Bukspyttkjerteltransplantasjon
I Norge er det kun Oslo universitetssykehus Rikshospitalet som utfører bukspyttkjerteltransplantasjoner (pankreastransplantasjon).
Bukspyttkjerteltransplantasjon kan etter omfattende vurdering gis til personer med svært vanskelig regulerbar diabetes med potensielt livstruende svingninger i blodsukkeret.
Utgreiing
Utgreiing skjer hos fastlegen eller lokalsjukehuset til pasienten, før pasienten i siste instans blir tilvist til Rikshospitalet for ein eventuell transplantasjon.
Utgreiing skjer hos fastlegen eller lokalsjukehuset til pasienten, før pasienten i siste instans blir tilvist til Rikshospitalet for ein eventuell transplantasjon.
Behandling
Når du kjem til Rikshospitalet, vil du bli tatt imot av sjukepleiar og lege, og deretter gjord klar til operasjon. Førebuingane må gjerast på kort tid. Det er viktig at du fortel om det har skjedd noko den siste tida, som for eksempel om du har vore forkjølt eller hatt svie ved vasslating.
I innkomstsamtalen med sjukepleiar tar vi utgangspunkt i ønska og behova dine under sjukehusopphaldet. Du har høve til å stille spørsmål om du lurer på noko. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har framfor deg, og be deg om opplysningar som er relevante for at du skal få det best mogleg før og etter operasjonen.
Under opphaldet vil det bli tatt blodprøver.
Anestesilegen vil ha ein samtale med deg om narkosen før operasjonen, dersom det er tid til det.
For å forhindre avstøying av det nye organet må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med medisinane før operasjonen. Du bør ha med deg ei liste over medisinane du bruker når du kjem til transplantasjon.
Transplantasjonen tar cirka 4–5 timar. Du får full narkose. Den nye pankreasen blir operert inn i buken via eit midtlinjesnitt frå brystbeinspissen ned forbi navlen.
Blodårane på den nye pankreasen blir kopla til blodårane i bekkenet, og pankreasutgangen til tynntarmen. Ved at pankreas ligg slik, blir det lettare å undersøke han og ta vevsprøver (biopsiar) seinare.
Du kjem direkte tilbake til overvakingsstua ved sengeposten.
Under operasjonen har du fått innlagt eit sentralt venekateter (SVK). Det er eit tynt kateter som ligg i ei stor blodåre på halsen eller øvst på brystet. Det beheld du til du reiser frå avdelinga. I tillegg får du eit kateter til urinblæra. Ein del pasientar kjenner ein sterk trong til å tisse dei første timane etter operasjonen. Dette kan vere ubehageleg, men er heilt ufarleg. Urinen kjem av seg sjølv i kateteret. Etter cirka 3–5 dagar blir kateteret tatt ut, og du tissar da som vanleg.
Under operasjonen har du fått sårdren som ligg ved den nye pankreasen og kjem ut på magen. Dette er ein slange som drenerer sårvæske. Det blir fjerna etter nokre dagar.
Narkosen set ned rørsla i mage- og tarmsystemet ditt og du må derfor vere varsam med å drikke for mykje operasjonsdagen. Du kan begynne å drikke meir og ete forsiktig dagen etter. Det vil vere individuelle tilpassingar. I tillegg får du det kroppen treng av væske og næring i ei blodåre via SVK.
Det er legevisitt med transplantasjonskirurgane dagleg.
Du som i utgangspunktet er i god form vil oppleve at allmenntilstanden din vil vere sett ned og at det vil ta tid før du er på beina igjen.
Du som blir pankreastransplantert får vanlegvis smertelindring via EDA (epidural smertelindring). Det er ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvlar, og pumper sørger for at du får smertestillande kontinuerleg. I tillegg har du ein knapp som du kan trykke på når du treng ekstra smertestillande, for eksempel før du skal stå opp. I tillegg får du smertestillande tablettar jamleg fordelt utover døgnet.
Nokre pasientar får PCA (pasientkontrollert smertelindring). Det er ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit venekateter i ei blodåre på armen, eventuelt SVK. Pumpa har ein knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpa gi deg ein dose smertestillande som verkar i løpet av eit par minutt. I tillegg får du smertestillande tablettar. Rett etter operasjonen trykker sjukepleiaren for deg, når du er ordentleg vaken trykkar du sjølv.
Etter operasjonen er det ein fordel å ha laust og ledig tøy som ikkje strammar over operasjonssåra. Joggedress er behageleg, og du kan bruke det når du trenar hos fysioterapeutane.
Fysisk aktivitet er viktig for å førebygge komplikasjonar. Vi hjelper deg opp av senga allereie dagen etter operasjonen, og minst 2–3 gonger om dagen til du klarer deg sjølv. I tillegg vil fysioterapeuten komme dagleg for å trene med deg.
Fysisk aktivitet er viktig for å førebygge blodpropp, lungebetennelse, svekking av muskulatur og forstopping.
Pasientar som får ny bukspyttkjertel, får også ofte transplantert nyre samtidig.
Når du kjem til Rikshospitalet, vil du bli tatt imot av sjukepleiar og lege, og deretter gjord klar til operasjon. Førebuingane må gjerast på kort tid. Det er viktig at du fortel om det har skjedd noko den siste tida, som for eksempel om du har vore forkjølt eller hatt svie ved vasslating.
I innkomstsamtalen med sjukepleiar tar vi utgangspunkt i ønska og behova dine under sjukehusopphaldet. Du har høve til å stille spørsmål om du lurer på noko. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har framfor deg, og be deg om opplysningar som er relevante for at du skal få det best mogleg før og etter operasjonen.
Under opphaldet vil det bli tatt blodprøver.
Anestesilegen vil ha ein samtale med deg om narkosen før operasjonen, dersom det er tid til det.
For å forhindre avstøying av det nye organet må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med medisinane før operasjonen. Du bør ha med deg ei liste over medisinane du bruker når du kjem til transplantasjon.
Transplantasjonen tar cirka 4–5 timar. Du får full narkose. Den nye pankreasen blir operert inn i buken via eit midtlinjesnitt frå brystbeinspissen ned forbi navlen.
Blodårane på den nye pankreasen blir kopla til blodårane i bekkenet, og pankreasutgangen til tynntarmen. Ved at pankreas ligg slik, blir det lettare å undersøke han og ta vevsprøver (biopsiar) seinare.
Du kjem direkte tilbake til overvakingsstua ved sengeposten.
Under operasjonen har du fått innlagt eit sentralt venekateter (SVK). Det er eit tynt kateter som ligg i ei stor blodåre på halsen eller øvst på brystet. Det beheld du til du reiser frå avdelinga. I tillegg får du eit kateter til urinblæra. Ein del pasientar kjenner ein sterk trong til å tisse dei første timane etter operasjonen. Dette kan vere ubehageleg, men er heilt ufarleg. Urinen kjem av seg sjølv i kateteret. Etter cirka 3–5 dagar blir kateteret tatt ut, og du tissar da som vanleg.
Under operasjonen har du fått sårdren som ligg ved den nye pankreasen og kjem ut på magen. Dette er ein slange som drenerer sårvæske. Det blir fjerna etter nokre dagar.
Narkosen set ned rørsla i mage- og tarmsystemet ditt og du må derfor vere varsam med å drikke for mykje operasjonsdagen. Du kan begynne å drikke meir og ete forsiktig dagen etter. Det vil vere individuelle tilpassingar. I tillegg får du det kroppen treng av væske og næring i ei blodåre via SVK.
Det er legevisitt med transplantasjonskirurgane dagleg.
Du som i utgangspunktet er i god form vil oppleve at allmenntilstanden din vil vere sett ned og at det vil ta tid før du er på beina igjen.
Du som blir pankreastransplantert får vanlegvis smertelindring via EDA (epidural smertelindring). Det er ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvlar, og pumper sørger for at du får smertestillande kontinuerleg. I tillegg har du ein knapp som du kan trykke på når du treng ekstra smertestillande, for eksempel før du skal stå opp. I tillegg får du smertestillande tablettar jamleg fordelt utover døgnet.
Nokre pasientar får PCA (pasientkontrollert smertelindring). Det er ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit venekateter i ei blodåre på armen, eventuelt SVK. Pumpa har ein knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpa gi deg ein dose smertestillande som verkar i løpet av eit par minutt. I tillegg får du smertestillande tablettar. Rett etter operasjonen trykker sjukepleiaren for deg, når du er ordentleg vaken trykkar du sjølv.
Etter operasjonen er det ein fordel å ha laust og ledig tøy som ikkje strammar over operasjonssåra. Joggedress er behageleg, og du kan bruke det når du trenar hos fysioterapeutane.
Fysisk aktivitet er viktig for å førebygge komplikasjonar. Vi hjelper deg opp av senga allereie dagen etter operasjonen, og minst 2–3 gonger om dagen til du klarer deg sjølv. I tillegg vil fysioterapeuten komme dagleg for å trene med deg.
Fysisk aktivitet er viktig for å førebygge blodpropp, lungebetennelse, svekking av muskulatur og forstopping.
Pasientar som får ny bukspyttkjertel, får også ofte transplantert nyre samtidig.
Oppfølging
Den første tida etter transplantasjon vil du følgast tett opp av avdelinga di på Rikshospitalet, og seinare av det lokale sjukehuset ditt eller legespesialist. Dette for å prøve å redusere eventuelle komplikasjonar, minske faren for at kroppen din støyter frå seg det nye organet og for gradvis å trappe ned på medisinar.
For å forhindre avstøyting av det nye organet, må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med desse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta rett dose til rett tid, og dette vil du få undervisning om i løpet av opphaldet. Den første tida etter transplantasjonen er dosane høge, og så blir dei etter kvart reduserte. Det er viktig å hugse at medisinar er avgjerande for å behalde det nye organet.
Alle medikament har biverknader. Ingen kan seie om du kjem til å få biverknader, kva du eventuelt får og i kva grad du kan få dei, fordi det varierer veldig frå person til person. Biverknader minkar vanlegvis i takt med at dosen blir redusert.
Immunforsvaret treng litt tid for å reagere på det nye organet, og derfor er avstøyting uvanleg den første veka. Flest avstøytingar oppstår frå éi til tre veker etter transplantasjonen. Etter to til tre veker minkar risikoen for avstøyting, og etter tre månader skjer det relativt sjeldan. 25–30 prosent av dei som får transplantert pankreas, vil oppleve å få ei avstøyting i løpet av det første året. Det vil seie at ei avstøyting må reknast som ein relativt naturleg del av prosessen. Alle får insulin når ei avstøyting blir behandla.
Fordi immunforsvaret er dempa, er det auka risiko for infeksjonar med virus og bakteriar. Dette gjeld spesielt dei første 2 månadene når dosane med immundempande medisinar er høgast. Infeksjonar kan behandlast med antibiotika (mot bakteriar) eller medisinar som drep virus.
Pasientar som er opererte i magen, kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når laga i bukveggen ikkje gror skikkeleg saman igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklane. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmande for pasienten. I nokre tilfelle kan brokk føre til at for eksempel tarmen blir klemt inne, med fare for tarmslyng.
Behandlinga er berre kirurgisk og kan utførast både med kikhòlskirurgi og med open kirurgi, som oftast i full narkose. Små brokk kan opererast med lokalbedøving. Operasjonstida varierer, men kan ta mellom 1 til 3 timar, alt avhengig av størrelsen og karakteren til brokket.
Du må vere fastande i minst seks timar før operasjonen for å fjerne brokket. Du kan ta dei faste medisinane dine heilt inntil innleggingsdagen. Dersom du bruker blodfortynnande, må du høyre med legen din om du må ta ein pause før operasjonen.
Hos dei fleste pasientar som bruker Sirolimus/Everolimus kan det vere aktuelt med eit mellombels byte av medikament for å betre heilinga av såret. Dette bør skje cirka éin månad før operasjonen og du vil ikkje gå tilbake til Sirolimus/Everolimus før om lag 3 månader etter operasjonen. Snakk med legen din om dette.
Under og etter operasjonen vil du få smertestillande i form av tablettar, intravenøst eller gjennom eit tynt kateter som blir lagt inn i ryggen (epidural). Dette blir vurdert i forhold til kor stort brokk du blir operert for. Framleis god smertelindring etter operasjonen er også viktig for at du skal kunne vere i aktivitet, kunne hoste opp slim, puste lett, kvile og få god nattesøvn.
Dersom det ikkje oppstår komplikasjonar, blir du skriven ut frå kirurgisk avdeling omtrent 10 dagar etter transplantasjonen.
Etter transplantasjon med pankreas går dei fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått cirka 8–10 veker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøyting og/eller infeksjon er størst i denne perioden.
Dersom du bur så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre gonger i veka, kan du bu heime. Om du bur for langt unna og klarer deg sjølv, får du bu på pasienthotell. Her får du einerom og måltid blir serverte i restauranten. Det er mogleg å ha pårørande buande hos deg. Desse må sjølv dekke reise og opphald. Om du blir innlagd mens du og pårørande bur på hotellet, må pårørande dekke alle utgifter til hotellet sjølv mens du er innlagd.
For å følge blodsirkulasjonen til pankreas blir det regelmessig tatt ultralyd og ofte blir det også utført CT, da ultralyd ikkje alltid er tilstrekkeleg.
Biopsi (vevsprøve) blir i tillegg tatt rutinemessig den første tida. Vanlegvis 6 veker etter transplantasjonen og ved 1–årskontrollen. Ved mistanke om avstøyting vil ein ofte ta ekstra biopsiar. Det er to typar biopsimetodar når det gjeld pankreas. Éin metode er å stikke ei nål gjennom huda frå utsida av magen og inn i pankreasen ved hjelp av ultralyd. Du vil få lokalbedøving slik at undersøkinga ikkje gjer vondt. Den andre metoden er å føre ein slange (eit skop) gjennom munnen, ned gjennom magesekken og vidare til pankreas. Via dette skopet kan legen både sjå pankreasen og ta ein biopsi via ei nål i skopet.
Denne undersøkinga blir gjord utan narkose, men du vil få eit avslappingsmiddel før undersøkinga. Sjølve biopsien vil du ikkje kjenne, da ein ikkje har kjensle i sjølve tarmen eller pankreasen.
Når du reiser heim blir det kontroll på sjukehuset der du blei utgreidd, med mindre noko anna er avtalt. Kontrollane blir utførte enten hos nyrelege eller endokrinolog. I starten er det kontroll 2 gonger i veka, og så sjeldnare etter kvart. Etter 1–2 år er det vanleg med kontroll kvar andre eller tredje månad. Ein vellykka transplantasjon vil bety at du får eit liv som er betre enn det du hadde før og at du er fri frå insulin.
Det er ingen hinder for at pankreastransplanterte kan vere i arbeid.
Den første tida etter transplantasjon vil du følgast tett opp av avdelinga di på Rikshospitalet, og seinare av det lokale sjukehuset ditt eller legespesialist. Dette for å prøve å redusere eventuelle komplikasjonar, minske faren for at kroppen din støyter frå seg det nye organet og for gradvis å trappe ned på medisinar.
For å forhindre avstøyting av det nye organet, må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med desse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta rett dose til rett tid, og dette vil du få undervisning om i løpet av opphaldet. Den første tida etter transplantasjonen er dosane høge, og så blir dei etter kvart reduserte. Det er viktig å hugse at medisinar er avgjerande for å behalde det nye organet.
Alle medikament har biverknader. Ingen kan seie om du kjem til å få biverknader, kva du eventuelt får og i kva grad du kan få dei, fordi det varierer veldig frå person til person. Biverknader minkar vanlegvis i takt med at dosen blir redusert.
Immunforsvaret treng litt tid for å reagere på det nye organet, og derfor er avstøyting uvanleg den første veka. Flest avstøytingar oppstår frå éi til tre veker etter transplantasjonen. Etter to til tre veker minkar risikoen for avstøyting, og etter tre månader skjer det relativt sjeldan. 25–30 prosent av dei som får transplantert pankreas, vil oppleve å få ei avstøyting i løpet av det første året. Det vil seie at ei avstøyting må reknast som ein relativt naturleg del av prosessen. Alle får insulin når ei avstøyting blir behandla.
Fordi immunforsvaret er dempa, er det auka risiko for infeksjonar med virus og bakteriar. Dette gjeld spesielt dei første 2 månadene når dosane med immundempande medisinar er høgast. Infeksjonar kan behandlast med antibiotika (mot bakteriar) eller medisinar som drep virus.
Pasientar som er opererte i magen, kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når laga i bukveggen ikkje gror skikkeleg saman igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklane. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmande for pasienten. I nokre tilfelle kan brokk føre til at for eksempel tarmen blir klemt inne, med fare for tarmslyng.
Behandlinga er berre kirurgisk og kan utførast både med kikhòlskirurgi og med open kirurgi, som oftast i full narkose. Små brokk kan opererast med lokalbedøving. Operasjonstida varierer, men kan ta mellom 1 til 3 timar, alt avhengig av størrelsen og karakteren til brokket.
Du må vere fastande i minst seks timar før operasjonen for å fjerne brokket. Du kan ta dei faste medisinane dine heilt inntil innleggingsdagen. Dersom du bruker blodfortynnande, må du høyre med legen din om du må ta ein pause før operasjonen.
Hos dei fleste pasientar som bruker Sirolimus/Everolimus kan det vere aktuelt med eit mellombels byte av medikament for å betre heilinga av såret. Dette bør skje cirka éin månad før operasjonen og du vil ikkje gå tilbake til Sirolimus/Everolimus før om lag 3 månader etter operasjonen. Snakk med legen din om dette.
Under og etter operasjonen vil du få smertestillande i form av tablettar, intravenøst eller gjennom eit tynt kateter som blir lagt inn i ryggen (epidural). Dette blir vurdert i forhold til kor stort brokk du blir operert for. Framleis god smertelindring etter operasjonen er også viktig for at du skal kunne vere i aktivitet, kunne hoste opp slim, puste lett, kvile og få god nattesøvn.
Dersom det ikkje oppstår komplikasjonar, blir du skriven ut frå kirurgisk avdeling omtrent 10 dagar etter transplantasjonen.
Etter transplantasjon med pankreas går dei fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått cirka 8–10 veker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøyting og/eller infeksjon er størst i denne perioden.
Dersom du bur så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre gonger i veka, kan du bu heime. Om du bur for langt unna og klarer deg sjølv, får du bu på pasienthotell. Her får du einerom og måltid blir serverte i restauranten. Det er mogleg å ha pårørande buande hos deg. Desse må sjølv dekke reise og opphald. Om du blir innlagd mens du og pårørande bur på hotellet, må pårørande dekke alle utgifter til hotellet sjølv mens du er innlagd.
For å følge blodsirkulasjonen til pankreas blir det regelmessig tatt ultralyd og ofte blir det også utført CT, da ultralyd ikkje alltid er tilstrekkeleg.
Biopsi (vevsprøve) blir i tillegg tatt rutinemessig den første tida. Vanlegvis 6 veker etter transplantasjonen og ved 1–årskontrollen. Ved mistanke om avstøyting vil ein ofte ta ekstra biopsiar. Det er to typar biopsimetodar når det gjeld pankreas. Éin metode er å stikke ei nål gjennom huda frå utsida av magen og inn i pankreasen ved hjelp av ultralyd. Du vil få lokalbedøving slik at undersøkinga ikkje gjer vondt. Den andre metoden er å føre ein slange (eit skop) gjennom munnen, ned gjennom magesekken og vidare til pankreas. Via dette skopet kan legen både sjå pankreasen og ta ein biopsi via ei nål i skopet.
Denne undersøkinga blir gjord utan narkose, men du vil få eit avslappingsmiddel før undersøkinga. Sjølve biopsien vil du ikkje kjenne, da ein ikkje har kjensle i sjølve tarmen eller pankreasen.
Når du reiser heim blir det kontroll på sjukehuset der du blei utgreidd, med mindre noko anna er avtalt. Kontrollane blir utførte enten hos nyrelege eller endokrinolog. I starten er det kontroll 2 gonger i veka, og så sjeldnare etter kvart. Etter 1–2 år er det vanleg med kontroll kvar andre eller tredje månad. Ein vellykka transplantasjon vil bety at du får eit liv som er betre enn det du hadde før og at du er fri frå insulin.
Det er ingen hinder for at pankreastransplanterte kan vere i arbeid.
Vær oppmerksom
Etter ein operasjon kan det oppstå komplikasjonar. Nokon opplever at såret ikkje gror som forventa. Som regel gror det av seg sjølv etter kvart, men hos nokon kan det ta fleire veker.
Det er små tynne blodårar i pankreas, og det er ein risiko for at det blir danna blodpropp (trombose) i den første tida etter transplantasjonen. Du får blodfortynnande medisinar for å unngå dette. Det er alltid ein balansegang mellom blodpropp og bløding. Nokre pasientar kan begynner å blø på grunn av desse blodfortynnande medisinane, noko som kan medføre blodoverføring og eventuell også reoperasjon for å stoppe blødinga. Totalt sett blir 20–40 prosent av pasientane reoperert dei første éi til to vekene etter transplantasjonen.
I den første tida blir blodsukkeret ofte målt. For at pankreasen ikkje skal stressast, vil du få insulin dersom det stig til rundt 10. Seinare skal fastande blodsukker ligge under 7 og ikkje-fastande under 10. Du har erfaring med blodsukkerkontroll som diabetikar. Det er ein ny situasjon med ein ny pankreas. For eksempel er det normalt at blodsukkeret stig etter måltid utan at du treng å sette insulin. Det er viktig at du samarbeider med legen din/sjukepleiar her på sjukehuset om dette. Etter ein vellykka pankreastransplantasjon blir dei fleste heilt insulinfrie.
Det er fare for utvikling av ulike krefttypar etter ein transplantasjon. Det er på grunn av dei immundempande medisinane du må bruke for å unngå avstøyting. Du vil følgast opp av lokalsjukehuset ditt også med tanke på dette.
Du er også meir utsett for infeksjonar. I nokre tilfelle kan det hende du vil trenge langvarig medikamentell behandling med antibiotika eller virusmiddel.
Du vil følgast nøye opp med omsyn til utvikling av hjartekarsjukdom, osteoporose og andre komplikasjonar relatert til det å vere transplantert.
Kontakt
Rikshospitalet
Seksjon for transplantasjonskirurgi
Oppmøtested
Transplantasjonskirurgisk sengepost: Avsnitt C3, 4. etasje:
Du går inn hovedinngang/resepsjon, følger glassgaten nedover til venstre og går inn i oppgang D3. Her tar du trappen eller heisen opp i 4. etasje. Sengeposten ligger på andre siden av glassbroen og er merket ”Transplantasjonskirurgisk sengepost”.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Kart over Rikshospitalet
Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.
Kollektivtrafikk til Rikshospitalet
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.
Parkering på Rikshospitalet
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Adkomsttorget
Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider.
Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet
Ved eiendomsseksjonen
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
- EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
- Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
- Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
- Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
- Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
- Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
- Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
- Reserver et beløp.
- Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
- Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2025
- 54 kr per time
- 340 kr per døgn
- 1119 kr per uke
- 88 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
- Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
- Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
- Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Gjelder alle dager og hele døgnet.
Kontakt
Generelle henvendelser:
- parkering@oslo-universitetssykehus.no
- Telefon: 23 07 50 00
Klager
Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til
Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering.
Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Praktisk informasjon
- mandag til fredag kl. 08.00–17.00
- lørdag kl. 10.00–14.00
Kontakt
- Telefon: 23 07 34 09
- Fax: 23 07 34 11
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
- Natursti
- Lekeplass
Ungdomsrom:
- Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
- Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
- Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
- Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
- Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
- Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
- I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
- Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
- Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
- Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
- Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
- Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
- Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
- Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
- Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Deichman OUS Rikshospitalet
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Åpningstider
Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.
Avbestille på helsenorge.no
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der.
Ringe for å avbestille
Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.
Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å
Sikker kanal for kontakt med sykehuset
Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Alternativ overnatting
Bestille, endre eller kansellere opphold
Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:
- E-post: booking@medirest.no
- Telefon: 23 25 24 00
Transport til og fra
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
- Mandag: 09.30–12.30.
- Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
- Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
- Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
- Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
- Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
- Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
- Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
- Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
- Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
- Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
E-post: sykehusvert@ous-hf.no
Telefon: 48 02 77 36.
Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Sykehuskirke på Rikshospitalet
Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Kapellet er i A2, rom 1034.
Tilrettelegging for tro og livssyn
Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.