OCD-spekterpoliklinikken

OCD-spekterpoliklinikken er en Spesialpoliklinikk som tilbyr kunnskapsbasert og kvalitetssikret utredning og behandling til pasienter med tvangslidelser/OCD i tillegg til utvikling av gruppebaserte behandlingsprogram for lidelser i tvangsspekteret, per i dag begrenset til hårnappings- og hudplukkingslidelse.

Les mer om OCD-spekterpoliklinikken

OCD-spekterpoliklinikken

Målgrupper og opptaksområder
Tvangslidelse/OCD (Obsessive Compulsive Dsorder): Områdefunksjon for OUS, Lovisenberg og Diakonhjemmet.
Hårnappingslidelse/TTM (Trikotillomani) og Hudplukkingslidelse/SPD (Skin Picking Disorder : Prosjekter med primær opptaksområde Helse Sør-Øst, men pasienter fra andre regionale HF kan også søkes inn etter nærmere avtale
Tourette tics: Prosjekt med opptaksområde begrenset til Helse Sør-Øst, men hvor inklusjon er foreløpig avsluttet.

Poliklinikken ble etablert i 1996 som en spesialpoliklinikk for angstlidelser. I 2014 ble det besluttet å legge OCD teamet for OUS, Lovisenberg og Diakonhjemmet til angstpoliklinikken og driften ble gradvis lagt om fra behandling av angstlidelser til behandling av tvangslidelser (OCD) og utvikling av gruppebaserte behandlingsprogram for lidelser i tvangsspekteret.

Henvisningsrutiner/Generell informasjon
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten/DPS. Ditt lokale DPS vil da på bakgrunn av proriteringsveilederen ”Psykisk helsevern for voksne” avgjøre om du har krav på behandling. Etter en slik vurdering ved lokalt DPS, blir det sendt videre-/sekundærhenvisning til OCD-spekter poliklinikken. Utredning og behandling ved OCD-spekter poliklinikken er avgrenset til  den aktuelle lidelsen og foregår i et begrenset tidsrom. Mange som er rammet av OCD og OCD spekterlidelser har også tilleggslidelser med behov for oppfølging utover det spesialpoliklinikken kan tilby. Dette må da ivaretas i andre deler av helsetjenesten.

Dersom du har et rus- eller medikamentmisbruk vil dette ikke være forenlig med vårt behandlingstilbud og du må få behandling for dette først. Eventuell bruk av beroligende medisiner må trappes ned og være avsluttet før behandlingsstart.  Derimot vil bruk av antidepressiv medikasjon eller medikamentell behandling for annen psykisk lidelse vanligvis ikke være til hinder for behandling. Hvis du er i tvil kan du eller din behandler ta kontakt på forhånd.

Henvisning fra DPS må i tillegg til bakgrunnsinformasjon inneholde beskrivelse av aktuelle symptomer samt følgende administrative opplysninger:
• Når ble første gangs henvisning mottatt for aktuell lidelse?
• Aktuell rettighetsvurdering
• Frist for start utredning
• Er helsehjelpen påbegynt
• Hvis ja, når?

Dersom pasienten vurderes å tilhøre vår målgruppe, vil vedkommende bli innkalt til en vurderingssamtale ca 4- 8 uker etter mottatt henvisning. Hensikten med denne er å avklare om det foreligger en tvangslidelse eller tvangsrelatert lidelse som vil kunne nyttiggjøre seg vårt behandlingstilbud. Pasienten vil da få beskjed om ventetid på videre utredning og behandling.

Kvalitetssikring/forskning/undervisning
Vi kvalitetssikrer og forsker på all behandling gitt i enheten. For å sikre best mulig behandling vil pasienter bli bedt om å fylle ut kartleggingsskjemaer både før, under og etter behandlingen. Vi vil også kunne ta opp behandlingen på video med tanke på veiledning av terapeuter. Det foregår også veiledning og undervisning av studenter i tilknytning til enheten. Dette innebærer at pasienter vil kunne bli forespurt om å delta i denne undervisningen. Mer informasjon om dette vil bli gitt i forbindelse med oppmøte.

Behandlingsprogram for de ulike målgruppene

Tvangslidelse/OCD (Obsessive Compulsive Disorder)

Tvangslidelse/Obsessive Compulsiv Disorder (OCD)

Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende tvangstanker og/eller tvangshandlinger. 

Det er anslått at rundt 1-3% av befolkningen har en tvangslidelse. Tvangslidelse rammer ofte tidlig i livet og ubehandlet vil den i de fleste tilfeller ha et kronisk forløp.

Tvangslidelse (OCD) kan fremstå på mange ulike måter. Felles er at en sliter med påtrengende tanker som gir betydelig angst og ubehag (tvangstanker)og som en forsøker å kontrollere eller bli kvitt med å utføre mentale eller fysiske ritualer (kompulsjoner/tvangshandlinger). Både medikamentell behandling og eksponering med responsprevensjon (ERP) er dokumentert virksomme behandlingsmetoder, men på grunn av kort behandlingstid, høyere grad av symptombedring, færre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter avsluttet behandling, anbefales ERP som førstevalg.

Behandlingen er svært effektiv og 60-70% av de som gjennomfører ERP behandling opplever betydelig bedring. Omfattende forskning viser at behandlingen kan gis i ulike format som over 10-15 behandlingssesjoner eller som intensivbehandling i firedagersformatet.

 Les mer om tvangslidelse på helsenorge.no

 Det er avgjørende for resultatet at behandlingen blir tilbudt med høy kompetanse og skreddersydd den enkelte pasient. Videre må det legges til rette for at behandlingen kan være hovedfokus i den perioden behandlingen varer. Pasienten må også ha tatt et valg om å bli kvitt lidelsen og sammen med behandler jobbe mot dette målet. 

 Det er vanlig å være ambivalent og grue seg i forkant av behandlingen og dette kan tas opp under pre- screening og utredningssamtalene. Behandlerne vil ofte formidle at det kan være bedre å vente til en har bestemt seg og forholdene ligger til rette, fremfor å gå i gang med en behandling som ikke er fullverdig. Dette for å forebygge behandlingsforløp som gjennomføres "halvhjertet ", der en opplever begrenset bedring og får mindre tro på behandling og egne muligheter for bedring. 

 Store deler av behandlingen vil som regel bli gjennomført på steder der lidelsen til daglig utspiller seg. Dette innebærer at behandlingen for tvangslidelse bør foregå i nærheten av pasientens hjemsted. 

 I perioden 2011-2016 ble det gjennomført et nasjonalt prosjekt der det ble opprettet spesialiserte behandlingsteam (OCD team) i alle norske helseforetak. Dette ble gjort for å sikre at alle OCD pasienter skal ha tilgang på dokumentert virksom og kvalitetssikret behandling. Utredning og behandling ved OCD team er spesialisert og tidsbegrenset.

 Ved OCD- teamet i Helse Bergen er det utviklet en konsentrert eksponeringsbehandling som gis i gruppe i løpet av 4 påfølgende dager. Behandlingen kombinerer de beste elementene fra individuell og gruppebehandling. Dette innebærer at pasientene får terapeutassistert behandling i sitt  hjemmemiljø i kombinasjon med den drahjelpen man får av å jobbe side om side med andre som går igjennom den samme snuoperasjonen. 

Det jobbes nå for å bygge opp dette tilbudet over hele landet gjennom opplæring og sertifisering av klinikker. OCD-spekterpoliklinikken på Gaustad ble i 2017 sertifisert opplæringsklinikk for 4 dagers behandling av tvangslidelser for voksne. Denne behandlingen har gjennom en rekke studier vist seg å gi svært gode resultater og er derfor nå førstevalget ved OCD teamet på Gaustad. Vi kvalitetsikrer og forsker på behandlingen. For å sikre best mulig behandling vil det bli foretatt intervjuer både på telefon og i forbindelse med oppmøte samt at du vil bli bedt om å fylle ut kartleggingsskjema både før og i tiden etter behandling. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten/DPS. Ditt lokale DPS vil da på bakgrunn av proriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har rett til helsehjelp.

 Dersom du har et rus- eller medikamentmisbruk vil dette ikke være forenlig med vårt behandlingstilbud og du må få behandling for dette først. Eventuell bruk av beroligende medisiner må trappes ned og være avsluttet før behandlingsstart.  Derimot vil bruk av antidepressiv medikasjon eller medikamentell behandling for annen psykisk lidelse vanligvis ikke være til hinder for behandling. Ved mistanke om andre behandlings-krevende psykiske lidelser bør dette avklares på DPS før viderehenvisning til OCD-team.

 For øvrig skal terskelen for å henvise til OCD team være lav. Dersom pasienten vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp og det er begrunnet mistanke om tvangslidelse (OCD), så er dette tilstrekkelig. Etter vurdering ved lokalt DPS, blir det sendt viderehenvisning til OCD teamet som innebærer oppstart av OCD pakkeforløp. Utredning og behandling ved OCD teamet er avgrenset til OCD og foregår i et begrenset tidsrom. Mange som er rammet av tvangslidelse (OCD) har også tilleggslidelser og med behov for oppfølging utover det OCD teamet tilbyr. Saken bør derfor være åpen ved DPS for å sikre disse pasienten en helhetlig og spesialisert helsehjelp.

Utredning

Når OCD teamet mottar henvisning vil det så snart som mulig bli gitt tilbud om prescreeningsamtale (1 time). Denne har til hensikt å finne ut om plagene og problemene best kan forklares og beskrives som tvangslidelse. Omfanget av problemene blir også vurdert. Du vil også få forklart behandlingen mer i detalj for å avklare at dette er en behandling du selv ønsker. 

 Dersom det blir vurdert at det foreligger en tvangslidelse og at pasienten ønsker behandling fra OCD teamet blir det gjennomført en grundig utredning (over 2-3 dobbelttimer) før behandlingsstart. Hensikten med dette er å kunne tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre tilstander..

 Utredningen består av

  • Relevante tester og intervju som inkluderer tvangshistorikk, symptomer og alvorlighetsgraden av disse samt andre psykiske lidelser og/eller følgetilstander av tvangslidelsen 
  • Informasjon om tidligere forsøk på behandling
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut (selvrapporteringsskjemaer) 

Behandling

Selve behandlingen foregår i går grupper på 3-6 pas med 1 behandler pr. pasient over 4 intensive dager. Disse dagene innebærer opplæring om lidelsen og behandlingen for både deg og dine nærmeste pårørende, planlegging og utføring av oppgaver med den hensikt å øke angst og ubehagelige tanker, for å trene på å ikke utøve ritualer/tvangshandlinger. I tillegg har vi fokus på forebygging av tilbakefall. OCD terapeuten vil fungere som en personlig trener og gi konkret hjelp til å gjennomføre oppgavene på den måten som er mest effektiv og nyttig.

Oppfølging

På slutten av behandlingen vil du i samråd med din behandler utarbeide en mer detaljert plan for videre trening for å sikre at endringene som er oppnådd blir en del av hverdagslivet. Det avgjørende er at en er villig til å trene og benytte de tilnærmingene en har lært i behandlingen. Det gjennomføres også oppfølgingssamtaler etter 3 og 12 måneder etter endt behandling. 

 

 Ved behov for videre oppfølging og/eller behandling av annen psykisk lidelse underveis eller etter endt behandling vil dette måtte skje på DPS eller ved hjelp av  psykisk helse lokalt. 



Hårnappingslidelse/TTM (Trikotillomani)

Lidelsen antas å ramme 1-3 % av befolkningen og kjennetegnes av gjentatt hårnapping som medfører merkbart hårtap, svekket funksjonsevne og/eller betydelig ubehag. Lidelsen kan også medføre en rekke ulike fysiske og psykiske følgetilstander som f.eks skader på tannkjøtt og dannelse av hårballer i fordøyelseskanalen ved spising/svelging av hår, muskelsmerter grunnet spesielle nappeposisjoner, hår- og hudproblemer, angst og depresjon. I tillegg er lidelsen ofte forbundet med hemmelighold, skam- og skyldfølelse. 

Behandlingsprogram:

Ved Angst- og tvangslidelsespoliklinikken på Gaustad, er det under utprøving eget gruppebehandlingsprogram for voksne med hårnappingslidelse basert på Aksept- og forpliktelsesterapi (Acceptance and Commitment Therapy - ACT) i kombinasjon med Vaneendringstrening (Habit Reversal Therapy - HRT). Gruppebehandling innebærer at man møter andre som kjenner lidelsen og at man kan dele informasjon og erfaringer samt få støtte underveis i behandlingen. I tillegg ser gruppebehandling også ut til å ha økt effekt på reduksjon av skam og skyldfølelse. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Dersom diagnosen er bekreftet i spesialisthelsetjenesten (lokalt DPS) kan pasienten sekundærhenvises til utredning med tanke på deltakelse i utprøving av gruppebehandlingsprogrammet for  hårnappingslidelse. Utredning og behandling ved spesialpoliklinikken  er begrenset til hårnappingen og foregår i et begrenset tidsrom. 

Utredning

Før behandlingsstart gjøres det en individuell utredning for å avklare diagnosen nærmere. Dette for at behandler skal kunne tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre tilstander. Du vil også få forklart behandlingen mer i detalj for å avklare at dette er en behandling du selv ønsker.

Utredningen består av:

  • Relevante tester og intervju som inkluderer nappehistorikk, symptomer og alvorlighetsgraden av disse samt andre psykiske lidelser og/eller følgetilstander av hårnappingslidelsen 
  • Informasjon om tidligere forsøk på behandling
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut (selvrapporteringsskjemaer) 

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lære hvordan håndtere napperelaterte tanker/trang til napping uten å la seg styre av dette. Studier fra USA har vist vesentlig bedring av både nappesymptomer og følgetilstander hos de som har gjennomgått kombinasjonsbehandling med HRT/ACT individuelt.

HRT: Vaneendringstrening og impulskontrollteknikker (stimuluskontroll) innebærer økt bevissthet på napping og teknikker for å slutte med napping.

ACT: Aksept- og forpliktelsesterapi innebærer å kunne akseptere trangen som tidligere har resultert i napping uten å nappe. .

Selve behandlingen  gjennomføres i grupper med inntil 5-6  deltakere ledet av 2 terapeuter og dekker følgende områder:

  1. Opplæring om lidelsen og behandlingstilnærmingen for pasienter og pårørende
  2. Bevisstgjøring og registrering av utløsende faktorer
  3. Vaneendringstrening
  4. Verdibasert motivasjonsarbeid
  5. Praktiske øvelser i å håndtere trang uten å gjøre noe aktivt for å bli kvitt den
  6. Tilbakefallsforebygging

Behandlingen innebærer også hjemmearbeid i form av gjennomgang av skriftlig materiale, registreringsarbeid og praktiske øvelser. I behandlingen inngår et arbeidshefte som inneholder nødvendig materiell som trengs for å gjennomføre behandlingsopplegget. Arbeidshefte er også ment å fungere som en individuelt tilpasset selvhjelpsbok ved evt. senere tegn på tilbakefall. 

Hvert gruppemøte varer 3 timer. De første 10 møtene foregår ukentlig. De neste tre møtene foregår etter 1, 3 og 6 måneder, men dette er ennå under utvikling. Siste avslutnings-/evalueringsmøte foregår ca. et halvår senere (1-års oppfølging). Etter avslutningsmøtet skrives pasienten ut fra Angst- og tvangslidelsespoliklinikken. 

Oppfølging

Ved behov for videre oppfølging og/eller behandling av annen psykisk lidelse underveis eller etter endt behandling vil dette måtte skje på DPS eller ved hjelp av psykisk helsetjeneste lokalt. Hos de fleste har bedringen vist å holde seg, mens noen opplever tilbakefall. Ved tegn på tilbakefall er det viktig at man går tilbake til Arbeidsboken og bruker denne som selvhjelpsbok, evt. med assistanse fra fastlege, lokal behandler eller andre egnede hjelpere. 



Hudplukkingslidelse/SPD (Skin Picking Disorder/Dermatillomani)

Hudplukkingslidelse antas å ramme 1-3% av befolkningen og kjennetegnes av gjentatt hudplukking som medfører synlige sårdannelser, svekket funksjonsevne og/eller betydelig ubehag. Lidelsen kan også medføre ulike fysiske og psykiske følgetilstander som betente sår og varige hudforandringer, muskelsmerter grunnet spesielle pirke/plukkeposisjoner, angst og depresjon. I tillegg er lidelsen ofte forbundet med hemmelighold, skam- og skyldfølelse.

Behandlingsprogram:

Ved Angst- og tvangslidelsespoliklinikken på Gaustad, er det under utvikling eget gruppebehandlingsprogram for voksne med hudplukkingslidelse basert på Aksept- og forpliktelsesterapi (Acceptance and Commitment Therapy - ACT) i kombinasjon med Vaneendringstrening (Habit Reversal Therapy - HRT). Gruppebehandling innebærer at man møter andre som kjenner lidelsen og at man kan dele informasjon og erfaringer samt få støtte underveis i behandlingen. I tillegg ser gruppebehandling også ut til å ha økt effekt på reduksjon av skam og skyldfølelse. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Dersom diagnosen er bekreftet i spesialisthelsetjenesten (hudlege/lokalt DPS) kan pasienten sekundærhenvises til utredning med tanke på deltakelse i utprøving av gruppebehandlingsprogrammet for hudplukkingslidelse. Utredning og behandling ved spesialpoliklinikken er begrenset til hudplukkingen og foregår i et begrenset tidsrom.

Utredning

Før behandlingsstart gjøres det en individuell utredning for å avklare diagnosen nærmere. Dette for at behandler skal kunne tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre tilstander. Du vil også få forklart behandlingen mer i detalj for å avklare at dette er en behandling du selv ønsker.

Utredningen består av:

  • Relevante tester og intervju som inkluderer plukkehistorikk, symptomer og alvorlighetsgraden av disse samt andre psykiske lidelser og/eller følgetilstander av hudplukkingslidelsen 
  • Informasjon om tidligere forsøk på behandling
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut (selvrapporteringsskjemaer) 

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lære hvordan håndtere plukkerelaterte tanker/trang til plukking uten å la seg styre av dette. Studier fra USA har vist vesentlig bedring av både plukkesymptomer og følgetilstander hos de som har gjennomgått kombinasjonsbehandling med HRT/ACT individuelt.

HRT: Vaneendringstrening og impulskontrollteknikker (stimuluskontroll) innebærer økt bevissthet på plukking og teknikker for å slutte med plukking.

ACT: Aksept- og forpliktelsesterapi innebærer å kunne akseptere trangen som tidligere har resultert i plukking uten å plukke. 

Selve behandlingsprogrammet gjennomføres i grupper med inntil 5-6deltakere ledet av 2 terapeuter og dekker følgende områder:

  1. Opplæring om lidelsen og behandlingstilnærmingen for pasienter og pårørende
  2. Bevisstgjøring og registrering av utløsende faktorer
  3. Vaneendringstrening
  4. Verdibasert motivasjonsarbeid
  5. Praktiske øvelser i å håndtere trang uten å gjøre noe aktivt for å bli kvitt den
  6. Tilbakefallsforebygging

Behandlingen innebærer også hjemmearbeid i form av gjennomgang av skriftlig materiale, registreringsarbeid og praktiske øvelser. I behandlingen inngår et arbeidshefte som inneholder nødvendig materiell som trengs for å gjennomføre behandlingsopplegget. Arbeidshefte er også ment å fungere som en individuelt tilpasset selvhjelpsbok ved evt. senere tegn på tilbakefall. 

Hvert gruppemøte varer 3 timer. De første 10 møtene foregår ukentlig, de neste tre møtene foregår 1, 3 og 6 måneder etter , men alt dette er ennå under utvikling. Siste avslutnings-/evalueringsmøte foregår ca. et halvår senere (1-års oppfølging). Etter avslutningsmøtet skrives pasienten ut fra Angst- og tvangslidelsespoliklinikken. 

Oppfølging

Ved behov for videre oppfølging og/eller behandling av annen psykisk lidelse underveis eller etter endt behandling vil dette måtte skje på DPS eller ved hjelp av psykisk helsetjeneste lokalt. Hos de fleste har bedringen vist å holde seg, mens noen opplever tilbakefall. Ved tegn på tilbakefall er det viktig at man går tilbake til Arbeidsboken og bruker denne som selvhjelpsbok, evt. med assistanse fra fastlege, lokal behandler eller andre egnede hjelpere. 




Tourette tics (prosjekt, hvor inklusjon er foreløpig avsluttet)

Forekomst i barne- og ungdomsalder er anslått å være mellom 0.3 til 1% (Cohen er al, 2013). Hos den voksne befolkningen er tallene svært usikre, men grunnet bedring av tics i voksen alder antas forekomsten å lavfrekvent. Tourettes tics kjennetegnes av gjentatte ufrivillige muskeltrekninger (motoriske tics) og/eller ufrivillige lyder (vokale tics). Lidelsen gir følgetilstander som muskel- og skjelettplager, sosial angst og depresjon. Erfaringsvis kan tics ha store konsekvenser for utdanning og deltakelse i arbeidsliv. For noen vil lidelsen også være forbundet med hemmelighold og skamfølelse. 

Behandlingsprogram:

Ved Angst- og tvangslidelsespoliklinikken på Gaustad, er det under utvikling eget gruppebehandlingsprogram for voksne med Tics ved Tourettes syndrom eller ved kroniske tics-tilstander basert på Vaneendringstrening (Habit Reversal Therapy - HRT)og Tics- kontrollerende trening

Gruppebehandling innebærer at man møter andre som kjenner lidelsen og at man kan dele informasjon og erfaringer samt få støtte underveis i behandlingen. I tillegg ser gruppebehandling også ut til å ha økt effekt på reduksjon av skam og skyldfølelse. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen vil som regel være den som henviser til speialisthelsetjenesten/DPS, hvor det vil bli gjort en vurdering og eventuelt foretatt en sekundærhenvisning for utredning med tanke på deltakelse i utprøving av gruppebehandlingsprogram. Diagnosen Tourettes syndrom eller kroniske motoriske eller vokale tics må i dette tilfelle også være bekreftet av nevrolog. 

Utredning

Før behandlingsstart gjøres det en individuell utredning for å avklare diagnosen nærmere. Dette for at behandler skal kunne tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre tilstander. Du vil også få forklart behandlingen mer i detalj for å avklare at dette er en behandling du selv ønsker.

Utredningen består av:

  • Relevante kartleggingsverktøy/tester og intervju som inkluderer ticshistorikk, symptomer og alvorlighetsgraden av disse samt andre psykiske lidelser og/eller følgetilstander av tics 
  • Informasjon om tidligere forsøk på behandling
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut (selvrapporteringsskjemaer) 

Behandling

Hensikten med denne behandlingsmetoden er å lære hvordan du kan bli oppmerksom på tics, hvordan du kan erstatte tics med annen atferd og hvordan unngå faktorer som kan forverre tics- symptomene. 

HRT: Vaneendringstrening og kontroll teknikker innebærer økt bevissthet på tics og teknikker for å kontrollere disse.

Selve behandlingsprogrammet gjennomføres i grupper med inntil 4 deltakere og 2 behandlere: 

  1. Opplæring om lidelsen og behandlingstilnærmingen for pasienter og pårørende
  2. Bevisstgjøring og registrering av tics og utløsende faktorer
  3. Begrensing av tics utløsende faktorer 
  4. Innlæring av spesifikke øvelser for å redusere antall tics
  5. Innlæring av avspenningsteknikker
  6. Tilbakefallsforebygging

Behandlingen innebærer også hjemmearbeid i form av gjennomgang av skriftlig materiale, registreringsarbeid og praktiske øvelser. I behandlingen inngår et arbeidshefte som inneholder alt nødvendig materiell som trengs for å gjennomføre behandlingsopplegget. Arbeidshefte er også ment å fungere som individuelt tilpasset selvhjelpsbok ved tegn på tilbakefall. 

Hvert gruppemøte varer ca. 3 timer. De første åtte møtene forgår ukentlig. . Deretter blir det oppfølgingsmøter etter henholdsvis 1, 2, 3 og 12 måneder.

Etter siste oppfølgingsmøte skrives pasienten ut fra Angst- og tvangslidelsespoliklinikken. 

Oppfølging

Ved behov for videre oppfølging og/eller behandling av annen psykisk lidelse underveis eller etter endt behandling vil dette måtte skje på DPS eller ved hjelp av psykisk helsetjeneste lokalt. Hos de fleste har bedringen vist å holde seg, mens noen opplever tilbakefall. Ved tegn på tilbakefall er det viktig at man går tilbake til Arbeidsboken og bruker denne som selvhjelpsbok, evt. med assistanse fra fastlege, lokal behandler eller andre egnede hjelpere. 




Henvisning

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til sentralt henvisningsmottak henvisninger


Oslo Universitetssykehus
Henvising Psykisk helsevern voksne
Postboks 4956
0424 Oslo

Henvisningen merkes tydelig: Angst- og tvangslidelsespoliklinikken.

Kontaktinformasjon

Oppmøtested

Sognsvannsveien 21
Bygg 5, Gaustad Sykehus


Pakkeforløpskoordinator treffes på telefonnummer: 22923972


Telefon
22 92 39 72 (hverdager mellom 13-15)
Postadresse
Oslo Universitetssykehus HF
Angst- og tvangslidelsespoliklinikken
Postboks 4959 Nydalen
0424 Oslo
Gaustad sykehus - bygg 5
Besøksadresse
Sognsvannsveien 21 (Kart)
0372 Oslo
Besøkstider
Alle hverdager mellom Kl. 8:00-15:30
Telefon
22 92 39 72
Alle hverdager mellom Kl. 8:00-15:30

Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus

​Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus

Det går både trikk, buss og T-bane til Rikshospitalet.

Trikken stopper rett utenfor Rikshospitalets hovedinnganger. Derfra er det ca. 8 minutters gange til Gaustad sykehus.  

Bussen stopper på Ring 3. Derfra er er det ca. 15 minutters gange til Gaustad sykehus.

T-banen stopper på Forskningsparken og Gaustad. Derfra er det hhv ca. 10 og 15 minutters gange til Gaustad sykehus. 

Se www.ruter for ruteopplysninger.

Praktisk informasjon

Hotell

​Hotell på Gaustad sykehus

Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet.

Bestilling
Det er behandlende lege ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for å bo på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Ved ledig kapasitet kan alle som ønsker det leie rom eller besøke restauranten i hotellet. Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkle og doble, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, internett og TV.

Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Restaurantens åpningstider:
Mandag-Fredag
Frokost 07:00 - 09:00
Lunsj 11:30-13:00
Middag: 16:00-18:00
Kveldsmat: 19:30-20:30

Lørdag og søndag
Frokost 08:00-10:00
Lunsj 12:00-13:00
Middag: 16:00-18:00

Kontakt resepsjon:
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon:
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Kafe

​Kafe på Gaustad sykehus

Cafe Årstidene er et spisested for pasienter, ansatte og andre gjester. Kafeen er arbeidstreningssted for pasienter på sykehuset og en del av det ergoterapeutiske behandlings- og rehabiliteringstilbudet ved OUS, Klinikk psykisk helse og avhengighet.

Åpningstider:
Tirsdag til torsdag kl. 10.00 til 13.00  

Kontakt:
Telefon: 22 92 35 69/70  

Besøksadresse:
Sognsvannsveien 21
Gaustad sykehus, bygg 7
0320 Oslo

Kart over Gaustad sykehus

​Kart over Gaustad sykehus

Se kart her

Kirke

​Gaustad kirke

Kirken på Gaustad sykehus er i bygg 4, tårnbygget. Kirken er åpen mandag til fredag kl. 07.00 - 17.00.

Hverdagsmesse med etterfølgende kirkekaffe hver torsdag kl. 13.30.

Minibank

​Minibank på Gaustad sykehus

Det er minibank på Rikshospitalet, ved hovedresepsjonen i bygg C1.

Museum

​Museum på Gaustad sykehus (bygg 11)


Museet på Gaustad er sommerstengt fra og med 27. juni til og med 15. august

Oslo universitetssykehus har fire museer. Ett av disse er på Gaustad sykehus.

Åpningstider:
Hver onsdag fra kl 11.30 - 14.00. Omvisning etter avtale.

Ta kontakt med resepsjonen på Gaustad, tlf:  22 92 35 00
Prisen er 30 kr for voksen og 300 kr for grupper på mer enn 10 personer. Pasienter og ansatte kommer gratis inn.

Se også sykehus museenes hjemmeside på http://sykehushistorier.no/ous

Kontakt:
Telefonnummer: 22 92 35 00 (resepsjonen), 22 02 92 77 (museet). 

Adresse: 
Sognsvannsvn 21, 0372 Oslo
bygning 11,
Gaustad sykehus

Brosjyrer
Brosjyre Guastad museum.pdf

Brosjyre over alle museene

 

Nyheter

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.