Skal kartlegge holdninger og erfaringer med heroinassistert behandling
Rune Ellefsen er nyansatt forsker i RusForsk og skal gjennomføre den kvalitative studien i evalueringsprosjektet for Heroinassistert behandling.
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt iverksatt av Solberg-regjeringen, som del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Målsettingen er å utvide LAR til å omfatte nye injiserbare og orale medikamenter (kortidsvirkende opioider) som kan gjøre det mulig å behandle personer der standardforløpet i LAR ikke har ført til tilfredsstillende resultat. Oppdraget skal munne ut i en evalueringsrapport med anbefalinger til offentlig myndighet om HAB bør videreføres, utvides eller avvikles etter prøveperioden.
Prosjektet som helhet ledes av Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo og inkluderer flere forskningsmiljøer herunder Bergen addiction research, Center for rusmiddelforskning ved Århus universitet og RusForsk i tillegg til ProLARNett. RusForsk leder prosjektets kvalitative forskningsstudie som skal kartlegge holdninger til- og erfaringer med HAB blant de som blir pasienter, deres pårørende og de ansatte i HAB-klinikkene. Rune Ellefsen er nyansatt forsker i RusForsk og vil lede den kvalitative forskningen.
- Ved å samle erfaringer fra ulike perspektiver kan vi fange opp flere områder av erfaringer med HAB, det kliniske arbeidet, hvordan behandlingsformen oppleves og virker. Pasienter, pårørende og ansatte har sannsynligvis erfaringer som dekker ulike områder og tema. Samtidig som det er viktig å kunne fange opp positive og negative erfaringer som er like på tvers av perspektivene, forteller Ellefsen.
HAB-prosjektet omfatter to HAB-klinikker som åpner i henholdsvis Oslo og Bergen. Etter planen vil klinikken i Oslo åpne dørene i januar, mens klinikken i Bergen åpner i februar. Det jobbes nå med å samkjøre forskningen med klinikerne som skal lede og drifte klinikkene.
- Det er spesielt spennende og ganske unikt at hele forskningsprosjektet som skal følge HAB er så godt integrert i klikkene helt fra starten av. Samarbeidet mellom forskning og klinikk er tett, og vi får anledning til å drive følgeforskning om disse nye klinikkene allerede fra planleggings- og oppstartsfasen, sier Ellefsen.
Komplementerende kunnskap
I den kvalitative delen av studien vil det bli samlet inn data gjennom intervjuer med pasienter, pårørende og de ansatte i HAB-klinikkene. Studien vil starte kort tid etter at klinikkene er åpnet og Ellefsen skal intervjue de samme personene flere ganger over en to-årsperiode.
- Oppfølgingsintervjuene gjør det mulig å fange opp endringer, samt mulige virkninger og utfordringer ved behandlingsopplegget, som blir viktig for evalueringen av HAB, forteller Ellefsen.
Han mener en stor fordel med evalueringsprosjektet er at det jobbes både kvalitativt og kvantitativt.
- Den kvalitative delen av det store forskningsprosjektet om HAB kan generere en annen type kunnskap enn den kvantitative delen, mens styrken er at begge typer studier gjøres parallelt og dermed kan komplementere hverandre, sier han.
Allsidig kompetanse
Ellefsen (PhD) er kvalitativ samfunnsforsker med bakgrunn fra kriminologi og sosiologi, og har de siste årene jobbet på Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Der har han forsket på tverrsektoriell forebygging av voldelig ekstremisme, protestbevegelser, samt minoritetsgruppers erfaringer med diskriminering og stigma.
- Rus, avhengighet og rusbehandling er ikke temaer jeg har forsket på før, men jeg har en variert kompetanse som kvalitativ forsker, og verktøyene herifra er de som blir viktigst i første fasen av forskningen om HAB her på RusForsk, forklarer han.
Han tar med seg nyttige erfaringer fra sitt tidligere arbeid over i HAB-prosjektet.
- Stigma er et tema jeg mener er viktig å ha øye for i dette prosjektet. Spesielt fordi den eksisterende kvalitative forskningen om substitusjonsbehandling viser at stigma både er en avgjørende barriere for å oppsøke behandlingssystemet, og at stigma i møte med helsepersonell blir en barriere for å bli værende i et påbegynt behandlingsforløp, fortsetter Ellefsen.
Uvurderlig innfallsvinkel
Linda Couëssurel Wüsthoff er forsker og leder RusForsk sine delprosjekter i HAB. Hun er veldig fornøyd med å ha Rune Ellefsen med på laget.
- Rune bidrar med en unik kompetanse i kvalitativ forskningsmetode som vi har manglet i forskergruppa. Han har tidligere forsket på andre stigmatiserte grupper, noe som gir ham en uvurderlig innfallsvinkel til arbeidet og tilnærming til deltakerne han skal intervjue, forteller hun.
- De temaområdene som RusForsk har ansvaret for i evalueringen av HAB omhandler de kvalitative delene av forskningsprosjektet og det er derfor helt essensielt at vi nå har fått denne kompetansen på plass i forskergruppa, avslutter Couëssurel Wüsthoff.