Klumpfot

Behandlingsprogram, Seksjon for barneortopedi og rekonstruktiv kirurgi

Klumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.

Innledning

I tillegg til forandringene i foten så har barnet også tynnere leggmuskulatur på grunn av en bindevevsfeil. Klumpfoten er ofte litt kortere og barnet kan ha behov for ulik skostørrelse. I enkelte tilfeller er også benet kortere.

Barn med klumpfot kan bli fortere slitne enn friske barn og det kan være vanskelig for noen å gå i ujevnt terreng eller oppover bakker.

Årsak til klumpfot

Cirka 1-2 pr 1000 barn blir født med klumpfot.  Det er dobbelt så mange gutter som jenter som får klumpfot, og halvparten har klumpfot på begge føtter.

Årsaken til klumpfot er ukjent. Sannsynligvis er det flere årsaker hvor arvelighet veier tyngst. I cirka 25 prosent av tilfellene er det flere i familien med klumpfot, og det er 30 ganger økt risiko for klumpfot dersom en av foreldrene eller søsken har tilstanden.

Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling.

Foto av spedbarn med klumpføtter
Klumpføtter før behandling. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.

1. Utredning

Diagnosen stilles vanligvis ved fødselen, men kan også sees på ultralyd fra omkring 18. svangerskapsuke.

Les mer om Graviditet - Ultralyd - rutineundersøkelse

Graviditet - Ultralyd - rutineundersøkelse

2. Behandling

Behandlingen består av skånsom og gradvise tøyninger av foten og  ved bruk av seriegipsing. De aller fleste barn trenger i tillegg en liten operasjon for å løsne akillessenen (akillotomi). Den stramme hælsenen holder foten i den uønskede spissfotstillingen. Etter operasjonen må barnet ha gips i cirka tre uker, og deretter bruke en skinne på føttene om natten frem til cirka 5 årsalder.

Seriegipsing

Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikken. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet. 

Les mer om Klumpfot, seriegipsing

Klumpfot, seriegipsing

Den moderne klumpfotbehandling kalles for Ponseti-behandling. Behandlingen består i tøyninger og gipsing av foten etter prinsippene til Doktor Ponseti. Etter avsluttet gipsbehandling bruker barnet en skinne om natten for å hindre tilbakefall av feilstillingen.

Behandlingen gjennomføres for å korrigere gradvis alle feilstillinger i foten. Etter vellykket behandling kan dere forvente at føttene er sterke og smertefri, og at barnet har normal funksjon som alle andre barn.

  1. Før

    Før dere kommer til legen er det viktig at barnet har fått mat og er fornøyd. Det lønner seg å beregne ekstra tid til dersom du må amme rett før behandlingen.

    Gipsen går fra tærne til hoften med nitti grader bøy i kne. Det viktig at barnet har på klær som er vide slik at de går over gipsen.

  2. Under

    Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen, og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikk. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet. 

    Tøyninger og gipsing

    Først tøyes en fot om gangen, og så legger vi en foret gips fra tærne til hoften med nitti grader bøy i knærne. Hver gang foten tøyes prøver vi å vri den forsiktig mer ut på siden. Med den første gipsen løftes i tillegg innsiden av fotbladet for å rette opp hulfotstillingen. 

    De fleste sykehus i Norge bruker en kunstgips selv om orginalmetoden til Ponseti anbefaler kalkgips. Fordelen med kunstgips er at den er lettere i vekt, dere kan fjerne den selv hjemme og kan bade barnet rett før dere kommer til sykehus. Etter fem til seks gipsinger så er føttene hos de fleste barn korrigerte.

    Gjør det vondt?

    Behandlingen gjør ikke vondt, men barnet må holdes fast under tøyning og gipsing. Barnet kan oppleve det som ubehagelig.

    Overskjæring av akillessenen

    Hos de aller fleste (cirka 90 prosent) må vi gjøre et lite inngrep i lokalbedøvelse for å rette opp spissfot-stilling. Inngrepet kalles for percutan akillotomi og består i overskjæring av akillessenen gjennom et lite hudsnitt. Deretter legger vi en siste gips for å tøye føttene maksimalt oppover og utover i tre uker. Akillessenen gror sammen igjen etter overskjæring.

    Én time før akillotomi får barnet en stikkpille med Paracetamol og plaster med bedøvelseskrem over ankelen slik at barnet ikke kjenner stikket ved lokalbedøvelse. Vi anbefaler en stikkpille med Paracetamol før barnet legger seg om kvelden. Vanligvis trenger ikke barnet smertestillende utover det første døgnet.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Tøyning og gipsing tar mellom 15 til 30 minutter per fot.
    Akillotomi tar 2 min per fot + gipsetid. Etter akillotomi reiser dere hjem samme dag.
    Samlet gipsetid er ca. 8 uker med ukentlig gipsbytte, inkludert den siste gipsen som skal sitte i 3 uker.

    Komplikasjoner

    Særlig ved de første gipsingene er det mulig at gipsen sklir. Gipsen er laget slik at tærne stikker ut. Skulle tærne forsvinner under gipsen så har gipsen sklidd. Ta kontakt med behandler så fort som mulig for å avtale gipsbytte. Får du ikke tak i behandleren og er i tvil om gipsen så kan dere fjerne gipsen selv hjemme og så avtale time til ny gips.

    I sjeldne tilfeller kan barnet utvikle trykkmerke og i verste fall trykksår under gipsen. Om barnet oppfører seg annerledes og gråter hele tiden etter gipsingen utover første natta, tar dere kontakt med sykehuset. Er vi i tvil så må vi bytte gips og sjekke om det er trykksår eller ikke. Ved åpent sår tar dere en pause med skinnebehandling til såret er grodd.

    Direkte etter gipsing kan tærne være blålig fordi de er blitt holdt i. Dette er ikke farlig og skal forsvinne etter senest et par timer.

    Forholdsregler

    Sjekk gjerne at gipsen ikke sklir og at tærne er varme og rosa farget. Dere kan fjerne gipsen selv hjemme og bade barnet samme dag som gipsen skiftes. Barnet skal ikke være uten gips mer en to til tre timer før gipsskifte.

  3. Etter

    Barnet reiser hjem etter hver gipsbehandling.

    I de to første årene kontrollerer vi barnet tre til fire ganger per år på poliklinikken og deretter to ganger i året frem til skolealder. Hvis føttene holder seg fint til 8 års alderen avslutter vi kontrollene. Hos de aller fleste vil føttene vil holde seg fine fremover og sjansen for tilbakefall er liten (10 til 30 prosent). Ved forverring eller tilbakefall tar dere kontakt med sykehus igjen.

    Skinnebehandling


    Etter gipsbehandlingen får barnet en «fot-abduksjonsskinne». Dette er en skinne med åpne sandaler som går over anklene og er festet til en stang. Skinnen holder føttene slik at de vender utover og blir bøyd oppover.
    Skinnen brukes hele døgnet i 3 måneder, og deretter 12 timer om natten og 2 timer om dagen frem til 5 års alderen.

    Vi anbefaler at dere tøyer føttene to til tre ganger om dagen. Fysioterapeut vil veilede dere og personalet i barnehagen i hvordan dere tøyer.

Gå til Klumpfot, seriegipsing

Skinnebehandling ved klumpfot

Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne). Begge føttene er inkludert i denne skinnen, også hvis barnet kun har klumpfot på en av føttene. Skinnen består av to sandaler eller sko som festes til en rett skinne.

Les mer om Klumpfot, skinnebehandling

Klumpfot, skinnebehandling

Behandlingen for klumpfot består av skånsomme, gradvise tøyninger av foten og av seriegipsing. Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne). Begge føttene er inkludert i denne skinnen, også hvis barnet har klumpfot på kun en av føttene. Skinnen består av to sandaler eller sko som festes til en rett skinne.

Det finnes ulike varianter av skinnen, og den kan ha mange navn; Dennis-Brown, Alfa-flex, Dobbs, Ponseti. Det finnes også forskjellige typer sko med ulike bredder og materiale. Skinnen skal være innstilt slik at føttene står med skulderbreddes avstand. Ønsket innstilling av skoene på skinnen er 70 grader utover og 20 grader oppover. Har barnet ensidig klumpfot skal skoen på den normale foten stilles inn slik at den står 40 grader utover og 0 grader oppover.

 

 

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Skinnen holder den korrigerte foten i rett stilling mens den vokser videre. Skinnen skal brukes dag og natt (kontinuerlig) i 3 måneder med unntak av når dere tøyer og stimulerer foten, og når dere bader eller steller barnet. Etter 3 måneders bruk skal skinnen brukes om natten og når eller hvis barnet sover på dagen frem til barnet er fylt 5 år. Det er ønskelig at skinnen brukes  minimum 10 til 12 timer i døgnet.

    Det er svært viktig å bruke skinnen for å unngå tilbakefall. Begge føttene skal inn i skinnen, selv der hvor en av føttene er normale, er for å få korrigerte stillingen i foten på best mulig måte. Det er viktig at barnet får til å bruke skinnen.

    Noen råd for bruk av skinnen: 

    • Barnet trenger en tilvenningsperiode.
    • Sjekk at hælen står godt nedi skoen og at den ikke drar seg opp.
    • Stram spennene på skoen godt slik skoen sitter godt på foten, og sørg for at barnet ikke har anledning til å dra foten opp i skoen.
    • Ta føttene ut av skoene jevnlig, og sjekk at barnet ikke har fått gnagsår på hælene. Hvis barnet klarer å dra foten opp kan det oppstå gnagsår. 

    Hvis barnet har problemer med tilvenningen av skinnen dere har fått må dere si ifra til det sykehuset som behandler barnet. Det er viktig at dere ikke venter til kontroll med å si ifra. Dere må få justert skoene med en gang når problemet er der.

    Det er vanlig at barnet er litt misfornøyd den første tiden det bruker skinnen. Det vil helst ha beina fri, men tilvenner seg skinnen ganske raskt. Barnet vil bli vant til å ha på skinnen når det skal sove. Det er viktig at dere foreldre er innstilt på at dette tar litt tid og at søvnen kan bli forstyrret den første tiden.

     

  3. Etter

    Skostørrelsen må skiftes ut etter hvert som barnet vokser, slik at barnet fortsetter å tolerere bruk av skinnen. Si ifra til ortopediingeniørene ved behandlende sykehus når dere trenger å bytte størrelse. Større sko kan sendes i posten eller dere kan komme på sykehuset for å få nye.

    Det er viktig at dere ikke lar være å bruke skinnen når barnet er sykt, da det kan være vanskelig å få til god bruk av skinnen igjen når barnet er friskt igjen. Dere kan da oppleve at dere trenger en ny tilvenningsperiode.

    Ikke gi opp!

    Ortopediingeniøren, fysioterapeuten eller ortopeden ved sykehuset som behandler barnet har mange tips og råd for løsninger når problemer med skinnen oppstår. Spør dem! 

Gå til Klumpfot, skinnebehandling

Fysioterapi

Barn med klumpfot følges opp av barneortoped og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut. Målet med fysioterapien er å gjennomføre tøyninger for å holde foten myk og unngå at den går tilbake i feilstilling, samt veilede og tilrettelegge for best mulig behandling for barnet og foreldre.

Les mer om Klumpfot, fysioterapi

Klumpfot, fysioterapi

 

Barn med klumpfot  følges opp av barneortoped etter Ponsetis metode, og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut. Målet med fysioterapien er å gjennomføre tøyninger for å holde foten myk og unngå at den går tilbake i feilstilling. Fysioterapeuten veileder foreldrene og tilrettelegger for best mulig behandling for barnet.

 

En viktig del av fysioterapien er informasjon til barnets foreldre. Det er viktig at foreldre forstår hvorfor behandlingen utføres på denne måten og kan være sikre på at barnet deres får en optimal oppfølging.

Tøyningene  er skånsomme og ikke smertefulle for barnet. Hovedmålet med tøyningene er å holde foten myk og legge til rette for at foten holder seg i korrigert stilling. Fordeler med å tøye i tillegg til behandling med skinne er at dere blir godt kjent med barnets fot, og klarer lettere å kjenne hvis den skulle trekke seg tilbake i feilstilling. Det blir også lettere å bruke skinne når tøyninger gjennomføres.

Fysioterapeuten har også en rolle i å støtte dere i oppstartsfasen av skinnebruken. Dette gjelder tips og råd om bruken av skinnen, tilrettelegging for liggestillinger og motorisk utvikling.

  1. Før

     

    Barnet må være uthvilt og ha fått mat slik at det er mest mulig tilfreds. Det lønner seg å beregne ekstra tid dersom du må amme rett før behandlingen.

  2. Under

     

    Etter seriegipsing og operasjon av helsenen startes det opp med fysioterapi. Foreldrene får opplæring i tøyninger og øvelser for mykgjøring av foten.

    Viktig! Tøyningene skal ikke utføres på egenhånd uten at dere er instruert av en fysioterapeut i forkant.
     
    Det er tre hovedtøyninger: 

    1. Hovedtøyning am Ponseti
    La leggen hvile på 2 fingre. Tommelen plasseres på talushodet. Motsatt hånd tar tak på innsiden av foten og fører foten utover.
    Husk: hælen skal være fri

    Hovedtøyning

    Alternativ utgangsstilling for hovedtøyning: Barnet legges i mageleie ”froskestilling”. Hold barnets legg fast mot underlaget med en hånd. Andre hånds tommel holder ankelen fast og fører foten utover.

    Alternativ utgangsstilling for hovedtøyning
          
    Alternativ utgangsstilling for hovedtøyning

    2. Tøyning av akillessenen
    Hold en hånd rundt leggen og den andre med grep om hælen. Dra i hælens lengderetning.
    Dra hælen ned samtidig som du presser forsiktig opp under mellomfoten.

    Tøyning av akillessenen

    3. Tøyning av forfotsadduksjonen
    Grep på innsiden ved hælen og innenfor stortåleddet. Tøy området imellom.

    Tøyning av forfotsadduksjon

  3. Etter

     

    Tøyningene skal utføres tre til fem ganger daglig i begynnelsen og skal deretter langsomt trappes ned. Nedtrapping skjer i samråd med eller vurderes kontinuerlig av fysioterapeut og ortoped på kontrollene. Barnet skal også ha egne mellomkontroller hos fysioterapeut. Hyppighet på kontroller er varierende men det er ofte flere i løpet av første leveår.

    Tøyningene gjøres over flere år avhengig av fotens utseende og funksjon. Når barnet blir større anbefales også egentøyning. Avslutning av tøyningene skal skje i samråd med behandlende ortoped/fysioterapeut på sykehuset.
     
    Barnet oppfordres ellers til å være i aktivitet på lik linje med jevnaldrende. Enkelte aktiviteter stimulerer og utfordrer føttene på en gunstig måte, slik som fotball, langrenn, skøyter/rulleskøyter, klatring, trampoline.

    Fysioterapi etter tilbakefall

    Om feilstilingene i barnets fot/føtter forverres må tøyninger intensiveres/gjenopptas i en periode. Hvis dette ikke er tilstrekkelig prøver vi som regel seriegipsing. Etter perioden med seriegipsing vil det følge en periode med intensiv tøyning/trening. Målet med fysioterapien er å opprettholde bevegeligheten barnet har oppnådd gjennom seriegipsingen, og at barnet aktivt klarer å bruke fotbevegelsen i hverdagen.

    Etter operasjon må eventuelle restriksjoner/forsiktighetsregler følges i ukene etter operasjon. Fysioterapi skal deretter sørge for at barnet får optimal effekt av operasjonen. 

Gå til Klumpfot, fysioterapi

Tilbakefall av klumpfot

Tilbakefall av klumpfot forekommer hos 10 til 30 prosent av barna med denne tilstanden. Den vanligste årsaken til tilbakefall er at skinnen ikke brukes som avtalt. En studie viste at uten oppfølging av skinnebruk får 80 prosent av barna tilbakefall, mens hos barna som brukte skinnen som anbefalt var det bare 6 prosent tilbakefall (Morcuende et. Al).

Behandling for tilbakefall skal skje så fort som mulig. Behandlingen er en ny runde med seriegipsing og intensiv fysioterapi i etterkant.

Som regel så bruker barnet 3 gipser med gipsskifte hver 2. uke, altså ca. 6 uker samlet. Kommer vi ikke til mål med gipsing må vi vurdere å løsne akillessenen en gang til.

Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til en bedre stilling av foten. Dersom foten er godt korrigert, men drar seg innover ved gange kan det vurderes forflytning av en sene som heter «tibialis anterior» som hjelper å vri foten rett frem.

Noen barn kan ha føtter som er svært vanskelig å korrigere og kan ha flere tilbakefall. Dersom det ikke er noe framskritt etter flere seriegipsinger anbefaler vi at barnet henvises til vurdering på spesialsykehus med egen barneortopedisk avdeling.

3. Oppfølging

For de fleste barna er føttene korrigert i løpet av cirka 2 måneder med ukentlig gipsskifte. Når barna fyller ett år og begynner å gå, så vil de fleste ha føtter som ser normale ut.

Selv om føttene er godt korrigert etter den første behandlingen kan føttene dra seg tilbake inn i feilstillingen senere. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller.

Det er heller ikke unormalt at barnet trenger ny behandling i form av tøyninger, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få en så godt fungerende fot som mulig.

Om barnet ikke får noe tilbakefall frem til 8 års alderen så får de mest sannsynlig lite eller få problemer senere i livet. Barnet kan delta i vanlig fysisk aktivitet og bruke vanlig skotøy. Hvis behov brukes også ortopediske sko tilpasset den enkelte fot.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Seksjon for barneortopedi og rekonstruktiv kirurgi
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet,
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20(Google maps)
0372 Oslo
Telefon
Sentralbord 91502770 , 23070000

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.februar 2018

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per time (maksimal kostnad 250 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 850 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.