Klinisk farmakologi

Legemiddelanalyser utføres når det er behov for å måle legemiddelkonsentrasjoner i kroppen. Det er aktuelt å gjøre legemiddelanalyser i blod eller serum som ledd i terapikontroll, ved spørsmål om medikamentetterlevelse eller ved mistanke om forgiftning eller overdosering. Terapikontroll er særlig aktuelt ved manglende effekt, mistanke om bivirkninger, interaksjoner og i spesielle populasjoner (eldre, barn, gravide). For enkelte legemidler (f.eks. litium og utvalgte immundempende legemidler) finnes fastlagte standardprosedyrer for dette.

Tiden fra inntak av legemiddel til blodprøvetaking har stor betydning for prøvesvaret. Ved terapikontroll er hovedregelen at prøve tas medikamentfastende (rett før neste dose) og etter at pasienten har stått på medisinen lenge nok til at konsentrasjonen av legemidlet er rimelig stabil (vanligvis etter fem halveringstider). For enkelte legemidler kan det være aktuelt å ta flere prøver innenfor samme doseintervall for å beregne totaleksponering. I situasjoner hvor det foreligger mistanke om forgiftning eller manglende etterlevelse kan prøve tas når som helst.

Adekvat bruk av analysesvaret forutsetter tilgang til relevante kliniske opplysninger om sykdomsforhold og legemiddelbruk. Laboratoriet som sender ut analysesvar vet ofte lite om pasienten. Det er derfor viktig at rekvirerende lege alltid fortolker analysesvaret i lys av kliniske opplysninger og i samråd med pasienten. Rekvirenter er velkommen til å ta kontakt med oss dersom det er behov for å diskutere analysesvar (se kontaktinformasjon til seksjonene i klinisk farmakologi nedenfor).

Les her for mer informasjon om de enkelte legemiddelanalysene: Brukerhåndbok i klinisk farmakologi OUS (labfag.no)

Farmakogenetiske analyser brukes i forbindelse med utvalgte legemiddelbehandlinger hvor det er en kjent sammenheng mellom genetiske forhold og forventet respons på legemidlet. Testingen gjøres vanligvis ved hjelp av en blodprøve. Den genetiske kartleggingen kan gi svar på om man kan forvente normal effekt, eller om det er økt sannsynlighet for bivirkninger eller mangelfull effekt. Farmakogenetisk testing kan gjøres før oppstart med aktuell legemiddelbehandling eller under pågående behandling. Noen ganger kan det også være avklarende å gjennomføre testing etter avsluttet behandling.

For deg som er pasient, her finner du praktisk informasjon om Genetisk undersøkelse av legemiddeleffekt (farmakogenetikk).

Behandlende lege kan bruke dette rekvisisjonsskjemaet for å bestille farmakogenetisk analyse utført ved Oslo universitetssykehus. Rekvisisjonsskjemaet viser hvilke legemidler som er relevante med hensyn til farmakogenetiske undersøkelser.

behandlende lege kan ta kontakt ved spørsmål om tolkning av prøvesvar eller rådgivning knyttet til farmakogenetiske problemstillinger:

Vakttelefon - klinisk farmakolog, farmasøyt: 94 13 32 18 (hverdager kl. 8.30 - 14.30).

I Brukerhåndbok i klinisk farmakologi OUS kan du lese mer om farmakogenetiske analyser og her finner du også spesifiserte opplysninger om prøvetaking, forsendelse og bruksområde for de farmakogenetiske undersøkelsene Mer detaljert informasjon om tolkning av farmakogenetiske analyseresultater finner du på anx.no.

Rusmiddelanalyser

Avdeling for farmakologi analyserer og fortolker funn av rusmidler i blod (serum) og i urin. Hvilket biologisk materiale som er aktuelt å bruke til rusmiddeltesting, vil avhenge av hva som er hensikten med prøven.

Rusmidler kan generelt spores lengre i urin enn i blod og derfor egner urin seg bedre til rusmiddeltesting dersom formålet med prøven er å avdekke og vurdere rusmiddelbruk. Blodprøver anbefales dersom det er behov for å se et «øyeblikksbilde», f.eks. ved spørsmål om ruspåvirkning eller forgiftning. For enkelte vanedannende legemidler kan det være aktuelt med regelmessig terapikontroll i blod (f.eks. metadon), for å se om konsentrasjonen av legemidlet er rimelig ut fra dosen.

Ved konkrete problemstillinger er det viktig å skrive dette på rekvisisjonen. Rekvirenter kan ta kontakt med oss på telefon dersom det er behov for raskt svar eller ved behov for råd eller veiledning (se kontaktinforasjonen til laboratoriet på Ullevål)

Helsedirektoratets Prosedyrer for rusmiddeltesting (IS-2231) beskriver hvilke krav som gjelder for rusmiddeltesting i Norge.

For mer informasjon se Brukerhåndbok i klinisk farmakologi OUS (labfag.no).

Her finner du avdelingens analyseoversikt innen klinisk farmakologi

Hasteprøver må avtales direkte med laboratoriet. Her finner du fremgangsmåte og mer informasjon om farmakologiske hasteprøver

Her finner du klinikkens side for laboratorietjenester hvor du bl.a. finner rekvisisjoner og informasjon om elektronisk svarformidling.

Man kan selv ta blodprøven hjemme ved å bruke en lansett til å få ut bloddråper fra fingeren. Spesialtilpasset prøvetakingsutstyr brukes til dette formålet. Det er kun spesifiserte analyser som kan utføres i denne type prøver. Avdeling for farmakologi arbeider med å utvide analyserepertoaret for selvutførte hjemmeprøver.

Forberedelse

Selvutført hjemmeprøvetaking med etterfølgende analyse må være bestilt av legen som følger opp deg som er pasient.

Behandlende lege er ansvarlig for at:

Pasienten har tilstrekkelig opplæring (prøvetakingens tidspunkt og tekniske utførelse, registrering av opplysninger på skjema, postforsendelse)
Pasienten har tilgjengelig relevant prøvetakingsutstyr og tilknyttet materiell
- Prøvetakingsutstyr, lansetter, gassbind/kompress, plaster
- Rekvisisjonsskjema
- Pre-frankert, adressert konvolutt

Lege/klinisk avdeling kontakter Seksjon for klinisk farmakologi, Rikshospitalet for å få tilsendt tilpassede rekvisisjonsskjemaer og pre-frankerte, adresserte konvolutter:
klinfarm-rh@ous-hf.no eller laboratoriet tlf 23 07 10 14 (hverdager kl. 8:30-15:00).

Lege/klinisk avdeling må selv anskaffe prøvetakingsutstyret og distribuere til pasientene. I tabellen nedenfor oppgis hvilke type prøvetakingsutstyr som kan brukes til tilgjengelige analyser:

Prøvetaking og forsendelse

Man får ut bloddråper fra fingeren ved hjelp av en lansett. Bloddråpene samles i et spesialdesignet prøvetakingsredskap. Det er viktig at prøven merkes riktig med klistrelapp som følger med rekvisisjonsskjemaet. Den ferdige prøven og utfylt skjema legges i en adressert konvolutt og sendes som vanlig post til sykehuslaboratoriet.

Her finner man en detaljert veileder for hvordan prøvetakingen gjennomføres: Blodprøve hjemme med Mitra prøvetakingsredskap

Etter prøvetakingen

Sykehuslaboratoriet mottar konvolutten med prøve og skjema. Prøven analyseres og resultatet sendes til legen som har bestilt undersøkelsen. Legen vil videre følge opp analyseresultatet med pasienten.

Tilgjengelig analyse	Type prøvetakingsutstyr	Bemerkning
Takrolimus C0	Mitra 10 µL, Neoteryx/Trajan	2 tipper
Takrolimus C0, C1 og C3	Mitra 10 uL, Neoteryx/Trajan	2 tipper per tidspunkt

Hva er KUPP – kunnskapsbaserte visitter?

KUPP – kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter – er undervisning av fastleger basert på den internasjonalt anerkjente metoden «Academic detailing». Leger og farmasøyter («kliniske fasilitatorer») besøker fastlegene én-til-én fysisk på legens kontor eller via video i arbeidstiden, og har en samtale om de viktigste punktene innen et gitt terapiområde. Informasjonen gitt er uavhengig av industrien og forskningsbasert.

Hensikten er å bidra til en riktigere legemiddelbehandling gjennom å øke kvaliteten på forskrivingen av legemidler i primærhelsetjenesten.

Se legemidler.no for mer informasjon.

Fra høsten 2022 vil vi snakke om migrenebehandling. Med utgangspunkt i en dialog med fastlegen om tidligere erfaring med diagnose og behandling av migrene, vil vi bidra med oppdatert kunnskap om temaet, blant annet forankret i de nyeste retningslinjene. Vi tilbyr én-til-én besøk til fastleger i hele Helse Sør-Øst, enten via nettmøte eller med fysisk oppmøte på fastlegens kontor. Oppdateringsvisitten varer ca. 20-30 minutter, og er helt gratis.