Diagnose
Livmorhalskreft
Livmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.
Mistanke om livmorhalskreft oppstår ved følgende symptomer:
- Blødningsforstyrrelser
- Blødning etter samleie
- Underlivssmerter og/eller blodig utflod
- Synlige suspekte forandringer på livmorhalsen
Legen henviser deg først til utredning. Årsaken til dette er at du har et eller flere av symptomene, eller at det er utført undersøkelser som gir mistanke om at det kan foreligge en kreftsykdom.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer og avhenger av hvilke undersøkelser som er utført før du kommer til videre utredning. Vi tar CT undersøkelse av brystkassen, bukhulen og bekkenet ditt for å utelukke spredning. En gynekologisk undersøkelse (ofte i narkose) blir gjort for å vurdere livmorhalsen og for å ta vevsprøve for å bekrefte forekomst av kreft. Det blir tatt MR for å kartlegge svulstens størrelse og se hvor den befinner seg, og for å måle lengden på livmorhalsen din. Noe av utredningen kan foregå på lokalsykehuset. Det blir ikke tatt MR hvis du har gjort en konisering der hele svulsten er vurdert som fjernet.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om livmorhalskreft (helsedirektoratet.no).
Undersøkelser som kan være en del av utredningen
I enkelte tilfeller vil det også være nødvendig å foreta en PET-CT-undersøkelse, en bildeundersøkelse med sporstoffer.
I tillegg blir det gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.
For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Hvis du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasienter med livmorhalskreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling, alene eller i kombinasjon.
Hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er bestemmer hvilken behandling du får. I noen få tilfeller tilbyr vi operasjon, men oftest tilbyr vi stråling og cellegift samtidig.
Enkelte pasienter får cellegift først, for så å bli behandlet med kombinert strålebehandling og cellegiftbehandling.
Behandling med kirurgi
Hvilken type kirurgi som velges er avhengig av stadium av sykdommen, og om du har ønske om barn eller ikke.
- Konisering
- Fjerning av livmor og livmorhalsen (enkel hysterektomi)
- Fjerning av livmor, livmorhalsen og støttevev omkring, samt øvre del av skjeden (radikal hysterektomi
- Fertilitetsbevarende operasjon - fjerning av livmorhals med bevaring av livmor
- Fjerning av lymfeknuter i bekkenet
Livmorhalskreft som ikke er i tidlig stadium behandles med strålebehandling. Dette gis da som regel i kombinasjon med cellegift. Cellegiften øker effekten av strålebehandlingen. Strålebehandlingen gis vanligvis først som «vanlig utvendig stråling», deretter gis gjerne 4 doser med innvendig stråling, brachyterapi.
Lindrende behandling
Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Kliniske studier
4 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Strålebehandling mot livmorhalskreft
- Bedre ernæring til pasienter med livmorhals-, lunge- eller tarmkreft
- IMPRESS Norway
- Kreft: Sikkerhet og toleranse av pembrolizumab (MK-3475-158) for pasienter med fremskredne solide kreftsvulster
Oppfølging
Etter behandlingen er det vanlig å bli fulgt opp med kontroller:
- første 2 år: kontroll hver 3. måned
- fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned
- etter 5 år: kontroll årlig
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Kontakt
Radiumhospitalet
Seksjon for gynekologisk kreftbehandling
Oppmøtested
Radiumhospitalet
Avdeling for gynekologisk kreft
Sengepost og poliklinikk
3. etg.
Radiumhospitalet
Ullernchausseen 70
0379 Oslo