Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Når er det tid for en utredning av personlighetsforstyrrelse?
Et kompass for henvisning, vurdering og utredning for pasienter, pårørende og helsetjenesten.
Foto: Ali Kazal, Unsplash
Personlighetsforstyrrelser påvirker livskvaliteten for den det gjelder og deres nærmeste. Tidlig og grundig diagnostikk kan forhindre at man faller utenfor skole eller arbeidsliv og flere år med unødvendig lidelse. Denne artikkelen gir deg en kort oversikt over indikasjoner på en personlighetsforstyrrelse, samt hvordan du går frem.
Tegn på personlighetsforstyrrelse
Hvis måten du opplever deg selv, verden rundt deg og dine relasjoner til andre skaper indre smerte eller gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen, kan det være verdt å undersøke muligheten for om du kan ha en personlighetsforstyrrelse.
Det er vanlig at personer med personlighetsforstyrrelse har gjennomgått opptil flere behandlingsforløp for symptomer som angst, depresjon, spiseforstyrrelse og ruslidelser, uten å oppleve varig bedring. Mange strever også med isolasjon, selvskading, selvmordsproblematikk og aggresjon. Slike symptomer og tilbakefall kan være et tegn på underliggende personlighetsvansker.
Dersom du mistenker at du eller noen du kjenner har en personlighetsforstyrrelse, kan fastlegen henvise til utredning ved DPS (distrikt psykiatriske senter). Går du allerede i behandling, kan du be terapeuten din om en utredning.
Fastleger er ofte første stopp på reisen mot utredning. Dersom du som fastlege eller din pasient mistenker personlighetsforstyrrelse er det viktig med en generell vurdering av sykehistorie, symptomer, lidelsestrykk og funksjon. Andre undersøkelser kan være nødvendig. Bl.a. bør det tas en del blodprøver for å avklare om det kan være fysiske årsaker til plagene. Ved mistanke om personlighetsvansker, kan IOWA (Iowa Personality Disorder Screening) være et nyttig verktøy. Dette selvutfyllingsskjemaet er enkelt å administrere, tar under 5 minutter.
For spesialisthelsetjenesten er det viktig med en grundig utredning der det er mistanke om underliggende personlighetsforstyrrelse. Det er blant annet viktig å avklare om det kan være andre forklaringer på plagene enn personlighetsforstyrrelse. Psykologer og psykiatere er ansvarlig for utredning og diagnostisering av pasienter med mistanke om personlighetsforstyrrelse. Utredningsprosedyrene varierer noe ved de ulike enhetene men utredningen skal foretas av behandler som har gjennomgått opplæring i personlighetsutredning.
Gjensidig påvirket? Fagdag om rus og personlighetsforstyrrelser
Synes du det er vanskelig å navigere innen diagnostikk og behandling ved samtidig rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser? Da er denne fagdagen skreddersydd for deg!
Her dykker vi inn i det komplekse samspillet mellom disse utfordringene.
Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)
Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri skal bygge opp og spre kompetanse på utredning og behandling av mennesker med alvorlig personlighetsforstyrrelse.
Tjenesten retter seg i første rekke mot spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som jobber med disse pasientene, men også mot brukere og befolkningen.
