Hydrocefalus (vannhode) hos barn
Hydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.
Symptomer
Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hvis sirkulasjonen og/eller oppsuging av hjernevæsken blir hindret, vil væskemengden i hulrommene øke og lede til et forhøyet hjernetrykk. Hos spedbarn/småbarn vil dette føre til en økende hodeomkrets og etter hvert forstyrre hjernens utvikling. Ubehandlet vil det i de mest alvorlige tilfellene kunne føre til hjerneskade, synstap og i verste fall være livstruende.
De hyppigste årsakene til hydrocephalus er
- hjerneblødning (ofte hos for tidlig fødte barn)
- hjernesvulst
- hjernehinnebetennelse
- ryggmargsbrokk
- misdannelser i hjernens naturlige vannveier/sirkulasjonsveier (for eksempel akveduktstenose)
- forandringer i bakre skallegrop («Chiari»).
Ofte kan man ikke finne noen sikker forklaring.
Hydrocephalus blir vanligvis delt inn i to ulike kategorier
- Ikke-kommuniserende hydrocephalus, som betyr at hjernevæskens naturlige sirkulasjonsveier er blokkert.
- Kommuniserende hydrocephalus, der de naturlige vannveiene er intakte, men sirkulasjonen/oppsugingen av hjernevæsken går tregere enn normalt.
Utgreiing
Alle barn som har ei unormal utvikling av hovudomkretsen, eller der det er mistanke om eit forhøgd hjernetrykk, må undersøkast.
Undersøkinga hos legen vil vise varigheit av symptom og alvorsgrad.
Dersom plagene er mindre openberre, er det svært viktig å følge utviklinga av hovudomkretsen til barnet over tid. I helsekortet til barnet skal hovudomkrets og avvik registrerast før det oppstår plager eller symptom.
Mange gonger kan ei ultralydundersøking av hovudet hos små barn (med open fontanell) gi informasjon omkring hastegrad og val av vidare undersøkingar. Ved ei ultralydundersøking av hovudet hos eit lite barn må fontanellen vere open, da skallebeinet elles vil bremse lydbølgene som skal registrere/måle holrommet av hjernen.
Om avlastande operasjon er nødvendig, eller dersom situasjonen er uavklart, er det nødvendig med ei MR-undersøking. Den vil vanlegvis gi informasjon om kor hjernevæska hopar seg opp, mengde, alvorsgrad og om det ligg ein underliggande sjukdom føre som kan forklare vasshovudtilstanden.
Behandling
Målet med behandlinga er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre ei normal hjerneutvikling.
Behandling kan skje på to måtar
-
Behandling av grunnsjukdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av ein hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle ein hjernehinnebetennelse.
-
Kirurgisk inngrep for å lage ein alternativ sirkulasjonsveg for hjernevæska. Det kan gjerast på to måtar:
Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi
Dette er ein kikhòlsteknikk der vi lagar eit hol (stomi) i botnen av 3. ventrikkel for å skape ein ny vassveg. Mange pasientar med særleg ikkje-kommuniserande hydrocephalus kan ha god og varig effekt av eit slikt inngrep.
Shuntbehandling
Dette inneber å operere inn eit røyrsystem av silikon med ein ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, enten til bukhola eller til blodbanen. Det finst mange ulike fabrikantar og modellar, med eller utan moglegheit til justering. Nevrokirurgen vel shuntmodell som er tilpassa behovet til barnet.
Om shuntbehandling
Etter ein shuntoperasjon er det vanleg at det tar nokre dagar før barnet venner seg til eit endra/normalisert hjernetrykk. Dersom det er første gong barnet får shunt er det ikkje uvanleg at vi gir ulike restriksjonar for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid søv flatt.
Sjølv om ein shunt drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, vil han ikkje kunne fungere like godt som kroppen si eiga trykkregulering. Barn med shunt vil etter noko tid tilpasse seg verkemåten til shunten, og svingingar i trykket vil jamnast ut av kroppen. Somme barn er meir kjenslevare for desse trykksvingingane enn andre.
Dersom barnet har ein justerbar ventil, kan ein justere motstanden og prøve å jamne ut trykkendringane som shuntbehandlinga gir. Plagene kan likevel vere så store at ein må byte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slepp igjennom for mykje væske utan at kroppen greier å kompensere for eit trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve betring når det ligg flatt. Ved underdrenasje slepper ventilen for lite væske igjennom og trykt i hovudet kan auke og føre til aukande ubehag/plager i liggande stilling.
Moglege komplikasjonar etter shuntoperasjon
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tida etter operasjonen mest utsett for infeksjon eller shuntsvikt.
Målet med behandlinga er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre ei normal hjerneutvikling.
Behandling kan skje på to måtar
-
Behandling av grunnsjukdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av ein hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle ein hjernehinnebetennelse.
-
Kirurgisk inngrep for å lage ein alternativ sirkulasjonsveg for hjernevæska. Det kan gjerast på to måtar:
Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi
Dette er ein kikhòlsteknikk der vi lagar eit hol (stomi) i botnen av 3. ventrikkel for å skape ein ny vassveg. Mange pasientar med særleg ikkje-kommuniserande hydrocephalus kan ha god og varig effekt av eit slikt inngrep.
Shuntbehandling
Dette inneber å operere inn eit røyrsystem av silikon med ein ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, enten til bukhola eller til blodbanen. Det finst mange ulike fabrikantar og modellar, med eller utan moglegheit til justering. Nevrokirurgen vel shuntmodell som er tilpassa behovet til barnet.
Om shuntbehandling
Etter ein shuntoperasjon er det vanleg at det tar nokre dagar før barnet venner seg til eit endra/normalisert hjernetrykk. Dersom det er første gong barnet får shunt er det ikkje uvanleg at vi gir ulike restriksjonar for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid søv flatt.
Sjølv om ein shunt drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, vil han ikkje kunne fungere like godt som kroppen si eiga trykkregulering. Barn med shunt vil etter noko tid tilpasse seg verkemåten til shunten, og svingingar i trykket vil jamnast ut av kroppen. Somme barn er meir kjenslevare for desse trykksvingingane enn andre.
Dersom barnet har ein justerbar ventil, kan ein justere motstanden og prøve å jamne ut trykkendringane som shuntbehandlinga gir. Plagene kan likevel vere så store at ein må byte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slepp igjennom for mykje væske utan at kroppen greier å kompensere for eit trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve betring når det ligg flatt. Ved underdrenasje slepper ventilen for lite væske igjennom og trykt i hovudet kan auke og føre til aukande ubehag/plager i liggande stilling.
Moglege komplikasjonar etter shuntoperasjon
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tida etter operasjonen mest utsett for infeksjon eller shuntsvikt.
Oppfølging
Det er viktig at alle barn som er behandla for hydrocephalus, blir følgt opp av ein erfaren barnelege. Oppfølging og kontrollar skjer først og fremst ved barneavdeling på lokalsjukehus. Behovet for eventuelle Mr-undersøkingar blir tilpassa kvart enkelt barn.
Dersom det er første gong barnet blir behandla for hydrocephalus, gjer vi vanlegvis ei Mr-undersøking etter 2 månader. Vidare Mr-kontrollar blir bestemte på bakgrunn av denne undersøkinga. Om det ikkje er mistanke om shuntsvikt, ventar vi ofte lengre mellom kvar Mr-kontroll.
Dersom det er gjort eit kikhòlsinngrep (3. ventrikkelstomi) blir barnet følgt opp med regelmessige kontrollar. Ved symptom utfører vi ei Mr-undersøking.
Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontrollar hos augelege. Dette er fordi ein kan oppdage eit forhøgd hjernetrykk (stasepapillar) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i augeeplet.
I spedbarnstida vil ei normal hovudomkretsutvikling og ei normal utvikling, vere gode teikn på at hjernetrykket er normalisert.
Å leve med shunt
Barn med shunt skal leve heilt normale liv ut frå eigne føresetnader. Barnet skal motiverast og oppfordrast til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsreglar eller restriksjonar i dagleglivet.
Det er viktig at omsorgspersonar, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om moglege symptom på shuntsvikt. Tidlege symptom på eit forhøgd hjernetrykk kan også vere kjenneteikn på andre sjukdommar, men sidan dei også kan vere teikn på shuntkomplikasjonar er det særleg viktig å vere årvaken.
Opplever barnet nokre av dei overnemnde symptoma, eller ein ser at barnet er uvanleg trøytt, mistar bevisstheita eller er vanskeleg å vekke, må ein mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.
Vanlege spørsmål
Kontakt
-
Kontakt Seksjon for barnenevrokirurgi
Oppmøtested
Kirurgisk sengepost for barn, KABS1: Rikshospitalet, oppgang D4, 4.etasje avsnitt C6.Kirurgisk dagenhet for barn: Rikshospitalet, oppgang D3b, 1. etasje.Nevrokirurgisk poliklinikk: Rikshospitalet, Oppgang D3b, 1. etasje.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kirurgisk avdeling for barn, post 1
Oppmøtested
Rikshospitalet
C6, 4. etasje.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kirurgisk dagbehandling for barn
Oppmøtested
Glassgate D3B,1. etasjeAdresse
Sognsvannsveien 20Glassgaten D3B0372 OsloÅpningstider- I dag STENGT
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon