Oslo Pregnancy Biobank

Since 2001, the Oslo Pregnancy Biobank at Oslo University Hospital, location Ullevål (the largest Obstetrics Dept. in Norway), has collected clinical maternal and fetal data and biological samples from over 800 pregnancies. Pregnant women give their informed consent to participate in research studies aiming at better understanding pregnancy complications such as preeclampsia, intrauterine growth restriction and gestational diabetes.

The research study is initiated and led by Professor Anne Cathrine Staff.  The project is approved by National research ethical committee (REK Sør-Øst Norge) and by institution research bodies. The patients provide written informed consent to donate fasting maternal blood and fetal blood as well as amniotic fluid, placental and decidual tissue, subcutaneous fat and muscle biopsies during cesarean delivery that is scheduled independently of the research study.

This database includes clinical data that are coupled to the biological samples and test results, and the results are only published in non-identifiable forms on group basis. The biobank is unique owing to its comprehensiveness, stringent tissue sampling, detailed clinical data and pilot long-term follow-up for some patients.

The participation of the recruited women has contributed to more than 60 research papers since 2001 (see Publication list, Anne Cathrine Staff )and to a better understanding of pregnancy pathophysiology.

The women are either included during pregnancy, regardless of later mode of delivery, or directly before cesarean section. For the first group, only maternal blood is collected. For the latter group both maternal and fetal blood (artery and vein sampling from the umbilical cord) is collected together with decidual tissue, placenta, amniotic fluid and subcutaneous fat tissue samples from the mother during the cesarean section.

Our aim is to follow patients after their index pregnancy and relate pregnancy findings to later maternal and fetal health. Our long term goal is to improve maternal and fetal health, and use pregnancy findings to identify individuals at excessive risk for cardiovascular disease, and to provide prophylactic measures that prevents postpones cardiovascular disease.

A small group of women and offspring (69 mother and child pairs) was recruited postpartum (2009-10), as follow-up 5-8 years after previous inclusion to the Oslo Pregnancy Biobank. Several interesting data emerged from this project, indicating that maternal and offspring endothelial health differed after pregnancy complications such as preeclampsia with a small for gestational age baby.

På Norsk:

1 og 3 år etter fødselen tilbys kvinner klinisk oppfølging , dersom de tidligere er forløst ved OUS (Oslo universitetssykehus) og der morkakevev er tilgjengelig for undersøkelse. HAPPY-studien fokuserer på mors langtidshelse etter graviditet, med fokus på hjerte- og karhelse. Parallelt med denne kliniske oppfølgingsstudien utfører vi en  laboratoriestudie av morkakerelaterte karforandringer.

Noen kvinner som inviteres til å delta i HAPPY-studien, vil fra 2019 også bli invitert til en øyeundersøkelse med en ikke-invasiv karundersøkelse av netthinnen. Dette er et samarbeid med Øyeavdelingen ved OUS. Målet er å undersøke om endringer i små kar på netthinnen hos unge kvinner kan forutsi fremtidig kardiovaskulær helse hos kvinner med tidligere svangerskapsskomplikasjoner slik som preeklampsi og svangerskapsdiabetes.

Studieresultatene kan du lese mer om i våre publikasjoner:  Publikasjoner

Dersom du har spørsmål til prosjektet kan du ta kontakt med:
Studielege Meryam Sugulle (mailadresse: UXSUME@ous-hf.no) og biobank-koordinator Lise Levy (mailadresse: uxlevl@ous-hf.no)

På Engelsk:

1 and 3 year clinical follow-up after delivery is offered women who delivered at OUS (Oslo University Hospital) and preferably where placental tissue is available. The HAPPY study focuses on maternal long-term cardiovascular health after pregnancy, and is paralleled by a laboratory investigation of placental atherotic-like vascular lesions.

Some women who are invited to participate in the HAPPY study will from 2019 also be invited to a noninvasive vascular retinal examination. This is a collaboration with the  Department of Ophtalmology at OUS. The goal is to investigate whether retinal artery changes in young women can predict future cardiovascular health in women with previous pregnancy complications, such as preeclampsia and gestational diabetes.

The study results are available in our publications: Publications 

If you have any questions regarding the project, please contact:
Consultant (obstetrician and researcher) Meryam Sugulle (uxsume@ous-hf.no) or
biobank-coordinator Lise Levy (uxlevl@ous-hf.no)

The primary aim of PATH is to identify molecular mechanisms of uteroplacental acute atherosis and explore its potential in identifying future cardiovascular disease (CVD) in recently pregnant women.

PREPPeD ("PREdelivery Placental biomarkers - Pregnancy and Delivery outcome") undersøker om forhold i morkaken og hos kvinnen gjenspeiler seg i biomarkører i en blodprøve fra den gravide og om denne blodprøven kan si noe om utfallet av svangerskap og fødsel for mor og barn. Ansvarlig for studien er Meryam Sugulle, overlege og post doc, i samarbeid med professor Annetine Staff ved Oslo universitetssykehus.

Til forskningsformål ønsker vi å ta en blodprøve av den gravide kvinnen både ved inklusjon i studien, ved rutineoppfølging og ved fødsel, gjerne i forbindelse med annen rutinemessig blodprøvetaking. I tillegg ønsker vi å samle inn morkakevev etter at både babyen og morkaken er født. Morkaken sendes rutinemessig inn til vevsundersøkelse etter mange fødsler, og ville ellers bli kastet.

Det er ingen direkte fordeler av å være med på denne studien. Vi forskere har selvfølgelig et håp om å finne resultater som kan være av betydning for forståelse av sykdom og helse i graviditet og fosterliv samt faktorer av betydning for fødselsutkomme for både mor og barn. Vi håper at forskningen vår på sikt kan bidra til å optimalisere overvåking av fødsel og planlegging av forløsning og dermed til å gi best mulig svangerskapsutfall for mor og barn. Deltakelse i studien medfører ikke ekstra belastning (utenom blodprøvene fra den gravide) for mor eller barn.

Vi rekrutterer gravide med ukompliserte eller kompliserte svangerskap. De aktuelle gravide for vår PREPPeD-studie vil i første omgang kontaktes av oss ved Oslo universitetssykehus.

Ta gjerne kontakt med vår studielege og gynekolog Birgitte Mitlid-Mork på e-post: bimork@ous-hf.no dersom du lurer på noe. Du finner også utfyllende studieinformasjon i informasjonen som presenteres før samtykkeerklæringen.

Forskning_morkakehelse-og-svangerskapsutfall

Published papers PREPPeD study

1. Mitlid-Mork B, Bowe S, Staff AC, Sugulle M. Alterations in maternal sFlt-1 and PlGF: time to labor onset in term-/late-term pregnancies with and without placental dysfunction. Pregnancy Hypertension. 2022. Dec;30:148-153

2. Bowe S, Mitlid-Mork B, Gran JM, Distante S, Redman CWG, Staff AC, Georgieva A , Sugulle M. Pre-delivery placenta-associated biomarkers and computerized intrapartum fetal heart rate patterns. AJOG Global Reports. 2022 Dec 16;3(1):100149

3. Bowe S, Mitlid-Mork B, Georgieva A, Gran JM, Redman CWG, Staff AC, Sugulle M.

The association between placenta-associated circulating biomarkers and composite adverse delivery outcome of a likely placental cause in healthy post-date pregnancies. Acta Obstet Gynecol Scand. 2021 Oct;100(10):1893-1901.

4. Mitlid-Mork B, Turowski G, Bowe S, Staff AC, Sugulle M. Circulating angiogenic profiles and histo-morphological placental characteristics of uncomplicated post-date pregnancies. Placenta. 2021 Jun;109:55-63.

5. Mitlid-Mork B, Bowe S, Gran JM, Bolstad N, Berg JP, Redman CW, Staff AC, Sugulle M. Maternal placental growth factor and soluble fms-like tyrosine kinase-1 reference ranges in post-term pregnancies: A prospective observational study. PLoS One. 2020 Oct 20;15(10):e0240473.

6. Bowe S, Staff AC, Sugulle M. Gestational age reference ranges for umbilical cord blood lactate- an external validation study of post-date pregnancies. Acta Obstet Gynecol Scand 2020 Nov;99(11):1430-1433.​​

FETCH: FETal microchimerism and future maternal Cardiovascular Health

Studier som vi og andre forskere har jobbet med frem til nå viser en sammenheng mellom svangerskapsforgiftning og det at mor senere utvikler hjerte- karsykdom. Det vi ikke vet ennå, er årsaken til at dette skjer. Vi som arbeider med FETCH, undersøker om fosterceller har noe med saken å gjøre. Det er derfor «future maternal cardiovascular health» er en del av tittelen.

Men hva betyr egentlig «fetal microchimerism»?

«Micro» betyr litt. Det brukes på samme måte som i mikrogram (en liten brøkdel av et gram).

«Chimerism» betyr at et individ består av celler fra flere ulike individer; celler som er genetisk forskjellige fra hverandre. Et eksempel på hvordan dette kan oppstå er ved blodoverføring. Man tar blodceller fra én person og gir til en annen. Den som mottar blodoverføringen vil sitte igjen med både egne celler i egen kropp og cellene fra blodgiveren.

Men celleoverføring kan også skje uten at vi forårsaker det med vilje. Blant annet skjer det en celleoverføring mellom mor og barn under graviditet. Det er dette vi kaller «fetal micro-chimerism». «Fetal» betyr føtal på engelsk. Og dermed betyr «fetal microchimerism» at i mors kropp har hun både egne celler og en liten mengde celler fra fosteret.

Det er særlig mye av disse fostercellene i mors blodomløp under graviditet, men forskere har klart å finne føtale celler i mors kropp opp til 37 år etter en graviditet. Kvinner som har vært gravide vil altså fortsette å bære en ørliten del av barnet sitt inne i seg i lang tid etterpå.

Neste spørsmål som da er naturlig å stille er om det er noen kvinner som får flere føtale celler enn andre? Svaret er ja. Blant kvinner med svangerskapsforgiftning finner vi disse cellene oftere og når vi først finner dem, finner vi større mengder fosterceller enn hos friske gravide.

Vi i FETCH tror at årsaken til den økte forekomsten/mengden fosterceller hos kvinner med svangerskapsforgiftning er at en dårlig fungerende morkake avgir både fosterceller til blodet samt betennelsesstoffer som gir høyt blodtrykk hos den gravide. Hvis dette skjer under graviditet kan det tenkes at fostercellene som blir igjen i mors blodomløp etter graviditeten, fortsetter å skape betennelse i mors kar også senere i livet og dermed bidrar til å gi høyt blodtrykk og press på hjertet, dvs at «fetal microchimerism» kanskje kan bidra til fremtidig hjerte- karsykdom hos mor. Men dette vet vi ikke enda – det må testes!

Formålet med FETCH er altså på kort sikt å få bedre innblikk i OM og HVORDAN svangerskapsforgiftning bidrar til fremtidig hjerte- karsykdom hos mor. I tillegg vil vi få økt innsikt i hvordan svangerskapsforgiftning utvikles. Vi håper at den nye kunnskapen vi får ut av FETCH, på sikt vil kunne gi bedre behandlingsalternativer for svangerskapsforgiftning og hjerte- karsykdom blant kvinner. I tillegg håper vi kunnskapen kan brukes til bedre forebygging av hjerte- og karsykdom hos unge kvinner.

Studielege Heidi Fjeldstad: Tlf 23015836 eller Epost h.e.fjeldstad@studmed.uio.no

Biobankingeniør Lise Levy: Tlf: 23015829

Background for the MATCH study:

• Cardiovascular disease (CVD) is a leading cause of female premature death and disability. Pregnancies with placental dysfunction (e.g. preeclampsia, fetal growth restriction, gestational diabetes) predict maternal CVD risk. Our long-term goal is to determine the mechanisms linking placental dysfunction and later female cardiovascular health problems, and to identify new targets for early prevention of CVD in young women.
• During pregnancy mother and fetus exchange cells, giving rise to microchimerism.  Fetal microchimerism (FMC), the presence of fetal cells in maternal tissues and blood, is associated with autoimmunity and cancer. In preeclampsia FMC is augmented in the maternal circulation. We propose that increased exposure to FMC may promote generalized arterial inflammation, atherosclerosis, and CVD risk.

The MATCH research project will focus on:

In MATCH (Microchimerism and maternal cardiovascular health) we will test our original hypothesis that FMC, during and after pregnancy, is associated with CV stress markers. We will assess novel and established cardiovascular biomarkers in the maternal circulation and relate the results to our ongoing FMC identification and quantification, both during pregnancy and postpartum (1-8 years).

MATCH benefits from our established longitudinal Oslo biobank containing pregnancy and postpartum biosamples linked to cardiovascular phenotyping. We have strong international and national multidisciplinary collaborators. MATCH has great potential to advance our understanding of the risks of premature female CVD, as well as of CVD risk factors unique to women.

Målene med HOME-studien (Hjemmeovervåking av risikosvangerskap) er å utvikle av et nytt hjemmebehandlingshelsetjenestetilbud for gravide. Vi vil undersøke om hjemmeovervåking av mors blodtrykk og fosterets hjertefrekvens i risikograviditetsgrupper er teknisk gjennomførbart, trygt, til nytte for brukerne (gravide og helsepersonell) og kostnadseffektivt. HOME-studien er finansiert av Forskningsrådet i Norge fra høsten 2021-2025.

På denne hjemmesiden for Oslo Pregnancy Biobank ved Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus, vil vi presentere oppdatert informasjon om studien og samarbeidspartnere.

Norge har et av verdens beste systemer for svangerskaps- og fødselsomsorg til gravide, med veldig gode resultater for mor og barn. Kvinner med risikograviditeter trenger ofte langvarig sykehusinnleggelse og hyppige kontroller, som kan være belastende for henne og familien, og innebærer stor bruk av sykehusressurser. De siste årene har behovet for intensivert svangerskapsovervåking og -intervensjoner vært stigende på grunn av økende andel gravide med risikofaktorer, inkludert høyere alder og overvekt. Mange sykehus opplever en relativ jordmormangel, som er en utfordring for å kunne ivareta både lavrisiko- og risikogravide.

Noen små studier fra andre land tyder på at hjemmeovervåking av mors blodtrykk og fosterets hjertefrekvensmønster er et trygt alternativ til sykehusinnleggelse for noen typer risikograviditeter. I dag mangler teknisk integrering av slike hjemmegenererte og personvernsensitive e-helsedata inn i sykehusenes elektroniske systemer. Helseøkonomiske studier av slik hjemmeovervåking mangler også.

Prosjektets tverrfaglig gruppe av forskningsmedarbeidere og industrisamarbeidspartnere innen Norden og Storbritannia vil i HOME-studien utvikle systemer for hjemmeovervåking av risikograviditeter samt systemer for integrasjon av informasjonen fra slik overvåking inn i den gravides sykehusjournal. Dataintegrasjonen vil også muliggjøre maskinlæringsstudier av fosterets hjertefrekvensmønster og vurdering av morkakehelse-relaterte biomarkører for individuell risikoprofilering.

HOME-studien starter 1. november 2021, og er ledet av gynekolog/forskningsleder/professor Annetine Staff ved Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo (OUS/UiO), i samarbeid med jordmor/rådgiver/førsteamanuensis Aase Pay (OUS/OsloMet).

HOME består av flere understudier:

1. Fokusgruppeintervjuer av brukere (fra våren 2022): hva er forventningene til hjemmeovervåking av risikograviditeter? Kontaktperson: Gunvor Aasbø.
2. Teknisk utvkling av hjemmeovervåkings-IT-systemer (fra høsten 2021): samarbeid mellom OUS, Sykehuspartner, Medexa og Dignio. Kontaktperson: Aase Pay.
3. Klinisk tilbud om hjemmeovervåking av risikogravide (forventes startet i 2022-23). Kontaktperson: Annetine Staff
4. Helseøkonomiske beregninger: kan kvinnen og samfunnet «tjene» på hjemmeovervåking? Kontaktperson: Aase Pay.
5. Maskinlæring: Kan vi lage bedre kliniske varsler om at fosteret og den gravide har det bra eller at de trenger tettere oppfølging eller forløsning? Kontaktperson: Annetine Staff.
6. Veien videre: Kan HOME-studien videreføres til et klinisk tilbud i femtiden innen OUS og andre sykehus i Norge, og til flere deltakergrupper? Kontaktperson: Annetine Staff.

Du kan lese mer om HOME-studien ved OUS kliniske studier.

​Mum-CARE (www.mum-care.no) er et forskningsprosjekt der det skal utvikles og testes en helse-app for smarttelefon for kvinner som nylig har gjennomgått en eller flere svangerskapskomplikasjoner som er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom på lang sikt. Prosjektet starter høsten 2022 og bygger på Nasjonal veileder i fødselshjelp sine forslag til oppfølging samt Helsedirektoratets generelle helseanbefalinger.

Appen vil være tilgjengelig på norsk og engelsk, og etter hvert på urdu og somali. Appen skal først testes i en randomisert kontrollert studie ved Oslo universitetssykehus (OUS) der en gruppe kvinner etter fødselen får tilgang til appen og en gruppe ikke får det. Prosjektet ledes av Annetine Staff og Meryam Sugulle ved Kvinneklinikken, OUS.

Kvinnene som randomiseres til appbruk, vil få påminnelser om mulighet til å følge egen helse, bl.a. registrere eget blodtrykk ved hjelp av studie-utdelt blodtrykksapparat. Alle deltakerne vil få tilsendt elektroniske spørreskjemaer for å vurdere effekter på helsemestring samt egen-rapportering av oppfølging av fastlege.  UIO/ITS (Institutt for teknologisystemer) ved Josef Noll vil bidra med app-utviklingen og teknologi- og datasikkerhetsvurderinger. Forskere ved OUS er ansvarlige for oppfølgingsplanene etter fødsel samt innhold og design i appen, ITS for gjennomføring og programmering av teknologien.​

Du kan lese mer om Mum-CARE-studien ved OUS Kliniske studier.

Svangerskapsdiabetes er en tilstand som øker i forekomst, og som i dag påvirker 1 av 6 fødsler globalt og 5,9% i Norge. Den har potensielle konsekvenser for både mor og barn, både på kort og lang sikt. Blant annet er det kjent at en mor som har gjennomgått svangerskapsdiabetes har en dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet, sammenlignet med en som ikke hadde svangerskapsdiabetes. Men selv om det er altså er en relativt vanlig tilstand, er det fortsatt mye man ikke vet rundt sykdomsmekanismer og anbefalt oppfølging i etterkant.

Hva er GaP-studien?

GaP er et forskningsprosjekt der vi ønsker å undersøke hvordan svangerskapsdiabetes påvirker forhold rundt morkakens «helse», dvs. morkakens funksjon og kapasitet, og dens betydning for svangerskapsutfallet for mor og barn, både på kort og lang sikt. Når det gjelder mors helse videre i livet, ønsker vi blant annet å se på hvor effektive eksisterende og nye oppfølgingsstrategier er med tanke på risiko for hjerte- og karsykdom hos mor på lang sikt. Prosjektet har planlagt oppstart høsten 2022 og bygger på Nasjonal veileder i fødselshjelp sine forslag til oppfølging. Prosjektet ledes av Meryam Sugulle ved Kvinneklinikken, OUS.

Vi rekrutterer gravide med ukompliserte eller kompliserte svangerskap i forbindelse med kontakter her ved Fødeavdelingen, det være seg konsultasjoner på svangerskapspoliklinikken, eller innleggelse for fødsel eller planlagt keisersnitt.

Hva innebærer deltakelse i studien?

Deltagelse i prosjektet innebærer et kort intervju og blodprøvetagning når man inkluderes i studien, eventuelt ved polikliniske besøk og ved fødselen, fortrinnsvis i forbindelse med annen rutinemessig blodprøvetaking. Dersom fødselen igangsettes ønsker vi å ta daglige blodprøver inntil fødsel. I svangerskapet innebærer det ingen ekstra innsats utover dette. I tillegg ønsker vi å samle inn morkakevev etter at både babyen og morkaken er født. Morkaken sendes rutinemessig til vevsundersøkelse etter mange fødsler, og ville ellers blitt kastet. Studien innebærer også tilbud om en kontroll ca ett år etter fødsel, som vil gi en helsesjekk inklusive en forenklet, smertefri ultralydundersøkelse av karsystemets funksjon. Blodprøvetagning vil også inngå i denne kontrollen.

Det drives i vår avdeling også omfattende forskningsvirksomhet innenfor andre aspekter av svangerskap og kvinnehelse. Prøver fra flere slike prosjekter er samlet i en generell biobank kalt "Oslo Pregnancy Biobank". Deltagere i GaP-studien vil også få forespørsel om de samtykker til at prøvemateriale samlet til GaP- studien også inngår i den generelle biobanken, og dermed potensielt kan brukes til fremtidige forskningsprosjekter innenfor svangerskaps- og kvinnehelse. Utfyllende, ytterligere informasjon om Oslo Pregancy Biobank finnes på https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/forskningssenter-for-fodselshjelp-og-kvinnesykdommer/oslo-pregnancy-biobank

Har du spørsmål til GaP-studien?

Ta gjerne kontakt med vår studielege Bendik Seth Fiskå på e-post: benfis@ous-hf.no, dersom du lurer på noe. Du finner også utfyllende studieinformasjon i informasjonen som presenteres før samtykkeerklæringen. ​

PI: Professor Annetine Staff (AS) is head of ResCOG and also principal investigator (PI), responsible for the
Pregnancy related biobanks, here in short named “Oslo Pregnancy Biobank”, (OPB).

Research ethics: All included patients provide informed written consent after thorough oral information. All studies are approved by the REC (Regional Committees for Medical and Health Research Ethics) in Norway (REC South East, following local approval at the Dept and at the hospital centrally

REC References:

Oslo Pregnancy Biobank REK: From 2015 OPB 2010/1850/REKsør-øst C, (ref 529-02162).
CHASE REK: 190109, ref S-08810d/20941
HAPPY REK: 2013/2092/REK Sør-Øst 

Ethical considerations:

All research studies in OPB are regarded as highly justified and without harm for the participants, and have large potential for short- and long term positive health effects for the participants.

No patient in OPB undergoes cesarean section solely for the purpose of research. The indication for CS is made by a qualified medical doctor that is independent of the research personnel recruiting the patient. The patient is then recruited by either a medical doctor in the research group, or other research personnel that are involved in the study and under the supervision of the PI. Recruitment will not be performed in an emergency situation, but only when the patient has had sufficient time to consider participation.

Administrative approval hospital:

Head of the Department of Gynecology, senior consultant Marit Lieng (as of 2016), is the institutional legal representative, together with clinic chief executive officer (head) of the Division of Gynaecology and Obstetrics, consultant Bjørn Busund (as of 2016).  Local approval is also obtained from Leader of the Department of Obstetrics Kristi Hjelle through local Obstetrical Department Leader Ullevål, Professor Anne Flem Jacobsen.

Oslo Pregnancy Biobank Reference Group:

As of 2010 there is a reference group for the Pregnancy biobank with Annetine Staff as PI. The purpose of the Reference Group is to provide support for the PI and to assist in securing that use of databases and biobank material is in agreement with current legislation and approvals.

The Reference Group consists of:

• PI Annetine Staff, Oslo University Hospital (OUH)
• Head of patient and IT security at OUH, Heidi Thorstensen.
• Head of the Department of Ob​stetrics, OUH, Ullevål, Anne Flem Jacobsen.
• Head of Research at the Division of Paediatric and Adolescent Medicine, OUH, Karin C Lødrup Carlsen.

Patient representative (as of 2016), can be contacted by Research Coordinator Michael Pilemand Hjørnholm (mihjoe@ous-hf.no).

Diagnosis Revision Team (DRT):

As from 2014, a team consisting of at least two experienced consultants in obstetrics (in the ResCOG team) will crosscheck the final diagnoses for the OPB entered into the SPSS dataset.​