Behandling: Voksne
og eldre unge
Vi tilbyr kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser, basert på Fairburns «Cognitive behavior therapy enhanced» (forkortet til CBT-E). Programmet består av en flertrinnsmodell med poliklinisk individualbehandling, poliklinisk dagbehandlingstilbud fem dager per uke, og intensivert behandling med døgntilbud.
Behandlingsprogrammet er tidsavgrenset. For pasienter med anoreksi varer programmet i 40 uker, for pasienter med bulimi og overspisingslidelse er varigheten 20 uker. For enkelte pasienter vil individualterapi være tilstrekkelig, for andre vil det være nødvendig å intensivere behandlingen for å få til endring. Dette gjøres med måltidsstøtte og oppfølging i dagprogram (maksimalt tolv uker) eller døgnopphold (fire til seks uker).
CBT-E legger til grunn at overopptatthet av vekt, kroppsfigur og kontroll over matinntak er viktige opprettholdende faktorer i en spiseforstyrrelse. Behandlingen passer for personer med alle typer spiseforstyrrelser, det vil si anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Pasienten skal være over 16 år, og ha en BMI fra 15 og oppover. Behandlingen er frivillig og det forventes at pasientene er aktive deltakere. Pasientene må være innstilt på å arbeide med de opprettholdende mekanismene, og må derfor inneha motivasjon for endring.
Kognitiv atferdsterapi i CBT-E for overspisingslidelse i gruppe
Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E) er den best vitenskapelige dokumenterte behandlingsformen for overspisingslidelse. Modellen legger til grunn at overopptatthet at vekt, kroppsfigur og kontroll over matinntak er viktige opprettholdende mekanismer i en spiseforstyrrelse. I behandlingen fokuseres det på disse opprettholdende mekanismene.
Poliklinisk gruppeterapi utgjør i hovedsak én samling per uke.
Neste gruppe
Temperamentbasert Terapi med Støtte (Temperament-Based Therapy with Supports; TBT-S)
Temperamentbasert Terapi med Støtte (Temperament-Based Therapy with Supports; TBT-S) er en persontilpasset, intensiv terapi som kombinerer hjerneforskning med evidensbasert behandling. TBT-S gir deltakerne praktiske forklaringsmodeller som kan anvendes i hverdagssituasjoner. Behandlingen strekker seg over fem sammenhengende dager, mandag til fredag. TBT-S kombinerer gruppe- og individualterapi med psykoedukasjon og er tilpasset personer over 18 år. Deltakelse i programmet krever at pasienten har med seg minst én (maks. fire) støtteperson (foreldre, søsken, samboer, venn e.l.) som forplikter seg til å delta ved hele behandlingsforløpet.
TBT-S kan være nyttig for alle former for spiseforstyrrelser, men er spesielt rettet mot utfordringer knyttet til angst, «spiseforstyrrelsesstøy» og tvang, og hvor man kan gjenkjenne seg i personlighetstrekk som perfeksjonisme, rigiditet og detaljfokus. Behandlingen er frivillig og det forutsettes at både pasienter og støttepersoner er aktive deltakere i uken.
Krav til deltakelse: Pasientens alder skal være over 18 år, ha en BMI fra 15 og oppover, og ha minst én støtteperson som deltar på hele behandlingsforløpet.
Behandlingskomponenter
- Psykoedukasjon
- Verktøy fra dialektisk atferdsterapi (DBT)
- Øvelser for støttepersoner
- Måltidsveiledning
- Erfaringsverktøy
- Veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog
- Nevrobiologisk forskningsoppdatering
- Avtale for tilfriskning og støtte
TBT-S behandlingsuker
Her finner du oversikt over behandlingsuker for TBT-S på RASP.
De neste behandlingsukene med TBT- S
TBT-S varer i fem sammenhengende dager. Tre til seks pasienter med støttepersoner (minimum én, maksimum fire støttepersoner pr. pasient) deltar i hver behandlingsuke. Forbehold om avlysning ved færre enn tre pasienter.
Pasientens alder skal være over 18 år, ha en BMI fra 15 og oppover og ha minst én støtteperson som deltar på hele behandlingsforløpet.
Tilbudet gis til pasienter med støttepersoner som er innstilt på å ivareta omsorgen utenfor RASP og til å kunne benytte det lokale hjelpeapparat i størst mulig omfang.
Pasienter som er tilknyttet lokal DPS søkes til behandlingen gjennom vanlige henvisningsrutiner til sykehuset.
Søknadsfrist: inntak fortløpende.
Behandling: Barn
og unge
I behandling
av unge med alvorlig spiseforstyrrelse brukes flerfamilieterapi (FFT). Denne
behandlingen bygger på Family-Based Therapy, Maudsley modellen , som er en
behandlingsform som setter foreldrene til å håndtere sykdommens symptomer.
Flerfamilieterapi er en form for gruppeterapi hvor flere familier arbeider i en
gruppe sammen.
Familier med
barn og ungdom med spiseforstyrrelser opplever ofte å stå ganske alene i en
vanskelig situasjon. En spiseforstyrrelse er en skremmende sykdom, og både
familie og ungdommen selv kan bli handlingslammet og redde for å gjøre noe som
forverrer situasjonen. Et mål med flerfamiliegruppen er å støtte familien til å
stole på og videreutvikle sin egen kompetanse. Ved å bringe familier sammen og
etablere muligheter for utvekslinger familiene imellom, skaper vi rom for
gjensidige erfaringsutvekslinger, drøfting av problemstillinger og diskusjoner
om handlingsalternativer og forståelse.
For familiene kan det også være god
støtte i å treffe andre familier med lignende erfaringer som kan gjenkjenne
situasjoner, bekrefte hverandres opplevelser og støtte hverandre.
Behandlingen
har ca. seks måneders varighet. Familiene samles ca. fem ganger i løpet av perioden,
dette utgjør totalt til til elleve dager. Den første samling varer i fire dager. Seks til åtte
familier deltar i hver flerfamiliegruppe. Tilbudet gis
til familier som en støtte til å ivareta omsorgen hjemme og til å kunne benytte
det lokale hjelpeapparat i størst mulig omfang. Familier som er tilknyttet
lokal BUP søkes til behandlingen gjennom vanlige henvisningsrutiner til
sykehuset.
Undervisning og veiledning
I tillegg
til behandling er poliklinikkens ansatte involvert i undervisning og veiledning
av annet helsepersonell i helseregionen.
Henvisning
Informasjon rundt henvisningen og hva den skal inneholde:
Generelt om Regional seksjon spiseforstyrrelser(RASP)
RASP er et høyspesialisert klinisk tilbud i Helse Sør-Øst og mottar søknad om behandling fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste i regionen.
Søknad om poliklinisk, dag- og døgnbehandling ved RASP kan sendes når behandling etter gjeldene kliniske retningslinjer i lokalsykehus (BUP/DPS) ikke har gitt tilfredsstillende resultat innen rimelig tid ved en positiv endring i pasientens tilstand og motivasjon, eller når diagnostikk eller behandling krever særskilt kompetanse.
Dette vil gjelde alvorlig syke pasienter og/eller pasienter som over tid har vist seg å være særlig komplisert å behandle i psykiatrisk/barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste.
RASP sin vurdering gjøres på grunnlag av henvisningen og – ved behov – supplerende opplysninger og/eller utredning ved RASP.
Målgruppe for RASP
- Alvorlig SF (F50 i ICD-10) som er forsøk behandlet i spesialisthelsetjenesten.
- SF (F50 i ICD-10) med alvorlig kompliserende tilleggslidelse (psykiatrisk, somatisk, atferdsmessig).
Hva skal henvisningen inneholde
Formalia:
- Ansiennitetsdato: når DPS/BUP mottok henvisning.
- Har pasienten rett til helsehjelp: Ja eller Nei.
- Vurdert dato.
- Frist dato.
- Helsehjelp innfridd dato.
- Rettslig grunnlag; § PHL samt dato for når vedtaket er fattet.
- Status pakkeforløp, Hvilket pakkeforløp og sammendrag forløpet.
- Ved henvisninger fra avtalespesialister gjør RASP rettighetsvurderingen.
Henvisningstekst:
- Kort sykehistorie
- Pasientens livssituasjon
- Beskrivelse av pasienters spiseforstyrrelse med diagnostisk utredning og vurdering.
- Tidligere og nåværende behandling, og vurdering av hvorfor behandlingen ikke har lykkes.
- Somatisk tilstand med informasjon om sentrale biologiske parametre (beskrivelsen bør ikke være eldre enn 4 uker): BMI, blodprøver, somatisk status.
- Differensialdiagnostiske vurderinger
- Oppdatert behandlingsplan
- Individuell plan
- Ved søknad om innleggelse må det fremkomme at innleggelse lokalt har vært prøvd. Vi ønsker beskrivelse av hvilken behandling som er gitt og utfallet av den.
- Ønske og mål for behandlingen ved RASP.
Vurdering
Alle henvisninger som kommer til RASP blir behandlet på et ukentlig inntaksmøte.
Følgende deltar på inntak: Seksjonsleder, enhetsledere, seksjonsoverlege, psykologspesialist og merkantil.
Inntaket vurder henvisningen ut fra de ovenfor nevnte punktene.
Hvis behandlingstilbudet lokalt ikke har gitt tilfredsstillende resultat innen rimelig tid, og pasienten vurderes å kunne nyttiggjøre seg behandling ved Rasp, inviteres pasienten og henviser evt andre aktuelle (f.eks. familie og eller samarbeidspartnere) til et eller flere informasjons- og vurderingsmøter med RASP.
Etter vurderingsmøtene fattes det en beslutning i enhetenes inntaksmøte om et eventuelt tilbud ved RASP.