HELSENORGE
CFS/ME-senteret

CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom)

CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati) er en sykdom uten kjent og entydig årsak. Typisk for sykdommen er at alle symptomer forverres etter enhver form for aktivitet utover pasientens tålegrense. Dette kalles PEM (post-exertional malaise). Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av differensialdiagnoser, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett.

Innledning

I følge Helsedirektoratets veileder skal fastlegen ha en viktig rolle i utredning av CFS/ME. Det er fastlegens oppgave å foreta en primærvurdering av deg og å sette i verk tiltak basert på denne. Du kan bli henvist fra fastlege til spesialisthelsetjenesten når fastlegen finner det vanskelig å stille diagnosen. Diagnosen CFS/ME bør kun stilles når diagnosekriteriene er oppfylt, og det ikke foreligger noen eksklusjonskriterier.

Det finnes mange kriteriesett. I tråd med nasjonal veileder for CFS/ME kan både Canada 2003 og Fukuda CDC 1994 kriteriene benyttes i utredning av voksne (barn har andre kriterier). I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av valgte kriteriesett.

Nasjonal veileder - Pasienter med CFS/ME - Utredning, diagnostikk, behandling, pleie og omsorg



Henvisning og vurdering

Henvisningen skal primært sendes av din fastlege. Alle innkomne henvisninger vurderes, og dersom du vurderes til å ha rett til helsehjelp blir du satt på venteliste. For at du skal få raskest og best mulig utredning er det viktig at fastlegen gjør de nødvendige undersøkelsene på forhånd og sender oss all informasjon vi trenger om deg.

Hva må fastlegen gjøre før henvisning til OUS?

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 PERSONALIA PASIENT
• Navn, personnummer
• Adresse
• Telefonnummer

KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
• Fastlege, legesenter
• Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)

Henvisningsårsak
• Hva ønskes av oss, hvilken utredning
• Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?

Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
• Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
• Hvis pasienten er utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
• Nåværende behandlingstilbud?
• Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå
• Vekt, høyde, (BMI)
• Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
• Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
• Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
• Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

Hvordan er pasientens arbeidsstatus?
• Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
• Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
• Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
• Hvordan er pasientens egen motivasjon når det gjelder å komme seg tilbake i jobb/ øke arbeidskapasitet?

Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?
• Barn, samboer/ ektefelle?
• Hvem bor pasienten sammen med?
• Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
• Nasjonalitet
• Språk
• Kjønn
• Behov for tolk

Primærvurdering og skåring av kriterier:

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av enten Canada eller Fukuda kriterier.

Utdrag fra veilederen fra Helsedirektoratet (juni 2015):

Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignende symptom. Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, komorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at andre pågående sykdomsprosesser er utelukket.

Utredning

Utredning og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin.  Fastlege kan henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, når det oppstår diagnostiske problemstillinger. Henvisning til spesialisthelsetjenesten er som regel ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles.

Les mer om Tverrfaglig utredning - CFS/ME

Tverrfaglig utredning - CFS/ME

 

CFS/ME er en sykdom uten kjent årsak. Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av andre sykdommer, og en vurdering ut fra anbefalte kriteriesett. Det tilbys tverrfaglig poliklinisk tilnærming i utredning og rådgivning. Alle pasientene får derfor konsultasjon hos lege i tillegg til andre fagpersoner som psykolog, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sykepleier eller sosionom.

 

 

Diagnosekriteriene er enten Canadakriteriene fra 2003 eller Fukadakriteriene fra 1994 for voksne. I tillegg brukes Pediatriske kriterier fra 2006 (Jason) i utredningen av barn. Diagnosen er en utelukkingsdiagnose og kan ikke alltid stilles selv om kriteriene er oppfylt, da andre sykdommer og tilstander også kan gi samme type symptomer som CFS/ME.

  1. Før

    Alle pasienter utredes tverrfaglig. Disse timene forsøkes å settes opp samlet, med ikke for stor spredning over tid.

    Alle pasienter får tilsendt samtykkeerklæring for at vi skal få hentet inn relevant somatisk og psykisk helseinformasjon.

    Vi ønsker at du tar med deg oppdatert medisinliste til første time. Fastlegen din kan hjelpe deg med dette.

  2. Under

    Her er en oversikt over innhold i utredningstimene våre, eventuelt hva du bør forberede deg på:

    Legetime

    Legen samler inn informasjon og gjør seg kjent med din sykehistorie, gjennomfører en undersøkelse av deg, og vurderer blodprøvesvar eller tar blodprøver.

    Du kan få spørsmål om følgende:

    • Når begynte du å få symptomer?

    • Når startet utmattelsen?

    • Var det noe spesielt som utløste utmattelsen?

    • Hvordan var helsen din før du ble utmattet?

    • Har du andre plager som smerter eller hodepine?

    • Har du nedsatt hukommelse og konsentrasjon?

    • Er du nervøs eller nedstemt?

    • Opplever du angstsymptomer?

    • Hvordan er søvnen din?

    • Hvordan er kostholdet ditt?

    • Hvordan er funksjonsnivået ditt?

    • Hva gjør du på en normal dag?

    • Er du i jobb?

    • Hvordan er hjemmeforholdene dine?

    • Har du vært i behandling til lege, fysioterapeut, psykolog eller andre tidligere, og hva førte dette til?

    Fordi CFS/ME er en eklusjonsdiagnose, er det mulig at du blir henvist til andre spesialister for utredning etter din første konsultasjon. Hensikten med en grundig utredning er å utelukke andre årsaker til at du er utmattet.

    Time hos fysioterapeut

    Fysioterapeut/ manuellterapeut gjør en undersøkelse av ledd, balanse, avspenningsevne og fleksibilitet samt undersøker smertepunkter og nevrologiske funksjoner.

    Time hos ergoterapeut

    Ergoterapeut gjør en vurdering av funksjonen din.

    Time hos ernæringsfysiolog

    Ernæringsfysiologen kartlegger ernæringsstatus.

    Time hos psykolog

    Vedvarende sykdommer kan medføre forandringer i hvordan man føler seg, og tenker om livet. Derfor vil psykologen be deg fortelle om sykehistorien din, men med en vinkling på hvordan du hadde det før, og underveis i symptomforløpet. Pågående belastninger kartlegges, og du blir spurt hvordan din opplevelse av eventuelle tilleggsbelastninger er. Din psykiske helse kan også bli vurdert med bruk av ulike kartleggingsskjema.

  3. Etter

    Fastlegen, eller den som henviste deg, mottar informasjon om utfallet av utredningen. Det er kun fastlege/ henviser som mottar den grundige oppsummeringen fra den tverrfaglige utredningen.

    Du bes kontakte fastlege for en gjennomgang av dette, der du får en vurdering av hva vi tenker kan være beste oppfølging for deg.

    Siden det per nå ikke finnes dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME, må målet være å lære mestringsstrategier som kan lindre ubehagelige symptomer, bidra til konstruktiv mestring og bedre pasientens funksjon og livskvalitet der i livet denne er. Det kan være kontakt med fysioterapeut, tilrettelegging av ergoterapeut, aktivitetsavpasning, plan for fysisk aktivitet, samtaler med psykolog med mer.

Gå til Tverrfaglig utredning - CFS/ME

Behandling

Det finnes ikke dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME pr i dag. Målet er å søke behandlinger og strategier som kan lindre ubehagelige symptomer, bidra til konstruktiv mestring og bedre din funksjon og livskvalitet. Lærings- og mestringskurs er en del av pasient- og pårørendeopplæringen. Tilbudet finnes i alle helseregioner.

Medisinsk behandling

En rekke medikamenter, kosttilskudd og dietter har vært prøvd ut som behandling ved CFS/ME, uten at det er dokumentert effekt. Uten god dokumentasjon kan ikke helsemyndighetene anbefale en spesifikk behandling ved CFS/ME. Dette gjelder blant annet ulike typer antibiotika, antiviral behandling, kortison, immunglobuliner, lavdose naltrekson (LDN), vitamin B12 og eksklusjonsdietter.

Det samme gjelder for alternative behandlingsmetoder. Det kan oppleves frustrerende for pasienter, behandlere og andre berørte at forskning så langt ikke har gitt klare og entydige resultater. Pasienter med CFS/ME er dessuten forskjellige med hensyn til symptomer, behov og preferanser for hjelp. Det betyr at en metode som passer for én pasient ikke nødvendigvis passer for en annen, eller at flere tilnærminger vil kunne passe, men på ulike tidspunkt.

Symptomlindring bør vurderes ved smerter, kvalme og søvnproblemer. I utgangspunktet skal behandlingen og tiltak være som for andre pasienter med samme type plager. Mange har erfart at noen pasienter med CFS/ME er mer følsomme for medikamentell behandling enn andre pasientgrupper, men det foreligger ikke forskning som kan bekrefte eller avkrefte dette. Tilbakemelding fra pasienter indikerer at en bør begynne med doser som er langt under forventet virkedose for å la kroppen venne seg til medisinen, for deretter gradvis å øke dosen til minste virkedose. Denne prosessen kan gjerne ta flere uker.

Livsstilsbehandling

Søvn
Søvn er et område hvor mange personer med CFS/ME kan oppleve store utfordringer, enten det er snakk om lite eller manglende søvn, eller at vedkommende sover unormalt mye. Det er ikke uvanlig at personer med CFS/ME kan ha problemer med innsovning eller ha hyppige oppvåkninger i løpet av natten. Lite søvn på natten kan føre til at man tar det igjen på dagen og dermed kommer inn i en uheldig rytme. En god døgnrytme vil kunne gi større forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen, og er en forutsetning for bedring. 

Søvnlengde og søvndybde reguleres av et samspill mellom ulike faktorer. Sentralt i dette samspillet står døgnrytme, søvnbehov og vaner. Kvernetanker og opplevelse av å være overtrøtt kan gjøre innsovning vanskelig. Hyppige toalettbesøk og smerter kan også forstyrre søvn. Søvnforstyrrelse kan bidra til å øke utmattelsen. Personer med CFS/ME vil ha utbytte av å praktisere gode søvnrutiner i tillegg til bruk av avspenningsteknikker eller lysbehandling. God søvnhygiene kan være å stå opp og legge seg til faste tider og ikke å sove på ettermiddagen. Mange synes å ha god effekt av melatonin (søvnhormon) i perioder. Noen kan også ha nytte av amitriptylin (Sarotex ®).

Se gode råd for søvn på Helse-Bergen sine nettsider

Ernæring
Det finnes ingen spesifikke vitenskapelig baserte kostråd ved CFS/ME. Et variert kosthold, i tråd med de norske anbefalingene, er derfor det som normalt anbefales. Dette kan være krevende, selv for friske, men ved å finne enkle måter å lage mat på kan måltidene bli en kilde til glede i hverdagen, samtidig som du får i deg det du trenger av næringsstoffer.

Aktivitet
For personer med CFS/ME er det å finne balansen mellom aktivitet og hvile en utfordring. En viss grad av aktivitet er positivt fordi det vedlikeholder kroppslige og mentale funksjoner, men et for høyt aktvitetsnivå, eller en rask økning i belastninger kan gi økte plager.

Aktivitet er ofte brukt om fysisk trening som fotball og løping og liknende treningsformer med høy intensitet. Men aktivitet er også daglige gjøremål, som å dusje, kle seg og spise, se på skjerm (TV, PC, mobiltelefon). Det å være sosial med venner og familie er også aktivitet. Det er ulikt fra person til person hvor belastende den enkelte aktivitet oppleves. Mange med CFS/ME opplever store svingninger i egen kapasitet. Det å gjøre mye på gode dager, kan gi en opplevelse av økt behov for hvile de påfølgende dager. Svingningene kan oppleves som uforutsigbare og kan gjøre det vanskelig å finne hvilket nivå av aktivitet som fører til stabilitet. 

Aktivitetsregulering
Aktivitetsregulering handler om å være bevisst hva en bruker kreftene sine på, og hvordan. Man jobber for å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Målet er å være i aktivitet, og ha et aktivitetsnivå som passer med den kapasiteten man faktisk har.  En gevinst ved dette kan være mer stabile dager.

Personer med CFS/ME har et svært ulikt utgangspunkt når det gjelder funksjon og kapasitet. Du må derfor vurdere hva ulik belastning gjør med din egen kropp og justere aktivitetsnivået ditt deretter. For noen vil daglige aktiviteter hjemme være så krevende at man ikke kan prioritere annet i perioder. Avhengig av hvilken mulighet du har for aktivitet anbefaler vi å planlegge for noenlunde samme aktivitetsnivå fra dag til dag.

Ved å være bevisst på dine egne muligheter og begrensinger vil det være enklere å regulere aktivitetsnivået. Noen opplever det som vanskelig å oppnå dette på egenhånd. Da kan det være fint å ha støttespillere som kan bidra med råd og innspill. En slik støttespiller kan være fysioterapeut, ergoterapeut, fastlege, psykolog eller helsesykepleier.

Tilpasset treningsbehandling
Forskning har vist at tilpasset treningsbehandling kan redusere symptomer, bedre fysisk funksjon og forebygge formtap hos pasienter med CFS/ME. Opplegget må tilpasses den enkelte pasient, være lystbetont, fleksibelt og realistisk, og ikke gi vedvarende symptomøkning. Alle aktiviteter kan brukes. Noen muligheter er daglig aktivitet hjemme, gange, svømming eller bruk av treningsapparater. For de aller sykeste kan det å bevege på enkelte kroppsdeler liggende eller sittende være nok. Det skal være lav intensitet.

Behandlingen starter med at pasient og behandler sammen vurderer pasienten fysiske funksjonsnivå og finner fram til et utgangspunkt for fysisk aktivitet som er oppnåelig for den enkelte pasient. Med utgangspunkt i pasientens funksjon lages en plan for den fysiske aktiviteten. Frekvens må på plass først (for eksempel fire ganger per uke), varigheten må være så lav at den kan gjennomføres (for eksempel to minutter per gang) og intensitet må være på et nivå som ikke gir symptomer som vedvarer (for eksempel to minutter rolig gange). Økning skal gjøres i samarbeid med behandler. Fysioterapeuter har kompetanse på dette.

Aktivitetsregistrering
Aktivitetsregistrering kan være nyttig for å få oversikt over det man faktisk gjør i løpet av en dag og uke. Registreringen kan være utgangspunkt for en aktivitetsplan som kan gjøre det enklere å holde et stabilt aktivitetsnivå. I så fall kan det å justere på aktivitetene, for eksempel gjøre litt mindre eller holde på litt kortere, kunne føre til at du opplever å bruke kreftene dine på en måte som er bedre for deg. Hvile eller avspenning som en del av planen kan være hensiktsmessig. Å prioritere aktiviteter som oppleves lystbetont og som gir mestringsfølelse er viktig der det lar seg gjøre.
  
Aktivitetsplan
En aktivitetsplan gir oversikt over planlagte daglige og ukentlige aktiviteter og gjøremål. Det kan gi forutsigbarhet og være en hjelp til hvordan du bruker kapasiteten din i det daglige.

Det er mulig å ha det bra selv om du ikke er helt frisk. Lystbetonte aktiviteter tilpasset egen kapasitet kan bidra til opplevelse av mening og mestring. Hva som oppleves lystbetont er forskjellig fra person til person. For noen kan det være naturopplevelser, for andre kan det være å lage mat, gjøre håndarbeid eller lytte til musikk. 

Avspenning og hvile

Mange bruker hvile og avspenning for å hente seg inn og samle nye krefter.

Det kan være hensiktsmessig å sette av tid til hvile, både før og etter krevende aktiviteter. Selv om du ikke er fysisk aktiv kan du likevel oppleve spenninger i kroppen. Det kan for eksempel gi utslag som smerter i muskulaturen, følelse av uro eller anstrengt pust. 

Selv noen små minipauser med avspenning i løpet av dagen kan bidra til å motvirke disse plagene. 

Psykologisk selvhjelp

Sykdom kan plage både kroppen og selvfølelsen din. Livsinnholdet kan innskrenkes betydelig når du lever med sykdom. Usikkerhet knyttet til sykdomsutvikling og fremtidsutsikter kan bli krevende å forholde seg til. Når dette skjer, handler det ikke om å «tenke seg frisk», men å «tenke seg sterk og verdig». Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en behandlingsmetode som gir verktøy som kan bidra til mestring og styrket evne til å hjelpe seg selv. 

Mentale verktøy kan være til hjelp for å sortere i uoversiktlige situasjoner. Det kan handle om å øve på å sortere hva som skjer, å få oversikt over vanskelige situasjoner og se sammenhenger mellom det du gjør og hva som skjer i tanker, følelser og kropp. I tillegg kan du utvikle nye vaner som er bedre for deg med den kapasiteten du har for tiden. Det er flere ting du kan lære deg og øve på. Eksempler på dette kan være nye måter å forholde seg til tanker, følelser og krevende situasjoner.

Ved sykdom og redusert kapasitet kan bekymringer, selvkritikk og tanker som stjeler energi lettere få grobunn. Kunsten er ikke å kvitte seg med tankene, men å finne bedre måter å forholde seg til dem på. Det er mulig å lære seg å endre tanker, og det er mulig å dempe den negative effekten slike tanker kan ha på deg.

Oppfølging

Både du selv og den som henviste deg mottar informasjon om utfallet av utredningen. Henviser vil få en vurdering av hvilke tiltak som er anbefalt for deg. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aker museum

Aker museum holder til i Steinbygningen ("Gamlestuen") bygg 44, i Stabburet, samt i "Fattiggården" Bygg 62 på Tonsen gård på Aker sykehus.

Ved 100-årsjubileet for Aker sykehus på Tonsen i 1995 ble museumssamlingen i Stabburet åpnet. I 2015 hadde museet nyåpning etter videreutvikling og oppgradering av det første museet i Stabburet. Museet i Stabburet omfatter en gjenstandsutstilling fra sykehusets forskjellige avdelinger og funksjoner innen sykepleie, kirurgi, endokrinologi, ernæring, indremedisin, fødeavdeling, laboratorier, med mer.

I «Fattiggården» (bygg 62) finnes en omfattende tekstet, fotografisk poster-presentasjon fra sykehusets 200-årige historikk som Aker herreds og senere (1948) Oslo bys sykehus på Tonsen.

Denne inkluderer krigsårene 1940–1945 da sykehuset var rekvirert til Sinzen Kriegslazarett, og Aker sykehus for øvrig var midlertidig forflyttet til et provisorium ved Berg skole.

Se også museumsbrosjyren (PDF).

Åpningstider, omvisninger og sted​​

Adresse: «Fattiggården», bygg 62, Trondheimsveien 235, 0514 Oslo

Etter avtale tar vi imot grupper også til andre dager/tider.

Museumsgruppen er tilstede tirsdager mellom 10.00–14.00 i Steinbygningen, bygg 44.

Priser​

  • 30 kroner for voksne
  • 300 kroner for grupper på mer enn ti personer.

Pasienter og ansatte kommer gratis inn.

Kontaktinformasjon​​

  • Thorstein B. Harbitz. Telefon: 41 76 58 79.
  • Solveig Fretland. Telefon: 90 01 94 18.
  • Gerd S. Jensen. Telefon: 98 49 06 85.
  • Tove Tranø. Telefon: 90 78 12 07.

Apotek

​Det er ikke eget apotek på Aker sykehus

Aker sykehus har ikke eget apotek, men får varer fra Ullevåls sykehusapotek. Resepter til pasienter på Aker kan bli tatt hånd om av Ullevål sykehusapotek. Det er rutiner for apotekleveranser til sengepostene.

Her finner du Ullevål sykehusappotek (sykehusapotekene.no)​.

Blomster og gaver

Det er dessverre ingen blomsterbutikk på Aker sykehus lenger.

Internett og sosiale medier

​Internett på Aker sykehus

Det er tilgang til datamaskin med internettilgang hos Lærings- og mestringssenteret på Aker bygg 41. I hovedbygget finnes det ikke internetttilgang for pasienter.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Kafé og kiosk

Du finner kiosk ved hovedinngangen i bygg 11.

  • Adresse: Trondheimsveien 235
  • Telefon: 22 15 21 96 

Åpning​​​stider

  • Mandag til fredag: kl. 10.00–17.00.
  • Lørdag til søndag: Stengt

Kantine åpen for a​​​lle

  • ​Hverdager kl. 09.00–14.00.​​

Kantinen holder til i bygg 5, 1. etasje rett innenfor hovedinngangen.

Kart over Aker sykehusområde

Legevakt

Legevakt på Aker sykehus

Legevakten på Aker sykehus er en allmennlegevakt uten skadeavdeling og sosialtjeneste. Skader og seksuelle overgrep henvises til legevakten i Storgata 40, som er åpent hele døgnet.

Åpningstider legevakten Aker sykehus

  • Hverdager kl. 16.00–22.30.
  • Lørdager, søndager og helligdager kl. 10.00–22.30.

Hvis du har medisinske spørsmål, ring Legevaktsentralen 116 117.

Adresse legevaken på Aker sykehus​​

Trondheimsveien 235, bygg 4 og 10

Overnatting

Det er ikke pasienthotell på Aker sykehus

Det er ikke eget syke- eller pasienthotell på Aker sykehus. Inneliggende pasienter på sykehuset får overnatting på sengepost.

​Hoteller i nærheten av Aker sykehus: Linne Hotell på Brobekk, Haraldsheim vandrerhjem på Sinsen, Hotell 33 på Økern eller hotellene i Oslo sentrum.  

Parkering på Aker sykehus

Som en følge av de bygge- og gravearbeidene på Aker sykehus vil antallet parkeringsplasser reduseres.

Det er fortsatt god parkeringskapasitet på området, men du må belage seg på noe lengre gangavstander. Reserverte plasser for forflytningshemmede (uten avgift) finnes i nærhet av alle inngangene.

Alle endringer og sperringer vil bli synliggjort med midlertidige skilter og refleksbånd.

Det er etablert besøksplasser utenfor hovedinngangen og ned mot teltet til parkavdelingen. I tillegg er det besøksplasser utenfor inngang til bygg 2, bygg 6 og bygg 8. Reserverte plasser for forflytningshemmede (uten avgift) finnes i nærhet av alle inngangene.

Parkeringsplassene ved Aker sykehus er avgiftsbelagte. Avgiftstid er 24 timer alle dager. Se informasjon om betaling lenger ned.

Elbiler

Det finnes per dags dato ingen parkeringsplasser med lademulighet. 

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr utendørs parkering på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller via EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling kan, du ved hjelp av betalingskort (for eksempel. VISA kort), reservere et beløp på parkeringsautomaten. Beløpet som ikke brukes, blir refundert.

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

​Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke

EasyPark-kode: 3004.

Gjelder alle dager og hele døgnet.

Kontakt​​​

Generelle henvendelser:

Klager​​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering​

OUS  parkeringsområder håndheves etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260.

Postkasse

​Postkasser på Aker sykehus

Det er to postkasser på Aker sykehus. En ved utkjørselen til Trondheimsveien, og en ved hovedinngangen.

Tro og livssyn – stillerom, prest og samtalepartnere

Stillerom

Det er et rom i bygg 6, 2. etasje, som er tilpasset dette formålet etter at kapellet stengte.

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten.

Samtalepartner fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten.

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?