«Å bli seg selv» er tittelen på Schizofrenidagene 2022, hvor NAPP er medarrangør. Schizofrenidagene er Nordens største konferansen innen psykisk helse, og i år er fokus på utvikling og behandling av personlighetsproblematikk. Hvordan kan man bli seg selv? Hva fremmer sunn personlighetsutvikling? Hva forårsaker personlighetsvansker?
For de som ikke fikk med seg konferansen i Stavanger, fortvil ikke! «Å bli seg selv» er også tema i de to nyeste episodene av podkasten vår,
Personlighetsmysteriet.
I podkastene møter vi Monika og Anette. Begge beskriver hvordan medfødte og sosiale forhold påvirket hvordan «de ble seg selv» og problemene de senere skulle få. Monika og Anette fikk ulikt behandlingstilbud, forløp og utfall. Anette fikk passende hjelp tidlig, og opplever å ha hatt god effekt av behandling. Monikas opplevelse er en annen.
Episoden med Monika: Å ikke passe inn i en boks
Monika har erfaring med uspesifisert personlighetsproblematikk med blant annet unnvikende trekk og traumer. I oppveksten var hun sjenert og introvert, og hun opplevde at hun ikke ble sett av de voksne på tilfredsstillende vis. Dette setter hun i sammenheng med at hun som voksen fortsatt har et komplisert forhold til å akseptere egne behov, og at de oppleves som mer upassende i voksen alder. For Monika ble skihopp en viktig del av løsningen for å oppleve spenning, mestring, oppmerksomhet og samhold. Stadig er fysisk aktivitet viktig for å mestre hverdagen.
Monika har hatt mange ulike diagnoser. Hennes historie er et eksempel på at skillet mellom kompleks PTSD og personlighetsforstyrrelse ikke er så tydelig og kan være overlappende. Behandlingen har for Monika vært hjelp til å bli «holdt i live», men ikke for å «bli frisk». Spørsmål som melder seg i samtalen er hvordan man jobber med tidlige udekte behov, hvordan man kan forsone seg med livet hittil og hvordan gå videre? Hvordan kan man bli seg selv som voksen?
Episoden med Anette: Diagnose til hjelp
Anette har egenerfaring med emosjonelt ustabile og unnvikende personlighetsproblemer. Som barn var hun sensitiv og engstelig, men også uredd og med god fantasi. Hun kunne veksle mellom å lukke seg inne og ha sterke følelsesutbrudd. Hjemme var kommunikasjonen konfliktfylt og på skolen opplevde hun mobbing og utestengelse. Hun beskriver savn etter noen som forsøkte å forstå og se henne bak sin oppførsel. I ungdomsårene brukte hun selvskading, spisevegring og rusmidler for å døyve de indre smertene.
For Anette ble tilpasset psykoterapi livsendrende. Anette beskriver viktighet av motivasjon og egeninnsats i intensiv terapi, men også hvor viktig det var med en behandler som tydelig brydde seg og engasjerte seg i hennes prosess. Anette er nå et sted i livet hun tidligere ikke kunne se for seg: Hun kan bruke sine ressurser og leve et godt liv. Hun er blitt seg selv.
