Stomi hos barn og unge

Seksjon for kirurgisk dagbehandling barn

Noen barn og ungdom har sykdommer eller misdannelser som fører til forstyrrelser i mage-tarmfunksjonen. Det kan være vanskelig eller umulig for tarmen å få tømt seg gjennom endetarmen, og det er nødvendig å få anlagt tarmstomi.

Innledning

Stomi betyr åpning eller munn. Når en stomi anlegges, opereres tarmen frem til hudens overflate. Avføringen tømmer seg gjennom stomien istedenfor gjennom endetarmsåpningen. En stomi er ikke omgitt av lukkemuskel slik som endetarmen, tarmtømmingen kan derfor ikke kontrolleres. Det er tarmbevegelsene som bestemmer når avføringen kommer ut gjennom en stomi.

En stomi kan anlegges ulike steder på tarmen og får betegnelse deretter. En stomi på tynntarmen (ileum) kalles ileostomi. En stomi på tykktarm (kolon) kalles kolostomi. Avføringens konsistens avhenger av hvor langt ned på tarmen stomien er plassert. I tynntarmen er innholdet flytende, og slik vil også avføringen fra en ileostomi være. Tykktarmens viktigste funksjon er å suge opp væske fra tarminnholdet. Jo lenger ned mot endetarmen stomien er plassert, jo fastere blir avføringen.

Midlertidig og permanent stomi

En midlertidig stomi anlegges når det er nødvendig å avlaste deler av tarmen for en periode. Da vil det som regel være to stomiåpninger rett ved siden av hverandre. Avføringen kommer ut i den ene åpningen. Den andre åpningen (blindstomi) fører ned til den delen av tarmen som ikke er i bruk. Fra blindstomien kommer det ofte litt slim.

En permanent stomi har kun en åpning der avføringen kommer ut. Tarmen som er nedenfor stomien, lukkes i øvre ende. Slim fra den delen av tarmen som ikke er i bruk kommer ut gjennom endetarmsåpningen.

Posesystemer

Endelt system betyr at stomiplaten/ festeplaten, og posen er sveiset sammen. Posen må tømmes eller skiftes ved behov.Todelt system består av en pose og en plate. Platen festes på huden rundt stomien, og posen festes i platen.
Fordelen med dette, er at posen kan byttes uten at platen må skiftes samtidig. Mange barnehage- og skolebarn bruker denne løsningen.

Stomiposer kan være tømbare eller ikke tømbare. De kan være gjennomsiktig eller farget. Alle poser har filter slik at tarmgassen kan slippe ut mens lukten fjernes i filteret.

Stomisykepleier har kunnskap om forskjellig stomiutstyr og tilleggsprodukter, og vil i samarbeid med foreldre og større barn velge best utstyr for hver enkelt. Ved kontroller hos stomisykepleier vil stomiutstyret alltid vurderes og dere vil få informasjon om nytt aktuelt utstyr.

Stomiutstyr fås på blå resept

Stomiutstyr, tilleggsprodukter og kompresser til stell fås på e-resept (blå resept). Stomisykepleier lager liste over utstyr før hjemreise slik at det er enkelt for foreldre å bestille hos apotek eller bandagist. Stomisykepleier vil kunne anbefale en bandagist i ditt nærområde, eller finne en bandagist som leverer utstyret hjem. Det anbefales å bestille utstyr med en gang man er kommet hjem fra sykehuset da det kan ta noe tid å få utstyret levert. Vi anbefaler å bestille utstyr for kun en måned ved første bestilling da det kan være nødvendig å justere stomiutstyret. Barn under 16 år betaler ikke egenandel. Dere vil få med tilstrekkelig stomiutstyr for de første ukene hjemme.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Før operasjonen må barnet som regel undersøkes med ultralyd og/eller røntgen. Hvilke undersøkelser som er nødvendig varierer ut fra årsak og problemstilling til hvert enkelt barn.

Dere får informasjon om hva operasjonen går ut på av barnekirurg. Det kan oppleves skremmende å skulle få “pose på magen”. Det tilstrebes at foreldre og større barn har samtale med stomisykepleier i forkant av operasjon slik at alle er godt forberedt på den nye situasjonen. Noen trenger flere samtaler for best mulig forberedelse. Stomisykepleier forklarer om livet med stomi, stell av stomi og viser frem aktuelt utstyr.

Barn fra 2-3 års alder og ungdom forberedes også med samtaler hos barnepsykiater/BUP. Hele behandlingsteamet samarbeider om best mulig forberedelse av barnet i forkant av operasjonen.

Hvis operasjonen er akutt vil foreldre og barn møte stomisykepleier og eventuelt barnepsykiater i etterkant. Alle blir i tillegg forberedt før operasjon av sykepleier på sengepost.

2. Under

Foreldre og barn vil få individuelt tilpasset informasjon om hva som skjer under operasjonen.

3. Etter

De første dagene etter operasjonen trenger barnet ro. Barnet blir tilkoblet overvåkingsutstyr, og får intravenøs væske og smertestillende medisiner. De fleste ligger da på en overvåkingsstue hvor foreldrene kan være sammen med barnet, mens en sykepleier har ansvar for overvåkningen. Foreldrene får et annet rom hvor de sover. Etter hvert flytter barnet til et pasientrom hvor også en av foreldrene sover.

Etter operasjonen er det festet en stomipose over stomien. Når det kommer luft og avføring i stomiposen er det tegn på at tarmen er kommet i gang etter operasjonen. Vanligvis kommer tarmen i gang 1-3 døgn etter operasjonen.

Observasjon og stell av stomien etter operasjonen

Den første tiden etter operasjonen er stomien ofte hoven, hevelsen går ned etter 2-3 uker. Stomiens farge avhenger av blodtilførsel og hevelse, og kan variere fra lys rosa til mørk rød.
Tarmslimhinnen er ikke smertesensitiv slik som huden, derfor er stomistell kun ubehagelig eller smertefullt når barnet er nyoperert.
Stomislimhinnen blør lett ved berøring. Litt blødning under stomistellet er normalt, og ikke smertefullt for barnet. Stomislimhinnen er festet i huden med sting. Disse stingene er selvoppløslige og vil forsvinne etter 2-3 uker.

Første stell av stomien

Første stomistell skjer vanligvis 2-3 dager etter operasjonen. Før dette har posen vært tømt flere ganger. Barnets foreldre anbefales å være tilstede når stomisykepleier eller sykepleier skifter første gang. Før stomistellet legges alt utstyr klart. Stomistell bør i utgangspunktet utføres på badet og ikke i sengen. For nyfødte er det viktig at rommet er varmt. Det er viktig at stomistell foregår i trygge omgivelser og at man forklarer hva som gjøres underveis, slik at det blir mest mulig forutsigbart og trygt. Små barn trygges med sang, smokk og vennlig stemme. For nesten alle aldre kan en film eller bok være en fin avledning.

Eldre barn og ungdommer har behov for forutsigbarhet, gode avtaler rundt stomistell er viktig.
Eldre barn og ungdom kan allerede fra starten delta i stomistell ved å holde utstyr og hjelpe til. Vi anbefaler delaktighet fra start og tilstreber mest mulig selvstendighet. Hva som vil fungere best for den enkelte vil være individuelt.

Etter første stomistell er det vanlig å skifte på stomien sammen med stomisykepleier/sykepleier daglig eller annen hver dag for å få trening. Under veiledning tar foreldre eller barn gradvis over. Det er viktig at begge foreldre får opplæring, slik at alle er mest mulig trygge før hjemreise.

Hjemreise

Hjemreisetidspunktet avhenger av barnets medisinske tilstand, og om foreldrene er trygge på å overta ansvaret for stomistellet. Det kan også være aktuelt med overflytting til lokal barneavdeling.

Før hjemreise bør det være etablert en kontakt med stomisykepleieren ved lokalsykehuset, eller avtalt kontroll hos stomisykepleier ved Rikshospitalet. Hvis nødvendig kan kontrolltimen fremskyndes. Når barn får stomi skal begge foreldre få opplæring i stell av stomien.

Stomiutstyr og stell av stomi

Nødvendig utstyr til en stomi er først og fremst en stomipose og plate. I tillegg trenger man kompresser til å vaske og tørke med. Det er fint å bruke plasterfjernerspray eller plasterfjernerservietter da dette bidrar til å fjerne gammel plate skånsomt. Det viktigste kravet til stomiutstyr er at avføringen samles opp på en praktisk måte, og at huden får god beskyttelse.

Alt nødvendig stomiutstyr legges klart før stell

Utstyr:

  • stomiplate
  • stomipose
  • saks
  • vattpinner
  • myke kompresser
  • avfallspose
  • plasterfjerner
  • tilleggsutstyr som tetningsring, eller tetningspasta etter behov

Den gamle platen/posen fjernes forsiktig. Trekk forsiktig i platen samtidig som du trykker mot huden med plasterfjernerservietten, eller bruk plasterfjernerspray under stomiplaten. Skjerm nese og munn slik at barnet ikke puster inn partikler fra plasterfjernerspray.

Huden kan være litt rød like etter stomiplaten er fjernet. Denne rødmen forsvinner som regel når huden har luftet seg en stund. Kraftig rødme og irritasjon skyldes oftest lekkasje under stomiplaten. Stomisykepleier eller sykepleier kan gi råd for å gjenopprette hel og frisk hud.

Bruk myke kompresser og vask med lunkent vann fra springen. Små rester fra den gamle platen kan sitte igjen på huden, dette hindrer vanligvis ikke at den nye platen fester seg. Unngå å gni eller “skrubbe” huden. Ved bruk av plasterfjerner, skyll godt med lunkent vann. Etter vask tørkes huden forsiktig med myke kompresser.

Hullet i stomiplaten skal passe rundt stomien. Hud rundt stomi skal dekkes av plate eller tetningsring slik at huden ikke skades av tarminnhold. For å få riktig form og størrelse på hullet i platen kan det være hensiktsmessig å lage en mal.

Ved hudproblemer kontaktes stomisykepleier for råd og behandling. Flere ulike hudprodukter kan være aktuelt. Det finnes mange tiltak for å bedre problemer med sår hud eller lekkasje og dere vil få individuelle anbefalinger.
Tetningsring kan brukes ved lekkasjeproblematikk. Det finnes mange alternative tetningsringer, formbare og stabile. En tetningsring legges tett inntil stomien og vil suge opp fuktighet fra hud og stomi, og kan hindre lekkasje.

Tetningspasta kan benyttes istedenfor tetningsring, da fylles en 5 ml sprøyte med pasta. Pastaen sprøytes så ut rundt stomien eller rundt hullet på selve platen/posen.
Pasta og ring vil absorbere avføring og hindre lekkasje under platen.

For spebarn og mindre barn benyttes kun en liten del av tetningsringen som på bildet.

Barn som har en midlertidig stomi har ofte en “blindstomi” ved siden av hovedstomien, det er viktig at det er plass til blindstomien i hullet som klippes til stomien.
Hos spebarn kan stomiplaten klippes til i ytterkantene for å tilpasses magen slik at den ikke kommer over navlen før den er grodd eller gnager i lysken.

Den nye platen/posen festes

Når huden rundt stomien er ren og tørr kan posen festes på huden. Klipp passe stort hull i stomiplaten. Hullet skal være 1-2 mm større i diameter enn selve stomien. Fjern beskyttelsesfilmen fra platen, og fest platen fra undersiden av stomien og oppover. Masser platen godt på plass, spesielt innerst mot stomien. Bruk gjerne en vattpinne. Hold en varm hånd over stomiposen i et par minutter for at platen skal godt feste. Noen plater fester bedre hvis de varmes på forhånd.

Hos spebarn festes posen med åpningen til siden, slik at posen er enkel å tømme når barnet ligger.
Tegn på at platen løsner, kan være et lyst felt i platen. Anvendes det tetningspasta, gir denne en lysere farge på platen, og det kan være vanskelig å se om platen er løsnet mot stomien.

Man bør bytte plate/pose hver andre til tredje dag eller oftere. Mange velger daglig skift, ofte etter kveldsbadet eller dusj.

Faste rutiner for stomistellet kan redusere stress. Det kan være hensiktsmessig og nødvendig å være to om stellet for spe- og småbarn En trøster, avleder og hjelper barnet mens den andre utfører stomistell. Etter hvert blir barnet vant til stomistell, og det er tilstrekkelig med en voksen.

Bevegelse og lek

Barn med stomi skal være i bevegelse og aktivitet som andre barn. Ikke vær redd for å legge barnet på magen. Alle trenger å styrke musklene sine. Det kan være en fordel å tømme stomiposen før barnet legges på magen for å forebygge lekkasje.
Barn med stomi kan trygt festes i bilsete eller vogn med seler. Opplever man at bilselen gnager, kan man polstre med et lite teppe.

Medisinering ved feber

Enkelte ganger kan det være nødvendig å gi barnet medisiner i form av stikkpiller. Dette kan være aktuelt ved høy feber. Hvis barnet mangler endetarmsåpning, kan stikkpillen settes i kolostomien, men alltid etter avtale med lege. Det er å foretrekke at barnet får medisiner i munn. Barn med ileostomi kan ikke få medisin i stomien.

Hvem kan skifte på stomien?

Bruk nettverket deres! De som blir betrodd å passe barnet kan også få opplæring i stomistell. Ansatte i barnehage og skole bør få opplæring i stomistell.

Hverdagen med stomi

Kost

Barn med stomi tåler vanligvis samme mat som barn uten stomi. I spe/småbarnsalderen følges anvisninger fra helsestasjonen. Hvis avføringens konsistens endres, bør man tenke på om visse matsorter kan være årsaken. Enkelte matsorter kan gi mye luft, som løk, kål og bønner. Mye luft i posen kan forårsake lekkasje.
Ved tegn til forstoppelse eller uvanlig tynn avføring må lege eller stomisykepleier kontaktes.

Det er viktig for alle med ileostomi å tygge maten godt, og unngå mat som er tungt fordøyelig. Appelsinbåter, druer, nøtter, asparges, kokos, popcorn, fruktskall, noen grønnsaker og seigt kjøtt kan forårsake stopp i tarmen ved stomien. Barn med ileostomi har «koblet ut» tykktarmen hvor salter suges opp, derfor er det viktig med salttilskudd eller ekstra salt i maten. Væske suges opp i tykktarmen, og de som har ileostomi trenger derfor ekstra væske. Det er viktig å være oppmerksom på dehydrering ved sykdom som diare og oppkast.

Bading

Alle barn med stomi kan bade, både med og uten pose. Det kan være godt for huden at posen fjernes før bad og dusj. Ulempen vil være at avføringen kommer ut i badevannet. Badeolje bør unngås fordi huden kan bli for fet til å få stomiposen til å feste.

Ved bading i svømmehall må posen være på. Mange skifter pose etter bading, men den kan også tørkes forsiktig med hårføner.

Psykososialt

Det er viktig at eldre barn er godt forberedt og forstår bakgrunnen for at han eller hun får stomi. Dette gjør det lettere å akseptere stomien. Stomien vil for mange bety bedre livskvalitet. Barn med stomi kan leve et like aktivt og godt liv som andre.

Åpenhet viser seg å være fordelaktig, da omgivelsene får informasjon og barnet slipper utidige spørsmål og kommentarer.

Vi anbefaler at foreldre forteller om stomien, og kort om bakgrunnen for at barnet har stomi i barnehagen og barneskolen. Det er fint at foreldregruppen er informert slik at de kan hjelpe barnet ved behov om han eller hun er på besøk, og at de kan snakke med sitt eget barn om spørsmål som skulle komme opp.
I ungdomstiden ønsker de fleste å ha kontroll over hvem som får informasjon og hva som blir fortalt. Mange synes det er trygt og fint at kun de nærmeste vennene vet om stomien. Andre velger å være mer åpne om situasjonen.

https://sykepleien.no/forskning/2019/02/stomi-kan-vaere-ekstra-utfordrende-unge  

Vær oppmerksom

Prolaps

Tarmen har aktive bevegelser. Tarmen kan vrenge seg ut gjennom stomien og den blir lang og hoven. Dette kalles stomiprolaps. Kalde kompresser eller melis kan få stomien til å trekke seg tilbake. Hvis tarmen ikke trekker seg tilbake, den forandrer farge eller det ikke kommer avføring fra stomien må lege kontaktes.
Noen ganger vil prolapset komme tilbake gjentatte ganger og det er behov for operasjon for å feste tarmen.

Problemer som kan oppstå med stomi

Ved problemer eller bekymring knyttet til stomien bør stomisykepleier (ved Rikshospitalet/lokalsykehus) eller fastlege kontaktes.

  • Sår hud og lekkasjer
    Sår hud oppstår vanligvis på grunn av lekkasje av tarminnhold under stomiplaten. Avføring som blir liggende på huden vil gi sårhet. Tiltak vil være optimalisere stomistell. Vurdering av stomiutstyr og tilleggsutstyr kan være nødvendig.
  • Separasjon
    En sjelden gang kan stingene som fester stomien til huden løsne, og det blir avstand mellom hud og stomi. Dette vil gro av seg selv, men stomiutstyr må tilpasses.
  • Granulomer
    Granulomer er små ufarlige utvekster på stomien. De blør ofte lett, dette kan gi lekkasjeproblemer. Behandling er avhengig av størrelsen og /eller problemer granulomene gir.
    Granulomene kommer ofte av friksjon mot stomien. Dette er vanlig hos små barn som er aktive.
  • Trang stomi
    Tarmen er hentet ut gjennom en åpning i bukveggen. Deretter vrengt og sydd fast i huden. Åpningen i bukveggen kan enkelte ganger bli trang. Dette fører til at tarmen ikke tømmer seg tilstrekkelig for avføring. Barnet får vondt i magen, utspilt mage og redusert matlyst og lege må kontaktes. Det er viktig å følge med at stomien tømmer seg regelmessig.
  • Blod fra stomien
    Slimhinnen på stomien blør lett. Litt blod ved stomistell er helt normalt. Aktive barn får ofte små sår eller hoven stomi. Dette vil som regel tilhele av seg selv i løpet av noen dager. Ved større blødninger fra stomien må stomisykepleier eller lege kontaktes.
  • Brokk
    Hos voksne med stomi er brokk en vanlig komplikasjon. Barn utvikler sjelden brokk og det er vanligvis ikke behov for tiltak. Brokk kan klemme av tarmen, det er derfor viktig å følge med på at stomien tømmer seg regelmessig.

Kontaktinformasjon

Seksjon for kirurgisk dagbehandling barn
Telefon
23 07 17 06
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Kirurgisk dagavdeling
Pb. 4950 Nydalen
0424 Oslo 
Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20(Kart)
0372 Oslo
Telefon
Sentralbord 915 02 770 , 23 07 00 00

Internbuss mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går buss, trikk og T-bane til Rikshospitalet.

For rutetider se www.trafikanten.no eller ring 177.

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.
Konferer med apotekets egne nettsider:
https://sykehusapotekene.no/steder/oslo-rikshospitalet

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Pasientreiser
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Pasientreiser

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.januar 2019

Parkeringstid kan kjøpes for 40 kroner per time (maksimal kostnad 260 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 890 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.