Hva er personlighetsforstyrrelse?

Utfordringer knyttet til en selv:

• lav og/eller ustabil selvfølelse og selvtillit.  
• varierende og ustabil opplevelse av egen identitet 
• vansker med å finne mening med livet  
• vansker med følge opp langsiktige mål 
• vansker med å følge samfunnets normer for akseptabel atferd 
• ​vansker med å mestre og å kontrollere følelser og impulser 
• gjentatt selvskading 
• gjentatte selvmordsforsøk ​

Paranoid personlighetsforstyrrelse karakteriseres av gjennomgående mistillit og mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver 
blir fortolket som ondskapsfulle. 

Dette begynner i tidlig voksen alder og viser seg i flere sammenhenger. For å få diagnosen må fire (eller flere) av følgende kriterier være oppfylt: 

1. Mistenker, uten tilstrekkelig grunn, å bli utnyttet, skadet eller bedratt av andre 
2. Er opptatt av uberettiget tvil om lojalitet eller påliteligheten til venner og bekjente 
3. Er tilbakeholden med å betro seg til andre på grunn av urimelig frykt for at det betrodde vil bli brukt mot ham eller henne på en ondsinnet måte 
4. Leser skjulte nedvurderende eller truende meninger inn i harmløse bemerkninger eller hendelser 
5. Bærer stadig nag, det vil si, kan ikke tilgi fornærmelser, skader eller krenkelser 
6. Opplever angrep mot sin egen person eller sin anseelse som ikke er åpenbare for andre, og er rask til å reagere med sinne eller motangrep 
7. Gjentatt og ubegrunnet tvil på ektefelles eller seksualpartners trofasthet ​
   
   

Schizoid personlighetsforstyrrelse karakteriseres av en vedvarende tendens til å holde seg vekk fra sosiale sammenhenger og et begrenset 
repertoar av følelsesmessige uttrykksmåter i mellommenneskelige situasjoner. Dette starter i tidlig voksen alder og viser seg i en rekke sammenhenger. 

For å få diagnosen må minst fire (eller flere) av følgene kriterier være fylt: ​

1. Verken ønsker eller har glede av nære forhold, inkludert det å være en del av en familie 
2. Velger nesten alltid enslige aktiviteter 
3. Lite eller intet ønske om seksuelle opplevelser samme med et annet menneske 
4. Har glede av få, om noen aktiviteter 
5. Har ingen nære venner eller fortrolige, bortsett fra nære slektninger (foreldre, søsken) 
6. Er likegyldig ovenfor ros eller kritikk fra andre 
7. Viser følelseskulde, likegyldighet eller affektavflatning 
   

Personer med denne personlighetsforstyrrelsen viser atferd fra 15‐års alderen i form av et vedvarende mønster som er kjennetegnet av tilsidesettelse og krenkelse av andres rettigheter. I tillegg skal det foreligge en atferdsforstyrrelse som startet før 15‐årsalderen, karakterisert ved et vedvarende atferdsmønster hvor andres grunnleggende rettigheter eller 
sentrale aldersadekvate samfunnsmessige normer brytes. 
 
For å få diagnosen (ifølge DSM‐5) må personen ha minst 3 av følgende 7 symptomer og tegn: 

1. Følger ikke sosiale normer for lovlydig adferd ved gjentatte handlinger som gir grunnlag for arrestasjon 
2. Vedvarende ansvarsløshet som viser seg ved gjentatt svikt i stabilt arbeid eller i økonomiske forpliktelser 
3. Impulsivitet eller sviktende evne til å planlegge fremover 
4. Svikefullhet, som viser seg ved gjentatt løgnaktighet, bruk av falsk navn, eller ved å lure andre for egen vinnings eller fornøyelses skyld 
5. Uansvarlig ringeakt for egen eller andres personlige sikkerhet 
6. Mangel på anger som viser seg ved likegyldighet for eller bortforklaring av å ha såret, mishandlet eller stjålet fra andre 
7. Irritabilitet og aggressivitet som viser seg ved gjentatte slagsmål eller overfall 

Personlighetsforstyrrelsen viser seg i form av et vedvarende mønster av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde og affekter og markert impulsivitet som starter i tidlig voksen alder og manifesterer seg i en rekke 

sammenhenger. For å få diagnosen (ifølge DSM‐5) må minst 5 av følgende 9 symptomer være til stede: 

1. Desperate anstrengelser for å unngå en reell eller innbilt fare for å bli forlatt 
2. Et mønster med ustabile og intense mellommenneskelige forhold (kjennetegnet ved veksling mellom ekstremer av idealisering og devaluering) 
3. Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv 
4. Impulsivitet på minst to områder som er potensielt selvødeleggende (f. eks sløsing med penger, seksualitet, alkohol eller stoffmisbruk, råkjøring med bil/motorsykkel, overspising) 
5. Gjentatte selvmordsforsøk, demonstrasjoner, trusler, eller selvskading 
6. Affektiv ustabilitet på grunn av markert tendens til følelsesmessige reaksjoner (f. eks intens episodisk dysfori, irritabilitet, eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager) 
7. Kronisk følelse av tomhet 
8. Upassende, intenst sinne eller vansker med å kontrollere sinne (F.eks. hyppige raserianfall, vedvarende sinne, gjentatte slåsskamper) 
9. Forbigående stressutløste paranoide tanker eller alvorlige dissosiative symptomer 

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse er karakterisert av overdreven emosjonalitet og jakt på oppmerksomhet, som starter i tidlig voksen alder og manifesterer seg i en rekke sammenhenger. 

For å få diagnosen skal minst fem av følgene kriterier være oppfylt: 

1. Mistrives i situasjoner hvor vedkommende ikke er i oppmerksomhetens sentrum 
2. Samvær med andre er ofte karakterisert ved lite passende seksuelt forførende eller utfordrende atferd 
3. Viser hurtig vekslende og overflatiske uttrykk for følelser 
4. Bruker konsekvent fysisk utseende for å trekke oppmerksomheten mot seg selv 
5. Språkstilen er ytterst impresjonistisk og mangler detaljer 
6. Er dramatiserende, teatralsk, med overdrevne uttrykk for følelser 
7. Er påvirkpark (lar seg lett influere av andre mennesker eller situasjoner) 
8. Oppfatter forhold som mer intime enn de i virkeligheten er 
   
   

Personlighetsforstyrrelse karakterisert av orden, perfeksjonisme og mental og mellommenneskelig kontroll på bekostning av fleksibilitet, åpenhet og effektivitet. 

For å få diagnosen må minst 4 av følgende 7 kriterier være oppfylt:

1. Er opptatt av detaljer, regler, skjemaer, orden, organisering eller systemer i den grad at det vesentlige i aktiviteten går tapt 
2. Har vanskeligheter med å fullføre oppgaver på grunn av perfeksjonisme (f.eks ute av stand til å fullføre et prosjekt fordi egne strenge standarder ikke innfris) 
3. Er overdrevent engasjert i arbeid og produktivitet på bekostning av fritidsaktiviteter og vennskap (ikke som følge av åpenbare økonomiske behov) 
4. Er oversamvittighetsfull, absolutt og rigid når det gjelder moral, etikk eller verdier (ikke på bakgrunn av kulturell eller religiøs identifisering) 
5. Er ute av stand til å kaste utslitte eller verdiløse gjenstander, selv om de ikke har noen følelsesmessig verdi 
6. Er lite villig til å delegere oppgaver eller å arbeide sammen med andre, så sant de andre ikke aksepterer å gjøre tingene nøyaktig på den måten vedkommende selv gjør  
7. Er gjerrig både når det gjelder vedkommende selv og andre; penger må spares med tanke på fremtidig katastrofer 
8. Viser rigiditet og stahet ​

Denne personlighetsforstyrrelsen er den vanligste i befolkningen (ca. 4 %), i kliniske utvalg opp mot 25‐40 %, og er karakterisert av et omfattende mønster av sosial hemming, følelse av utilstrekkelighet og hypersensitivitet i forhold til andre. Personen er ofte preget av engstelse og anspenthet. 

For å få diagnosen (ifølge DSM‐5) må minst 4 av følgende 7 symptomer og tegn være tilstede: 

1. Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt, av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning 
2. Er ikke villig til å involvere seg med andre mennesker så sant vedkommende ikke er sikker på å bli likt 
3.  Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for å bli beskjemmet eller latterliggjort. 
4. Er besatt av frykten for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner 
5. Er hemmet i nye mellommenneskelige situasjoner på grunn av følelse av utilstrekkelighet 
6. Ser på seg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell, eller er mindre verdt enn andre 
7. Er uvanlig nølende når det gjelder å ta sjanser eller å involvere seg i enhver ny aktivitet, fordi vedkommende kan tenke at det kan føre en i forlegenhet ​

Avhengig personlighetsforstyrrelse er karakterisert av vedvarende og overdrevent behov for å bli tatt vare på og som fører til underdanig, klengete atferd og frykt for atskillelse. 

For å få diagnosen må minst 5 av følgende 8 kriterier være oppfylt: 

1. Har vansker med å ta dagligdagse avgjørelser så sant vedkommende ikke mottar en mengde råd og forsikringer fra andre 
2. Trenger andre til å ta ansvaret for de fleste vesentlige områder i livet 
3. Har vansker med å gi uttrykk for uenighet med andre i frykt for å miste støtte eller aksept (omfatter ikke realistisk frykt for negative reaksjoner) 
4. Har vansker med å sette i gang prosjekter eller gjøre ting på egenhånd (på grunn av manglende selvtillit når det gjelder egne vurderinger eller dyktighet, heller enn manglende motivasjon eller energi) 
5. Går ekstremt langt for å oppnå hjelp og støtte fra andre, enda så langt som til frivillig å gjøre ting som er ubehagelige 
6. Føler seg uvel og hjelpeløs alene på grunn av en overdreven frykt for ikke å være i stand til å ta vare på seg selv 
7. Søker med stor iver etter et nytt forhold for å få omsorg eller støtte når et nært forhold tar slutt 
8. Er urealistisk opptatt av frykten for å bli forlatt og måtte ta vare på seg selv ​

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er karakterisert av grandiositet (i fantasi eller atferd), behov for å bli beundret og manglende empati.  

ICD-10 har ikke en egen kategori for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, og diagnosen er der kategorisert under: “Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser" – en betegnelse for personlighetsproblemer som ikke passer noen av de overnevnte kategoriene.  

I DSM-5 er narsissistisk personlighetsforstyrrelse oppført som en egen kategori. Der må minst 5 av følgende 9 kriterier være oppfylt:  

1. En grandios oppfatning av egen betydning (overdriver for eksempel egne prestasjoner og talenter eller forventer å bli oppfattet som bedre enn andre, uten at dette grunner seg på tilsvarende prestasjoner) 
2. Er opptatt av fantasier omkring ubegrenset suksess, makt, briljans, skjønnhet eller ideell kjærlighet 
3. Tror han eller hun er «spesiell» og unik og bare kan bli forstått av eller bør omgås mennesker (eller institusjoner) som er spesielle og har høy status 
4. Krever overdreven beundring 
5. Har en følelse av å være særlig berettiget, for eksempel urimelige forventninger om særlig gunstig behandling, eller at andre uten videre skal oppfylle hans eller hennes forventninger 
6. Er utnyttende i mellommenneskelige forhold, for eksempel søker fordeler gjennom andre for å oppnå egne mål 
7. Mangler empati: er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskers følelser og behov 
8. Er ofte misunnelig på andre, og tror at andre også er misunnelige på en selv 
9. Viser arrogant, hovmodig atferd eller holdninger ​

Dette er en restkategori hvor man finner trekk fra flere personlighetsforstyrrelser, uten tilstrekkelig symptomer som ville gitt grunnlag for en spesifikk personlighetsforstyrrelseskategori, men hvor personlighetsproblemene er alvorlige nok til å være til kunne kalles en personlighetsforstyrrelse.