at integrert behandling fører til større bedring blant pasienter som har ROP-lidelser enn fragmenterte tjenester eller behandling som kun retter seg mot enten den psykiske lidelsen eller ruslidelsen (1-3).

Historien bak IDDT

Integrerte behandlingstiltak for personer med både ruslidelse og psykiske lidelser ble først omtalt av Minkoff (1989) og har senere blitt videreutviklet i flere ulike modeller, deriblant IDDT.

IDDT er en del av et nasjonalt program fra USA som startet på slutten av 1990-tallet. Bakgrunnen var et ønske om å øke tilgangen til kunnskapsbasert behandling for personer med schizofreni, for på denne måten å styrke bedringsprosessene deres og øke sannsynligheten for bedre utfall av behandlingen. Prosjektet inkluderte flere behandlingsmetoder, blant annet et undervisnings- og opplæringsprogram for familier, medikamentell behandling, individuell jobbstøtte og trening i livsmestring, i tillegg til IDDT (4, 5).

Gode prinsipper satt i system

IDDT er ikke en ny modell eller en ny behandling. Programmet bygger på mye av det som allerede gjøres. IDDT-manualen er et verktøy som kan hjelpe tjenesteapparatet til å arbeide integrert ved å sikre at viktige deler av behandlingen blir ivaretatt og satt i sammenheng.

Alle verktøyene som følger med manualen bidrar til at tjenestene kan jobbe sammen systematisk, og at man har et felles språk og en felles forståelse.

Manualen inneholder for eksempel praktiske oppgaver rettet mot administrativ og klinisk ledelse, fagpersoner, pasienter og pårørende. Den gir også konkrete tips og råd til hvordan man kan jobbe for å hjelpe pasienten i ulike situasjoner.

Hovedformålet med IDDT er å sikre hjelp med det personen selv opplever å ha behov, for slik at man støtter den det gjelder i hens bedringsprosess.

Hovedelementene i IDDT er integrert behandling som tar utgangspunkt i pasientens behov.

Tilbudet har fokus på å bygge og opprettholde en god relasjon. Et grunnleggende element er bruk av motiverende intervjuteknikker.

Modellen legger vekt på skadereduksjon. Den har en stadiebasert tilnærming og et langtidsperspektiv på behandlingen.

IDDT inkluderer blant annet

  • traumebevissthet og traumebehandling
  • bruk av ulike kunnskapsbaserte behandlinger som for eksempel individuell tilfriskning og mestring (IMR) og individuell jobbstøtte (IPS)
  • fokus på boforhold og oppfølging i bolig, inkludert housing first
  • undervisning og opplæring (psykoedukasjon) til pasienter og pårørende
  • samvalg ved medikamentell behandling

Modellen underbygger en teamtilnærming. Det innebærer at IDDT også kan implementeres tverretatlig, i og mellom enheter i kommuner og spesialisthelsetjenesten, som ledd i tjenestenes arbeid med økt kompetanse, felles faglig grunnplattform og forbedring av samhandlingsdynamikk.

Statlige føringer og andre anbefalinger

IDDT er fremhevet i:

Referanser

  1. De Witte NA, Crunelle CL, Sabbe B, et al. Treatment for outpatients with comorbid schizophrenia and substance use disorders: a review. European addiction research 2014; 20: 105-14.
  2. Karapareddy V. A Review of Integrated Care for Concurrent Disorders: Cost Effectiveness and Clinical Outcomes. Journal of Dual Diagnosis 2019; 15: 56-66.
  3. Hakobyan S, Vazirian S, Lee-Cheong S, et al. Concurrent Disorder Management Guidelines. Systematic Review. Journal of Clinical Medicine 2020; 9: 2406.
  4. Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: How to Use the Evidence-Based Practices KITs(2009).
  5. Drake RE, Bond GR, Essock SM. Implementing evidence-based practices for people with schizophrenia. Schizophrenia bulletin 2009; 35: 704-13.

Målgruppen for IDDT er mennesker med samtidige rusproblemer og psykiske vansker (ROP-lidelser). Tilnærmingen egner seg uavhengig av alvorlighetsgrad av ROP-lidelsen.

IDDT kan ansees som en faglig grunnmur tjenestene bygger sine tilbud på og et utgangspunkt for hvordan de skal møte, samhandle, identifisere, organisere, tilby og utøve integrert oppfølging og behandling til alle med ROP-problemer.

Ut i fra et slikt fundament vil det så tidlig som mulig være aktuelt å avklare disse kjernespørsmålene:  

  • Kan denne personen ha samtidige rusproblemer og psykiske vansker?
  • Hvis ja, hvor omfattende er problemene?
  • Med utgangspunkt i endringsprosessen, hvilken fase kan personen være i?
  • Hvilke av hovedelementene i IDDT synes å være godt ivaretatt/ikke aktuelle?
  • Hvilke av hovedelementene i IDDT er det viktig å rette fokus mot?
  • I hvilke av disse elementene trenger vi å involvere andre instanser?
  • Hvor starter vi?

Ikke alle med ROP-problemer vil, etter denne sjekklisten, trenge hele «IDDT-pakka», men noen vil ha behov for at man jobber systematisk med nærmest alle elementene i manualen. Ofte vil dette være mennesker med alvorlige ROP-lidelser.  

Hvem kan ta i bruk/organisere sine tjenester etter IDDT?

IDDT er verken diagnosespesifikt eller tjenestespesifikt. Manualen vil derfor være nyttig for alle helse- og velferdstjenester i kommuner, bydeler, spesialisthelsetjenesten og i private behandlingstjenester.

Alle tjenester som gir et oppfølgings- og/eller behandlingstilbud til personer med samtidige rusproblemer og psykiske vansker vil derfor i utgangspunktet være aktuelle for å organisere sitt tilbud etter IDDT-manualen. Likevel er det noen tjenester som kanskje i større grad er mer aktuelle enn andre (ikke uttømmende liste):

  • Rus- og psykiske helsetjenester i kommuner/bydeler vil ha god nytte av å ha kompetanse på IDDT og organisere tilbudet sitt etter dette. Dette med henblikk på at de har koordinatoransvaret vedrørende individuell plan (IP) for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester.
  • ACT/FACT-team retter seg direkte mot en gruppe mennesker med høy sannsynlighet for samtidige rusproblemer og psykiske vansker. Etter ACT/FACT-modellene skal slike tverrfaglige oppsøkende samhandlingsteam ha kompetanse på, og jobbe i henhold til IDDT ovenfor brukere i teamet med ROP-problematikk. Slike team også ha dedikerte ansatte i en rolle som russpesialist. En slik funksjon kan vurderes å tillegges en nøkkelrolle i teamet hva gjelder fokus på IDDT og bistand/veiledning til kollegaer rundt hvordan drive integrert ROP-behandling.   
  • Andre tjenester:
    • Døgnbehandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten
    • Andre samhandlingsteam enn ACT/FACT
    • Polikliniske tilbud i spesialisthelsetjenesten

Nedenfor finner du relevant forskning om integrert behandling og ulike undertemaer.

Oversiktsartikler

Doktoravhandlinger

Relevante temaer

Arbeid (inkludert IPS)

Bolig

Endring, engasjement, stadiebasert, integrert behandling

Familiesamarbeid

Helsehjelp i fengsel

Illness Management and Recovery (IMR)

Implementering, fidelity og kapasitet

Kompetanseheving av personale

Motiverende intervju

Motiverende intervju og kognitiv terapi

Nedsatt kognitiv funksjon, lærevansker

Nytteverdi og effekt

Oppsummeringer og internasjonale uttalelser

Pasient/brukererfaring

Psykososiale intervensjoner

Samhandling, koordinering/case management, organisering

Spesifikke selvstendige psykiske lidelser

Tilbakefallsforebygging

Implementering

En enhet eller flere enheter på tvers av etater, som er interessert i å implementere IDDT, må utarbeide en plan for opplæring og veiledning. En arbeidsgruppe bør være ansvarlig for planleggingen, slik at interessene til alle ansatte blir inkludert i prosessen. En god implementering går over flere steg, og modellen «Implementere» kan være til hjelp i hvert av stegene. Implementere.no er en nettressurs utviklet av de fire regionale kunnskapssentrene for barn og unge, med tilskudd fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Dersom dere skal bruke ressurser på å utvikle eller videreutvikle IDDT-orienterte tjenester, bør dere kunne svare «Ja» på følgende spørsmål:

  • Er beslutningen forankret i ledelse på flere nivåer, og mellom ledere i aktuelle tjenester?
  • Har dere oversikt over hvem deres tjeneste samarbeider med og hvordan – det vil si dynamikken mellom tjenestene med tanke på å sørge for at brukeren/pasienten får reell nytteverdi? Har enheten/tjenesten rammer til å følge opp pasienter/brukere over lengre tid, sammen med interne eller eksterne samarbeidspartnere – det vil si, jobbe stadiebasert?

Når det er vedtatt å bruke ressurser på dette, dukker det gjerne opp nye spørsmål, for eksempel:

  • Hvilke enheter skal delta i implementeringen? Skal tjenesten ha hele eller deler av implementeringen sammen med eksterne etater/tjenester, i så fall hvem?
  • Hvilke ansatte skal få opplæring?
  • Skal opplæringen skje i plenum der alle profesjonene er samlet i en gruppe, eller har profesjonene ulike opplæringsbehov?
  • Hva med veiledere og teamledere – skal de delta i opplæringen sammen med dem de skal veilede, eller har de behov for separat opplæring? Hvor mange ansatte skal delta?
  • Er det andre i enheten som kan ivareta oppgavene mens de ansatte får opplæring?
  • Hvilken type opplæring fungerer best: didaktisk, modellering, rollespill eller multimedier?
  • Skal opplæringen foregå på enheten eller eksternt?

Se poster med oversikt over en IDDT-implementeringsprosess her. Posteren er referert fra «Implementing IDDT: A step-by-step guide» fra Case Western Reserve University (2006).

Se også: Verktøy for deg som jobber med kvalitetsforbedring

Godt samarbeid og profesjonsuavhengig, tverretatlig forståelse av stadiebasert tilnærming er essensielt for å yte god integrert behandling, hvor rusmiddelproblemer og psykiske problemer (samt andre problemområder) behandles samtidig (ikke sekvensielt eller parallelt). 

En person kan motta eller ha behov for samtidige tjenester fra ulike deler av både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Det kan være mange relevante parter som er involvert i personens liv i samme tidsrom, som må jobbe løsningsorientert og dynamisk. Dynamikken mellom ulike behov og tiltak i samme tidsrom kan virke positivt på hverandre. Dette indikerer at reelle kost-nyttevurderinger avhenger av flere faktorer, utover hva som tilbys innenfor egen tjeneste/foretak. 

Det er viktig at samhandling og forståelse av IDDT-modellen vies oppmerksomhet fra ledere og ansatte, på tvers av tjenester internt, og etater imellom. En tilnærming i tråd med det ene nivået i Helsefelleskap som heter Faglig samarbeidsutvalg kan vurderes.

Opplæring

I et innledende opplæringsprogram er hovedmålet å gi klinikere som jobber i psykiske helsetjenester, i både kommune og spesialisthelsetjeneste, opplæring i hvordan de integrerer kunnskapsbasert rusbehandling i behandlingen for psykiske lidelser.

Et 5-dagers opplæringsprogram ble pilotert hos et lite utvalg tjenester i Norge i 2023. Det besto av:

  • Dag 1: Introduksjon til integrert behandling
  • Dag 2: Gjennomgang av flere fagområder, med grunnleggende prinsipper fra IDDT som rød tråd (hva er avhengighet, bolig, kartlegging/utredning mm)
  • Dag 3: Illness Management and Recovery (IMR) & pårørendearbeid
  • Dag 4: Motiverende intervju (MI) i kombinasjon med kognitiv terapi (KAT) & traumebevisst praksis/traumebehandling
  • Dag 5: Stadiebaserte intervensjoner og videreutvikling av tverretatlig dynamikk

Etter innledende opplæringsprogram er det nødvendig å se på implementeringsarbeidet som kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid, inkludert veiledning og fidelitymålinger. Dette jobber tjenesten(e) med fra beslutningen om etablering er tatt, og så lenge tjenestetilbudet eksisterer. Det er det langsiktige, vedvarende arbeidet som gjør at man klarer opprettholde tilbudet med god kvalitet over tid, i tråd med intensjonen til det man implementerer. 

  • Hvordan vil enheten støtte og veilede de ansatte når de skal ta i bruk det de har lært? Hvem kan gjøre det?
  • Finnes det en plan for veiledning og klinisk bruk av tilnærminger og metodikk umiddelbart etter opplæringen? Hvordan skal dette arbeidet struktureres?
  • Hvilke organisatoriske endringer krever dette av tjenesten?
  • Hvordan skal man måle nytteverdien av opplæringen?
  • Er det en «før og etter»-test for å måle endring i kunnskapsnivå?
  • Hva med endring av ferdigheter?

Dette er noen av de grunnleggende spørsmålene enhetene må besvare før de bruker ressurser på opplæring i IDDT.

IDDT-manualen  beskriver anbefalinger for planlegging og gjennomføring av vellykket opplæring.

Fidelity og GOI

Fidelityskalaen kartlegger områder som allerede er implementert (enhetens styrker), og områder som krever videre utvikling og oppmerksomhet.

Fidelity-skalaen kan gi innsikt i om enheten jobber etter IDDT-modellen ved oppstart av og underveis i implementeringen, for å hindre at enheten beveger seg langt bort fra prinsippene.

Den som har fidelity-ansvaret gjør en fidelityevaluering før oppstart (baseline) ved å bruke både IDDTs fidelityskala og Generell organisatorisk indeks (GOI). Generell organisatorisk indeks (GOI) måler egenskaper ved driften knyttet til den generelle kapasiteten til å implementere og opprettholde en kunnskapsbasert praksis. Fidelityskalaen og GOI synliggjør sammen områder for forbedring og hva som fungerer bra. Det kan være områder som krever organisatoriske endringer i enheten, ekstra opplæring av ansatte og/eller økt veiledning til de ansatte.

Fidelityskala finner du i vedlegg A i IDDT-manualen.

GOI finner du i vedlegg B i IDDT-manualen.

Fidelityvurderinger bør gjøres regelmessig (f.eks. hver 6. eller 12. måned) for å måle i hvilken grad enheten når sine mål for implementeringen, i hvilken grad de opplever forbedring etter opplæringsprogrammet i IDDT, og klinikernes generelle bruk av IDDT-ferdighetene.

Veiledning

Individuell veiledning

Individuell veiledning innebærer at veilederne gir råd, støtter, veileder,
forsterker og trener de ansatte i å lære seg og ta i bruk ferdigheter, som til
sammen utgjør god IDDT-praksis.

Den individuelle veiledningen bør konsentrere seg om kjernekompetansen som forventes av klinikerne som jobber med IDDT, og tilpasses den enkelte ansattes erfaring og kompetanse..

Kjernekompetansen er avhengig av klinikerens fagbakgrunn og rollefunksjon, og den inkluderer blant annet

  • kunnskap om sammenhengen og interaksjonen mellom ruslidelse og psykisk lidelse
  • kompetanse til å kartlegge rusmiddelbruk og psykiske problemer
  • kompetanse til å gjennomføre en bred kartlegging, og utarbeide en flerfaglig og tverretatlig behandlingsplan
  • kompetanse til å kartlegge behandlingsstadiene og hvilke behandlingsstrategier som er effektive på hvert stadium
  • kompetanse i bruk av i motiverende intervju, kognitiv atferdsterapi og
    behandlingsstrategier for å forebygge tilbakefall av rusmiddelbruk.

Kjernekompetansen bør kartlegges og forsterkes gjennom å diskutere ulike kasus. 

Veilederne kan bruke skjemaet «Evaluering og veiledning» som finnes i vedlegg F i IDDT-manualen, for å kartlegge i hvilken grad klinikerne har kompetanse til å knytte stadiebasert behandling til innholdet i behandlingsplanen.

Gruppeveiledning

Gruppeveiledning gis ofte av både instruktøren og en veileder fra enheten som har solid kunnskap om IDDT. I gruppeveiledning deltar alle klinikerne som har fått opplæring i IDDT.

I tillegg er det kostnadseffektivt. Regelmessig gruppeveiledning i IDDT bør anses som en del av opplæringsprosessen, og det fungerer best hvis det er obligatorisk å delta.

I en gruppeveiledning kan en kliniker presentere et kasus, og gruppelederen sørger for å hjelpe deltakerne med å identifisere IDDT-prinsipper og intervensjoner som kan passe til kasuset. Gruppeleder sørger også for å følge opp den enkelte kliniker på påfølgende gruppemøte, der klinikeren oppdaterer gruppen og forteller om strategien som ble forsøkt var vellykket eller ikke.

Gruppeveiledning gir flere fordeler som man ikke har ved individuell veiledning. Blant annet kan man få innspill fra andre i diskusjoner om ulike kasus, støtte, oppmuntring og tilbakemeldinger fra kolleger knyttet til egne IDDT-ferdigheter og muligheten til å bruke rollespill til ferdighetsutvikling. Gruppeformatet gjør at deltakerne blir aktive medspillere ved å tenke gjennom ulike situasjoner og hvordan de kan bruke egnede, stadiebaserte behandlingsstrategier og intervensjoner. De setter også pris på at prosessen i gruppeveiledningen så tydelig legger vekt på utfall for pasientene/brukerne.

12 praksisnære webinarer kan brukes i forbindelse med opplæring og oppfriskning, både med og uten ekstern støtte i lokalt implementeringsarbeid.

Webinarene er spilt inn og publisert av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Webinarene er oppdelt i kapitler slik at du kan hoppe direkte til det temaet du ønsker å høre om.

NKROP har også laget tilknyttede spørsmål til refleksjon og diskusjon mellom ansatte (ideelt på tvers av tjenester) eller studenter som har sett samme klipp. Der dette er utarbeidet, finner du spørsmålene under videoen på denne siden.

Se alle IDDT-webinarene i en spilleliste her (youtube)

IDDT-webinar 1: Innføring og kunnskapsgrunnlag

I to deler gis en innføring i IDDT-manualen med tilhørende kunnskapsgrunnlag.

IDDT webinar 1, del 1

NKROP

IDDT webinar 1, del 2

NKROP

Spørsmål for refleksjon og diskusjon

Holdninger

Hva tenker dere på arbeidsplassen (ledere, helsearbeidere) om dette? Tror dere at dere tenker det samme som ulike samarbeidspartnere? Hvordan kan ulike holdninger knyttet til disse spørsmålene prege oppfølgingen og samarbeidet?

  • Rusmiddelbruk er noe vi kan slutte med, psykisk lidelse er noe vi har.
  • Hvis pasienten/brukeren ikke vil ha det bedre, hvorfor skal jeg fortsette å hjelpe vedkommende?
  • Rus/ROP-behandling kan (for deg som kliniker) være vanskelig og personlig utfordrende. Hvis ja, hvordan? Kan noe av belastningen eller ubehaget dempes, bearbeides, debriefes osv?
  • Hva synes vi om pasienter/brukere som ikke gjør det vi sier/forventer?
  • Er det slik at de stort sett ikke er motiverte, eller kan det være andre grunner?
  • Hvordan tenke recovery overfor pasienter vi helst snakker til – og ikke med?

Bolig og boligoppfølging

  • Å bo godt nok: Finnes det en universell beskrivelse av hva det er? Hva tenker du er minimumsstandard på bygg og inventar for "folk flest"?
  • Hvordan preges din behandlingsoptimisme av utilstrekkelige eller manglende boligtilbud og/eller manglende booppfølging? Påvirker det hva og hvordan du bidrar i personens liv?
  • Småhus, bofellesskap, samlokaliserte boliger, osv: Hvilken betydning har det om boligen er individuelt lokalisert eller samlokalisert med andre boliger? Hva tenker du er maks antall samlokaliserte boliger for de som er i stadie 1 til 2, jf IDDT?
  • Hvordan påvirkes rusproblematikk og psykisk helse gjennom bolig, bomiljø og omgivelser? Hva gjør omgivelser og lokalisering med de som bor der?
  • Hva fungerer nå, og hva er forbedringspotensialet, med tanke på samarbeid/dynamikk knyttet til bolig og boligoppfølging, mellom tjenester i kommunen og mellom kommunen, FACT og/eller spesialisthelsetjenesten?
  • Fordelaktig med tilgjengelige tjenester 24/7 i eller nær bolig – for hvem?
  • Hvilke typiske utfordringer finnes, knyttet til det å komme inn på privat leiemarked? Hvilke utfordringer er mulig å gjøre noe med, hvor hjelpeapparatet kan bidra direkte eller indirekte? Kan utilfredsstillende boforhold prege deg og/eller tjenestens «behandlingsoptimisme»? Hvordan?
  • Noen "undergrupper"/problemområder i "ROP-gruppa" som trenger særegne botilbud – hva består de av i så fall? Finnes tilbudet i området? Hvis ikke – hvordan få utviklet det?

IDDT-webinar 2: Hvordan spille hverandre gode?

To deler om hvordan vedlikeholde og forbedre dynamikken mellom ulike (interne og eksterne) tjenester og roller.

IDDT-webinar 2, del 1

NKROP

IDDT-webinar 2, del 2

NKROP

Spørsmål for refleksjon og diskusjon

Samhandler du og din tjeneste godt sammen med aktuelle samarbeidspartnere (Nav, fastlege, politi, avdelinger i somatikk, legevakt, kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten)? 

  • Hvis ja: Hva fungerer bra? Er det enighet mellom partene hva som fungerer bra?
  • Hvis nei: Hva er utfordringsbildet? Hvordan lider pasient/bruker og pårørende av dette? Hvem eller hva kan forbedre tingenes tilstand, på kort og/eller lang sikt? 

Har din arbeidsplass ordninger for hospitering for å få mer innsikt i/bli kjent med andre sektorer, eksempelvis lokal rus og psykisk helsetjeneste hvis du jobber i spesialisthelsetjenesten? Har du hospitert?

  • Hvis ja: Hvilket utbytte hadde du av hospiteringen?
  • Hvis nei: Hva er grunnen til at det ingen eller få i tjenesten har hospitert? Er det mulig å legge bedre til rette for det?

IDDT-webinar 3: Stadiebasert behandling

To deler om stadiebasert behandling og kliniske intervensjoner.

IDDT-webinar 3, del 1

NKROP

IDDT-webinar 3, del 2

NKROP

IDDT-webinar 4: Utredning og kartlegging

To deler om utredning og kartlegging av rus og psykiske lidelser (kommunalt, samhandlingsteam, spesialisthelsetjenesten).

IDDT-webinar 4, del 1

NKROP

IDDT-webinar 4, del 2

NKROP

Spørsmål for refleksjon og diskusjon

Hva legger du i ordet "utredning"? Har det noen åpenbare implikasjoner på hva det helt konkret må være i praksis, tatt ulike potensielle gjennomførings- og vurderingerutfordringer i betraktning?

Hvordan preges eventuelt du og din tjeneste internt, og hvordan preges din arbeidsplass i samarbeidet med kommunen eller andre deler av spesialisthelsetjenesten? For eksempel:

  • Avslår ofte helseforetaket/enheten henvisninger ved pågående rusmiddelbruk, hvor pågående utfordringer knyttet til rusmiddelbruk (eksempelvis vekslende motivasjon i innledende fase) og andre utfordringer (oppmøte, atferd, "passer ikke her" m.m.) brukes som argument for å avslå?
  • Har du eller din tjeneste en praksis hvor det avslås å gjøre noe som helst av utredningsarbeid så lenge pasienten ikke har vært rusfri i eksempelvis minst én eller tre måneder? Hvilket faglig rasjonale foreligger for den beslutningen? 
  • Er det en ugunstig pasientflyt i ditt helseforetak, hvor personer med mistenkt (alvorlig) ROP-lidelse i hovedsak får rett til hjelp i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og ikke i psykisk helsevern? Hva er rasjonale bak den beslutningen/pasientflyten?
  • Hvordan håndterer du/din tjeneste uenighet med andre aktuelle parter om vurderinger/forståelse av pasientens funksjonsnivå og aktuelle diagnoser, samt eventuelt tilhørende foreslåtte eller manglende tiltak? Hvilket ansvar tar du eller din tjeneste for å begrense eller unngå konsekvenser av ulike vurderinger mellom parter?
  • "Utredningsoptimisme" i spesialisthelsetjenesten: Preges du av pågående (potensielle, antatte) gjennomføringsutfordringer eller mengde/type faktorer som kan antyde vanskeligheter med å konkludere "presist nok" i en utredning, med tanke på hva du er villig til å forsøke, hvor du ikke vil prøve å tilby noe innholdsmessig "så godt som mulig" tatt aktuelle omstendigheter i betraktning?
  • Nekter du eksempelvis å forsøke å screene systematisk for mulige selvstendige psykiske lidelser (i et livstidsforløp) i de fleste tilfeller hvor det er pågående (mye) rusmiddelbruk? Kan den prinsipielle tilnærmingen skade eller gagne pasienten på noen måte?

IDDT-webinar 5-1: Behandlingsplanlegging

IDDT-webinar 5 del 1 tar for seg behandlingsplanlegging og behandlingsplan.

IDDT-webinar 5, del 1

NKROP

IDDT-webinar 5-2: Recoveryorientert behandling

IDDT-webinar 5 del 2 presenterer hva som kjennetegner recoveryorientert behandling, blant annet en introduksjon til Illness, management and recovery (IMR).

IDDT-webinar 5, del 2

NKROP

IDDT-webinar 6-1: Medikamentell behandling

IDDT-webinar 6 del 1 gir råd og veiledende betraktninger om hvordan følge opp en del viktige aspekter knyttet til medikamentell behandling.

IDDT-webinar 6, del 1

NKROP

IDDT webinar 6-2: Fysiske helseproblemer

IDDT-webinar 6 del 2 gir råd om hvordan følge opp fysiske helseproblemer hos personer med samtidig rus og psykisk lidelse.

IDDT-webinar 6, del 2

NKROP

NKROP har utformet en plakat som gir deg oversikt over stadiebaserte intervensjoner, i tråd med anbefalingene om integrert behandling for samtidig rus og psykisk lidelse (IDDT).

Plakaten kan skrives ut i A1- eller A3-format, og henges opp på for eksempel personalrommet. Den gir en veiledende oversikt over noen kjennetegn, feller og intervensjoner for de ulike stadiene. 

Ved å bruke plakaten kan vi medvirke til at de ansatte internt og på tvers av enheter, sammen med pasienten/brukeren og pårørende/sosialt nettverk, strekker seg mot bedre felles forståelse og behandlingsplanlegging.

Plakaten kan også være nyttig i forbindelse med implementering, samt fortløpende ha et lett tilgjengelig hjelpemiddel for å vurdere "hvor er vi, og hvor går vi" i oppfølgingen. 

Last ned IDDT-plakaten

Last ned engelsk versjon av IDDT-plakaten

Få tilsendt IDDT-manualen

For å få tilsendt et eksemplar av den norske versjonen av IDDT-manualen, fyll ut bestillingsskjemaet ved å følge denne lenken.

IDDT-manualen fra 2015 er oversatt til norsk fra den engelske versjonen av Hanne Clausen, Tore Willy Lie og Lars Linderoth ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og Tradunor. Norsk språkvask er gjort av Nye Tillen AS. Design av 07 Media AS.

Bilde av forsiden til IDDT-manualen
IDDT-manualen ble oversatt til norsk av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) i 2022.

Kapitler i IDDT-manualen:

  1. Innføring i integrert behandling av ROP-lidelser
  2. Recovery-orientert behandling
  3. Oppgaver for administrative ledere
  4. Oppgaver for kliniske ledere
  5. Screening og kartlegging
  6. Stadiebasert behandling og kliniske intervensjoner
  7. Behandlingsplanlegging for pasienter med ROP-lidelser
  8. Motiverende intervju
  9. Stadiebasert gruppebehandling
  10. Sosial ferdighetstrening i gruppe
  11. Rusbehandling
  12. Bolig og oppfølging i hjemmet
  13. Jobbmestrende oppfølging (supported employment) (inkl. IPS)
  14. Psykoedukativt familiesamarbeid
  15. ROP-lidelser og kriminalomsorgen
  16. Fysiske helseproblemer hos personer med ROP-lidelser
  17. Eldre med ROP-lidelser
  18. Traumebehandling og recovery
  19. Medikamentell behandling for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusmisbruk
  20. Individuelt tilpasset behandling og familiearbeid
  21. Teknisk og praktisk opplæring og veiledning

I tillegg er det en rekke vedlegg (fidelity-skala, GOI, arbeidsark til bruk i oppfølgingen med mer).

 

Nyttige lenker om IDDT-elementer

Nedenfor er lenker til nyttige nettressurser og fagmiljøer som tilbyr opplæring i ulike IDDT-elementer. Listen er ikke uttømmende.

Rus- og avhengighetsproblematikk

Finn ressurser til opplæring (e-læring, fagstoff, kartleggingsverktøy og andre nettressurser) for deg som jobber med rus og avhengighet:

Opplæring og ressurser om rus- og avhengighetsbehandling (tsb.no)

Bolig og booppfølging

Housing first (nettressurs fra NAPHA)  

Boligsosial metodikk (Husbanken)

Lån og tilskudd for kommuner (Husbanken)

Forebygge og håndtere voldsproblematikk

MAP - møte med aggresjonsproblematikk (opplæringsprogram) 

Opplæringsmoduler om integrert behandling av rus- og voldsproblematikk (rusogvold.no)

Illness Management & Recovery (IMR)

Finn kurs og veiledning, IMR-manual og mer på nettsidene til IMR-nettverket i Norge.

Individuell jobbstøtte (IPS)

Individuell jobbstøtte (nettressurs fra NAPHA)

Kognitiv terapi

Norsk forening for kognitiv atferdsterapi tilbyr flere kurs, deriblant kombinasjonen som anbefales i IDDT: Kognitiv terapi og motiverende intervju ved rusmiddelproblemer. 

Enkelte KORUS kan også ha ansatte med klinisk kompetanse på kombinasjonen motiverende intervju og kognitiv terapi. Ta kontakt med det enkelte KORUS for å sjekke dette, hvis det er ønskelig med opplæring eller veiledning.

Andre institusjoner som tilbyr opplæring i kognitiv terapi: Høgskolen i Innlandet.

Mentaliseringsbasert miljøterapi

Institutt for mentalisering er en ideell stiftelse som jobber for å fremme utvikling av og forståelse for mentaliseringsteori og mentaliseringsbasert terapi (MBT).

Motiverende intervju

Motiverende intervju i rusbehandling (samling av nettressurser på tsb.no)

Enhancing motivation for change in substance use disorder treatment (engelsk, PDF)

Motivational Interviewing, Fourth Edition, Helping People Change and Grow (2023)

Familie- og pårørendearbeid

Gratis metodebok om psykoedukativt familiearbeid fra TIPS Sør-Øst.

TIPS Sør-Øst tilbyr også opplæring av veiledere knyttet til REACT.

REACT er forkortelsen for den engelske tittelen: Relatives Education And Coping Toolkit. Les mer om REACT her.

Pegasus – Psykoedukativt kurs for voksne med ADHD og deres nærmeste.

Sist oppdatert 19.02.2025