Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi

Brystrekonstruksjon ved brystkreft - direkte rekonstruksjon ved Rikshospitalet

En direkte (primær) rekonstruksjon betyr at du blir operert for brystkreft og får rekonstruert et nytt bryst samtidig.

Innledning

En direkte rekonstruksjon betyr med andre ord at du vanligvis kun blir operert én gang og har én restitusjonsperiode etterpå.

Andre fordeler med denne metoden er:

  • Naturlig hud på brystet blir bevart, ofte brystvorten også
  • Det blir ofte mindre/færre arr
  • Du slipper å oppleve å mangle et bryst

Det kan være individuelle forskjeller og ulike behandlingsforløp for hver enkelt pasient.

  • Brystbevarende operasjon: deler av brystet fjernes og remodelleres under samme operasjon.
  • Mastektomi: Operasjon der brystkjertelen fjernes. Brystkjertelen ligger mellom huden og brystmuskelen og består av melkeganger, kjertler, fett og bindevev.

Når det foreligger familiær genmutasjon, som gir økt risiko for brystkreft, anbefaler vi at begge brystene fjernes.

Ved de fleste operasjoner for brystkreft, eller forstadium til brystkreft (DCIS), fjerner vi samtidig et par lymfeknuter (vaktpostlymfeknuter) i armhulen. Hvis du har fått påvist spredning til lymfeknute før operasjonen, fjerner vi et større område med lymfeknuter i armhulen istedenfor (aksilledisseksjon).

Det er flere måter å rekonstruere bryst som fjernes:

Totrinns-operasjon med ekspander

Vi bruker denne teknikken hvis vi før eller under operasjonen er usikre på hvor mye man kan belaste huden på brystet etter at brystkjertelen er fjernet. En ekspander er som en ballong av et tynt skall av silikon med innebygget ventil. Ekspanderen legges over eller under brystmuskelen. Under operasjonen fylles ekspanderen delvis med saltvannsløsning. Du kan derfor oppleve at huden erlitt bølgete etter operasjonen. Noen kan også kjenne kantene på ekspanderen gjennom huden. Vi erstatter ekspanderen meden silikonprotese når brystet er ferdig ekspandert og nødvendig kreftbehandling er gjennomført.

Direkte rekonstruksjon med protese

Ved direkte rekonstruksjon med protese legger vi en silikonprotese under eller over brystmuskelen. Vi kan også sy inn et nett som stabiliserer protesen. Størrelsen på protesen blir valgt i samråd med deg og plastikkirurgen.

Brystet kan kjennes stramt rett etter operasjonen på grunn av hevelse. Dette blir bedre etter ca 4 uker.

Rekonstruksjon ved brystbevarende kirurgi («onkoplastikk»)

Dersom vi mener svulsten trygt kan fjernes uten å fjerne hele brystet, kan vi gjøre en omforming av brystvevet som er igjen ved et brystløft eller en reduksjonsplastikk. Hvis brystene dine er små eller hvis størrelsen på brystene har blitt svært redusert etter at svulsten er fjernet, kan vi erstatte det tapte volumet i brystet. Vi bruker da en hud/fettlapp fra siden av brystkassen eller fra undersiden av brystet. Hudlapper fra området rundt brystet (lokale lapper) gir arr i nærheten av brystet. Arrene kan stort sett gjemmes i en BH.

Direkte rekonstruksjon med fjerning av lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon) og planlagt strålebehandling

Hvis du skal fjerne lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon) er hovedregelen at du også skal ha strålebehandling i etterkant. Strålebehandling og aksilledisseksjon kan gjøre en rekonstruksjon av brystet mer komplisert. Dette får du forklart nærmere i løpet av konsultasjonen med plastikkirurg. Her vil også to-trinns rekonstruksjon med ekspander oftere velges dersom hele brystkjertelen må fjernes.

Les om aksilledisseksjon under kirurgisk behandling av brystkreft

Når risikoen for komplikasjoner til rekonstruksjon er ekstra stor er det ofte lurt å vente med dette til senere. Hvis det er fare for at nødvendig kreftbehandling utsettes på grunn av komplikasjoner, må du vente med rekonstruksjonen. Plastikkirurgen er den som endelig avgjør om rekonstruksjon er tilrådelig i ditt tilfelle. Hvis direkte rekonstruksjon ikke er anbefalt, kan sekundær rekonstruksjon være aktuelt (se nedenfor).

Før

Uforutsette forhold før operasjonen

Hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen.

Informasjon

Klokkeslett som er oppgitt gjelder når du skal møte i avdelingen. Du skifter til sykehustøy og blir forberedt til operasjon. Kirurg og anestesilege ser til deg.

Vi vil gjøre oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt også etter at du har møtt opp på sykehuset. Det kan for eksempel være på grunn av plutselige kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.

Medisiner

Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Du må lese innkallingsbrevet du har fått nøye om dette og ta kontakt hvis noe er uklart. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.

For å forebygge infeksjon er det viktig at du:

  • tar av smykker og piercing før operasjonen
  • dusjer og vasker håret på morgenen før du kommer til sykehuset
  • vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
  • pusser tennene godt
  • ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
  • fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
  • tar på rent tøy som er behagelig å ha på

Unntak: du som skal ha merketråd i brystet dusjer før du skal til merking.

Røyking

Du må ikke røyke de siste seks ukene før operasjonen. Dette er for best mulig sårtilheling og for å redusere infeksjonsfare.

Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen.
 
Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).
 
Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

Under

Etter at du er klargjort til operasjon, blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

Under operasjonen fjerner brystkreftkirurgen hele eller deler av brystet. Under samme operasjon rekonstruerer plastikkirurgen brystet, slik du, plastikkirurgen og brystkirurgen er blitt enige om før operasjonen starter.

Selve operasjonen foregår i narkose og varer i 2 - 4 timer avhengig av hvilken metode som har blitt bestemt. Du blir godt ivaretatt av operasjonsteamet.

Etter

Etter operasjonen blir du overvåket på postoperativ avdeling til du er godt smertelindret. Deretter blir du overflyttet til sengepost. Som regel er du inneliggende på sengeposten i 2-4 dager.

Smerter

I de tilfeller der ekspanderen/protesen er lagt under muskelen legges det inn et «smertekateter» i sårhulen i forbindelse med inngrepet. Da kan sykepleierne sette lokalbedøvelse direkte inn i sårhulen. Disse smertekatetrene fjernes vanligvis etter 2-3 døgn. Du får smertestillende tabletter (til faste tider) 4 ganger i døgnet. Du kan i tillegg få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Mange pasienter får vondt i brystmuskelen som ved stivhet etter en hard treningsøkt. Dette kan vare opp til 2-6 uker etter operasjonen.

Blodfortynnende medisin

Hver kveld får du en blodfortynnende sprøyte som settes i magen. Det er for å unngå blodpropp etter operasjonen. Denne skal som regel tas i 10 dager. Det vil si at du må regne med å sette sprøyten selv, eller få hjelp til dette når du kommer hjem. Du får opplæring før du skrives ut fra sykehuset.

Dren

Under operasjonen legger vi inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. Du beholder vanligvis drenene til de produserer lite væske (som regel 3-5 dager) og forutsetter at du er godt mobilisert etter operasjonen. Drenene blir tatt bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt. Mange pasienter reiser hjem med dren og måler drensmengden selv. Drensmengden innrapporteres til sykepleier ved sykehusetetter avtale. Dersom du må beholde drenene lenger enn 7 dager, skal du ha antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Drenene fjernes hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.

Urinkateter

Et urinkateter blir lagt inn under operasjonen og blir som regel fjernet samme kveld eller dagen etter operasjonen.

BH

Du må ha på støttende BH døgnet rundt i 6 uker. Du får informasjon om egnet BH ved konsultasjonen på poliklinikken før operasjonen. BH bør ha brede strikker, god elastikk og skal ikke kjennes trang på brystkassen. BH settes på under oppholdet. Du må kjøpe BH selv, og du må huske å ta den med på operasjonsdagen.

Bandasjer

Såret er vanligvis sydd med sting som forsvinner av seg selv, og dekket med kirurgisk tape.Tapen nærmest huden kan sitte i 2-3 uker eller til du kommer til sykepleier på poliklinikken. Du må føne tapen tørr etter dusjing. Om tapen løsner setter du selv på en ny. Den trenger ikke byttes oftere enn en gang i uken. Du bør sette tape på arrlinjene i minimum 3-6 måneder for å få penere arr.Ikke sol arrene det første året, men bruk tape og solkrem med høy solfaktor. Støttestrømpene som du har brukt etter operasjonen, kan du ta av etter 10 dager.

Når du skrives ut fra sykehuset skal du få med deg:

  • Resept på smertestillende
  • Resept på blodfortynnende sprøyte
  • Sykemelding
  • Påminnelse på at du selv må kontakte fysioterapeut hvis du har fjernet mange lymfeknuter i aksillen
  • Timeavtale til eventuell påfylling av ekspander

Påfylling av ekspanderprotese

Dersom du skal gjennomgå rekonstruksjon i 2 seanser (først ekspander og senere permanent protese) får du time til samtale og påfylling av ekspanderen. Første påfylling vil skje 2-3 uker etter operasjon. Når sykepleieren fyller på ekspanderen stikkes en tynn nål via ventilen, som ligger like under huden, og fyller saltvannsløsning inn i ekspanderen. Det er sjelden at du kjenner at vi stikker nålen inn. Påfyllingen gjentas hver eller annenhver uke, men dette kan variere fra pasient til pasient. På denne måten vil muskelen og huden tøyes gradvis og du vil få et større bryst. Antall påfyllinger (ekspanderinger) bestemmes av ekspanderens størrelse og hvor mye som fylles hver gang. Endelig volum blir bestemt/avgjort i samarbeid med deg.

Kontroller etter operasjonen

Etter 3-4 uker får du kontroll hos brystkirurgen der du vil få svar på prøvene (histologi) og eventuell videre behandling med cellegift og/eller stråling. Cellegiftbehandling starter gjerne 6-8 uker etter operasjonen.

Hvis du kun har fått cellegift (og ikke strålebehandling) kan det være aktuelt å bytte fra ekspander til permanent protese 3-6 måneder etter at du er ferdig med behandling.

Hvis du har fått strålebehandling er det vanlig å bytte fra ekspander til permanent protese tidligst 6, men vanligvis 12 måneder etter du er ferdig med strålebehandling. Det kommer også an på hvordan hudkvaliteten på brystet er etter strålebehandling. Her kan det være individuelle forskjeller og ventetider på operasjonen, så tidsaspektet kan variere.

Fysisk aktivitet

Prøv å opprettholde et normalt aktivitetsnivå og unngå å stivne i skulderen på den opererte siden. Det er viktig at du unngår brå og tyngre bevegelser for at protesen skal feste seg og ikke endre posisjon. Kirurgen som opererte deg gir deg mer spesifikke instruksjoner avhengig av om protesen/ekspanderen er lagt under eller over brystmuskelen.  Eventuelle restriksjoner gjelder kun på den siden man er operert. Etter operasjonen kan du gå og spasere, men unngå aktivitet som løping, svømming, ski og lignende i 6-8 uker.

Hva kan du forvente?

Vårt hovedmål er at det ikke skal være mulig å se at du mangler ett eller to bryst når du har på deg BH og klær (gjerne med utringning). Det er viktig at du forbereder deg på at det rekonstruerte brystet ikke vil se ut eller føles som det brystet som ble fjernet.

Hvis du får protese vil ikke brystet være så mykt som et normalt bryst, og beveger seg annerledes. I undertøy og i de fleste klær vil brystet se naturlig ut, men uten klær er et rekonstruert bryst aldri som et ekte bryst.

Spør gjerne om det er ting du lurer på underveis.

Les mer om tiden etter brystkreft
Les mer om Brystvorterekonstruksjon

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon

Blødninger og infeksjoner er komplikasjoner som kan forekomme ved all kirurgi, men heldigvis sjelden. Den vanligste komplikasjonen er blødning. Blødninger oppstår vanligvis kort tid etter inngrepet og blir oppdaget raskt. Ved blødning vil det som regel være nødvendig med en ny operasjon der vi åpner såret, finner kilden til blødningen, skyller sårhulen og lukker såret igjen.

Sårinfeksjon kan også oppstå. Du får antibiotika under operasjonen for å forebygge infeksjoner. Dersom infeksjonen er overfladisk, blir den behandlet med antibiotika. Dersom infeksjonen er dyp, må vi ofte fjerne protesen. Du må da vente i minimum 3 måneder før vi kan legge inn en ny protese eller eventuelt rekonstruere brystet på annen måte.

Sårpleie

Det er vanlig at det er litt siving fra operasjonsområdet de første dagene etter operasjonen. Det avtar etter 4-5 dager. Noen ganger kan operasjonsområdet sprekke opp og det kan bli små sår. Dette behandler vi med sårskift. Vanligvis blir arrene på brystet lite synlige, og de blekner med tiden. Noen pasienter kan imidlertid oppleve å få skjemmende arr som kan være både brede, røde og kløende. Det er ikke alltid mulig å forutse hvem som får en unormal arrdannelse.

Dersom huden over brystprotesen er svært tynn etter operasjonen, kan huden på brystet bli dårlig sirkulert. Dette kan medføre at enkelte hudområder får mørkere farge. I noen tilfeller må hudområde bli fjernet. Noen ganger må vi også ta ut protesen.

Sårvæske

Noen utvikler mye sårvæske (serom) etter operasjonen. Sårvæsken blir ofte drenert ut enten ved en ny operasjon eller at det blir lagt inn et dren.

Kapseldannelse

På lengre sikt er det risiko for kapseldannelse. Det er kroppens naturlige reaksjon over tid å danne bindevev rundt protesen. Kapselen er i begynnelsen tynn og myk. Med tiden kan kapselen  bli fortykket og trekke seg sammen. Da vil protesen oppleves fastere fordi den har mindre plass. Brystet vil da ofte endre form. Strålebehandling kan medføre raskere utvikling av kapsel. Dersom kapseldannelse gir ubehag og smerter, må du eventuelt bytte protese og fjerne kapsel, eller fjerne protesen og rekonstruere brystet med en annen metode, for eksempel eget vev.

Følsomhet

Følsomheten på brystet forandrer seg fordi hudnerver blir skåret over. Mange pasienter beskriver det som ubehagelig når man tar på brystet. Etter hvert kan følelsen over brystet komme tilbake, men noen får ikke følelsen igjen.

Blodpropp

Det kan oppstå blodpropp i ben og lunger, men det forebygges ved blodfortynnende sprøyter og med støttestrømper. Mange skal ta blodfortynnende sprøyter i 10 dager og du skal bruke strømpene i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid så lenge du er i normal aktivitet.

Kontaktinformasjon

Internbuss mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går buss, trikk og T-bane til Rikshospitalet.

For rutetider se www.trafikanten.no eller ring 177.

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.
Konferer med apotekets egne nettsider:
https://sykehusapotekene.no/steder/oslo-rikshospitalet

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

Les mer om besøksregulering og smitteforebygging

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett

​Internett på Rikshospitalet

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Medisinliste

Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00 – 22.00 mandag til fredag og 08.00 – 22.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man legge ut for parkering og få pengene tilbake fra pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes med EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe.

Benytter du EasyPark-appen, kan det påløpe betalingsgebyr (avhengig av hvilken avtale du inngått).

Priser for parkering fra 1.januar 2020

Parkeringstid kan kjøpes for 42 kroner per time (maksimal kostnad 268 kroner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 910 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene. Hovedparkeringen har Easypark-kode: 3012

Korttidsgarasjen: 68 kroner per time, maks to timer. EasyPark-kode: 3000

Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet.

 

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via følgende web-adresse: https://ous.parkerings.info/ eller per brev til:


Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Mrk Kontrollsanksjon - Parkering

 

 

 

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

 

 

 

 

 

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Tro og livssyn

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?