HELSENORGE
Mann sitter ved sin laptop og tar notater

Kvalitetslaboratorium for psykoterapi

Vi kvalitetssikrer mentaliseringsbasert terapi (MBT) for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi (tidligere MBT-lab) er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) ved Oslo universitetssykehus (OUS).  


Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi ledes av psykologspesialist Andreas Ekberg.

Vårt formål


Vi vil bidra til kvalitetssikring av pågående mentaliseringsbasert terapi (MBT) i psykisk helsevern i Norge. MBT er en evidensbasert behandlingsform som har god effekt på dårlige pasienter når terapien utføres i henhold til retningslinjene. Av forskjellige grunner er ikke dette alltid like lett i praksis.

Prosjektet går ut på at terapeuter kan sende inn video-opptak av egne terapier, og få disse skåret og vurdert i henhold til MBT etterlevelse- og kompetanseskala. Denne skalaen er vitenskapelig validert, og alle fagpersoner ved Kvalitetslaboratoriet har gjennomgått grundig opplæring for å sikre god skåringskompetanse. Det utarbeides en skåringsprofil som danner grunnlaget for en muntlig tilbakemelding til terapeuten (via Whereby) om etterlevelse og kompetanse i den timen som er vurdert, og med eventuelle råd for videre psykoterapeutisk arbeid. Det gis også anledning til at terapeuten kan konferere med bedømmer per telefon. Bedømningen kvalitetssikres ved at den bygger på konsensus mellom to av våre skårere.

Vi vurderer både individual- og gruppeterapi.

Målgruppene våre er både MBT programmer, og programmer under etablering. 


​​Hva er mentalisering?

Mentalisering er et nytt ord for kjente fenomener, og er et samlebegrep om implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv. Mentalisering er evnen til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver. Dette må kunne antas å være helt grunnleggende for hverdagslig fungering, og redusert mentaliseringevne er vist å være sentral for utvikling av psykopatologi. Mentalisering spiller også en nøkkelrolle i organisering av selvet og i utvikling av affektregulering (Fonagy, Gergely, Jurist & Target, 2002).

I følge disse forskerne dannes det psykologiske selvet gjennom å kjenne mentale tilstander, og at denne kapasiteten, utover genetikk og biologi, oppstår og utvikles gjennom samhandling med omsorgsgiveren via en prosess av speiling, og til slutt at denne kapasiteten kan bli hemmet midlertidig eller mer omfattende som svar på relasjonelle konflikter eller mangler, akutt stress eller traumer hos sårbare individer. Selvet utvikles fra å observere seg selv via andre. Ved å internaliserere persepsjoner fra andre om en selv, lærer barnet at sinnet ikke speiler verden, men at sinnet tolker verden. Sikker tilknytning fremmer mentaliseringsevnen, mens usikker tilknytning svekker eller hemmer den. I dag er empirisk kunnskap om tilknytning relativt robust, ikke minst hvordan henholdsvis sikre og usikre tilknytningsmønstre er en prediktor for mental helse.​​

Den terapeutiske relasjonen vil aktivere tilknytningssystemet, og det er derfor et spesifikt fokus på selve den terapeutiske relasjonen I MBT. En effektiv psykoterapeutisk relasjon er den beste analogen til en sikker tiknytning, og en slik relasjon med terapeuten kan fostre mentalisering. Ved å utforske verden sammen med en annen trygg figur som man stoler på har sann kunnskap om verden ("epistemic trust"), vil man få avdekket og reparert mentaliseringssvikt. Den terapeutiske holdningen i MBT er derfor ikke-vitende, nysgjerrig, leken, aktiv (i dialog med pasienten), og med hovedfokus på å "minding minds". Mentaliseringsbasert terapi retter fokus mot prosess mer enn innhold, og er altså en prosess av felles oppmerksomhet hvor pasientens mentale liv er i fokus.

Mentaliseringbasert terapi (MBT) har fokus på pasientens mentaliseringsevne. De fleste terapiformer fremmer sannsynligvis slike evner, og mentalisering vil i praksis ofte være en kjerne i psykoterapeutisk samhandling. Det spesifikke aspektet ved mentaliseringsbasert terapi er det systematiske fokuset på å fremme nettopp mentaliseringsevnene og å anvende den psykoterapeutiske konteksten for å utvikle dette. På den måten kan mentalisering fungere som overordnet begrep som guider klinisk arbeid, og med fokus på både kognitive og emosjonelle prosesser bygge bro mellom psykoeduaktive, kognitive og psykoanalytiske teknikker. Men til forskjell fra de tradisjonelle kognitive terapiformene, har mentaliseringsbasert terapi ikke bare fokus på egne tanker, men også på både tanker og følelser hos andre.

Gitt den generelle definisjonen av mentalisering, vil de fleste psykiske lidelser kunne beskrives som omfattende eller mer kontekstspesifikk reduksjon i mentaliserende kapasitet. Og mentalisering er en evne med store individuelle variasjoner (Allen & Fonagy, 2006).​

 

MBT er forkortelse for

Forkortelsen MBT står for mentaliseringsbasert terapi. Mentalisering er et nytt ord for kjente fenomener, og er et samlebegrep om implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv. Eller helt enkelt: Å forstå seg selv utenfra og andre innenfra.

Hvem kan benytte seg av tilbudet?

Kvalitetslaboratorium for psykoterapi kan benyttes av alle institusjoner i Norge som har implementert (eller er i gang med å opprette) et MBT-program, og hvor nivå 3-leder (avdelingssjef/avdelingsleder) har signert en databehandleravtale med laben/OUS.

Hvordan komme i gang

Så fort avdelingsleder/avdelingssjef på din institusjon har signert databehandleravtale med OUS, kan du som terapeut enkelt sende inn til opptak for skåring.. Alt du trenger er samtykkeerklæring fra pasient og din egen signatur. På grunn av norsk lov (personvern) benyttes kun Posten som innsendingsmetode. Putt opptaket (minnepinne/DVD) i en konvolutt og send til oss. Det er en fordel å benytte kryptert eller passordbeskyttet minnepinne, men du er uansett beskyttet av postlovens § 9 og 13 (ikke lov for andre enn mottaker av et brev å åpne det).

  1. Avtale. Ta kontakt med Andreas Ekberg via e-post dersom du ønsker å benytte deg av tjenesten vår. 
  2. Samtykkeerklæring. Terapeuten har ansvar for at pasienten underskriver ensamtykkeerklæring før videoopptak. Skjema for samtykkeerklæring lastes ned her (pdf).  Skjemaet beholdes av terapeuten.
  3. Opptak. Terapeuten tar videoopptak av terapien. Det er å foretrekke at pasientens ansikt kommer tydelig frem i videoen, men vedkommende kan også filmes bakfra. Det er en fordel om også terapeutens ansikt kommer frem i videoen.
  4. Videoinnhold. Videoen skal ikke inneholde bruk av fullt navn på pasienten eller pasientens nærmeste, og skal ikke inneholde personalia som fødselsnummer.
  5. Format. Videoen må være i, eller konverteres til, digitalt format. Videoen overføres til minnepinne.
  6. Rekvisisjon. Terapeuten fyller ut en rekvisisjon (pdf) med opplysninger. Terapeuten signerer en erklæring om at pasientsamtykke er innhentet.
  7. Databehandleravtale. Ved første gangs bruk tjenesten signeres databehandleravtale av en med myndighet til dette i foretaket (nivå 3-leder eller tilsvarende) og terapeuten som skal sende inn videomateriale. Avtalen er formell og omfattende (7 sider), men er i hovedsak en beskrivelse av juridiske og praktiske forhold knyttet til ivaretagelse av helseopplysninger som Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (databehandler) står for. Se mal for databehandleravtale (pdf). Signert avtale returneres til oss sammen med videoopptak og rekvisisjon. Ved senere bruk av Kvalitetslaboratorium for psykoterapi, benyttes kun den forenklede databehandleravtalen: Forenklet databehandleravtale (pdf) . Påse at adressen er korrekt.
  8. Skåring. Videoen skåres vanligvis innen en måned.
  9. Tilbakemelding. Skåreren forbereder en intervensjonsprofil og tar kontakt for å avtale et tilbakemeldingsmøte på Whereby.
  10. Retur. Intervensjonsprofil r​eturneres til bruker sammen med mottatt minnepinne per post.​

Kontakt:

Andreas Ekberg (leder)​
Fant du det du lette etter?