Lapplastikk

Dersom du skal behandles dagkirurgisk skal du møte fastende fra midnatt. Dersom du skal innlegges dagen før operasjon og trenger du ikke å være fastende ved ankomst.

Tar du blodfortynnende medisiner må du kanskje ta en pause fra disse før operasjonen. Dette er for å hindre blødning under inngrepet. Ta kontakt med fastlegen for å avtale om du kan slutte med dine blodfortynnende medisiner. 

Du ta med en oppdatert medisinliste ved innleggelsen.

Hvis det er noe du lurer på før innleggelsen er du naturligvis velkommen til å ta kontakt med avdelingens pasientkoordinator.

Du skal være røykfri minimum fire uker før og inntil fire uker etter operasjon. Dette er for å sikre optimal sårheling.

Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).

Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

Ved alle former for lapplastikk er blodsirkulasjonen i lappen essensiell for lappens overlevelse. Blodsirkulasjonen gir grunnlaget for hvilken type lapp som velges for det enkelte inngrep, og hvordan lappen brukes.

Lokale lapper består av hud og vev lokalisert ved siden av sårdefekten. Disse lappene løsnes ikke helt fra det omliggende vevet og beholder dermed blodsirkulasjonen gjennom det området som binder dem til vevet.

Disse lappene benyttes gjerne etter kreftkirurgi der man finner blottlagt ben, sener eller andre strukturer, for eksempel skallen. Lokale lapper bruker også der man tror det kosmetiske resultatet vil bli bedre med en lokal lapp eller der man ikke kan gjøre vanlig hudtransplantasjon. 

Regionale lapper (stilkede lapper) består av hud og muskel, eventuelt kun muskel, alt ettersom hva lappen skal brukes til. Disse lappene frigjøres fullstendig fra omkringliggende vevet, men vi kutter ikke blodårene som forsyner lappen. Dette sikrer god blodforsyning til lappen, siden blodet kommer fra samme kilde som tidligere. Lappen kan vris til en ny posisjon innen blodårens rekkevidde. Denne teknikken brukes ofte ved brystrekonstruksjoner (latissimus dorsi lapp) der vi henter hud/vev og eventuelt muskel og hentet fra flanken eller ryggen.

Det finnes en stor mengde forskjellige lapper og alle pasienter og problemstillinger vurderes individuelt før man bestemmer hvilken lapp som brukes.

Frie lapper består av hud/vev og/eller muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra donorområdet, inkludert blodårer. Lappen festes deretter på mottakerstedet der blodårene skjøtes på blodårer i området og sørger for lappens blodforsyning. Diameteren på disse blodkarene ligger ofte omkring 2mm og det er derfor nødvendig å benytte mikroskop når de skal sys sammen. Dette gir opphav til uttrykket 'mikrokirurgiske inngrep' som benyttes om alle frie lapper.

Ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon benyttes alltid lapper bestående av hud og vev mens det ved dekking av skjelett/strukturer etter traume eller infeksjon ofte benyttes rene muskellapper dekket med hudtransplantat.

Komplikasjoner som oppstår ved lapplastikk skyldes gjerne problemer med blodsirkulasjonen i hele eller deler av lappen, sårdefekter i kantene av lappen eller infeksjon.

Hud- og vevslapper beholder størrelsen sin men vil etter hvert 'synke' påvirket av tyngdekraften og dermed få et naturlig utseende. Muskellapper er i utgangspunktet ofte store og bulkete. Disse trekker seg sammen og går mer i ett med det øvrige vevet ettersom muskelen krymper når den ikke fungerer som en muskel.

Gjør det vondt?

Lokale lapper gjøres ofte med lokalbedøvelse. De som har behov for det får resept på smertestillende.

Regionale og frie lapper gjøres oftest i narkose eller med spinalbedøvelse, avhengig av lokalitet. Etter operasjonen vil du få smertestillende etterbehov. Det er individuelt hvor mye smerter du har etter operasjonen. Det kommer både an på hvor stor lapplastikk som er gjort, lokalisasjon, og hvordan smerteterskel du har. Du vil få resept på smertestillende når du skal reise hjem dersom du har behov for det. 

Hvor lenge varer behandlingen?

Lokale lapper tar som regel ½ til 1 time. Regionale lapper og frie lapper har varierende varighet avhengig av operasjonsområdet og individuelle forhold. Dersom du har vært i ulykke og har tilleggsskader som benbrudd, brannskader eller lignende er det svært vanskelig å forutsi operasjonstid. Dette er som regel omfattende inngrep.

Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk. Ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse får lappen best mulig groforhold. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen.

Bevegelsesrestriksjoner består oftest av sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området hevet. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.

Oppfølging

Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.