Mollusker
Tilbake til praktiske anbefalinger
Mollusker/Molluscum contagiosum er en smittsom men ufarlig hudinfeksjon som skyldes Molluscum Contagiosum virus, et DNA-virus i Poxvirus-familien.
Inkubasjonstid er to-åtte uker. Smitter gjennom hudkontakt, men relativt liten smittefare ved vanlig samvær. Kan også overføres via håndklær og klær. Voksne kan smittes ved kroppskontakt seksuelt. Hos de fleste forsvinner molluskene av seg selv i løpet av 6-9 måneder, men hos noen kan det ta opptil 2-3 år. Spesielt hos personer med atopisk eksem eller nedsatt immunforsvar kan infeksjonen vare lenger og utslettet bli mer utbredt.
Kliniske funn
Molluskene er små hudforandringer, 2-5 mm i diameter, som vokser frem i hornlaget
(stratum corneum). De er glatte, kuleformede med en liten sentral nedsenking («navle»).
Fargen varierer fra hudfarget, hvit eller rosa til gul. Ofte inneholder de en osteaktig masse.
Tilstanden ses særlig hos barn, og forandringene sitter da typisk på overkroppen, ansikt, nakke og lemmenes innside.
Hos voksne, hvor tilstanden kan smitte ved seksuell kontakt, finner man molluskene ofte på kjønnsorganet, på lårene, pubisområdet eller på nedre del av magen.
Alvorlig Molluscum contagiosum infeksjon kan sees i sammenheng med
immunsuppresjon, som senstadium av HIV. Da kan molluskene bli mer aggressive og
utbredt, presenterende med 100 eller flere lesjoner og progrediere til konfluerende,
sammenhengende plakk. Molluskene er ofte asymptomatiske. De kan være assosiert med kløe, og eksem kan oppstå rundt molluskene som resultat av kloring. Kloring kan også medføre sekundær bakterieinfeksjon i huden. Molluskene vil vanligvis gå tilbake spontant uten sekveler.
Diagnose
Typisk undersøkes huden på og rundt kjønnsorganet i godt lys. Molluskene har et
karakteristisk og lett gjenkjennelig utseende og diagnosen er derfor enkel å stille, men kan forveksles med kjønnsvorter (se med forstørrelsesglass etter «navle» i lesjonen).
Behandling
For å unngå autoinokulasjon bør pasienten anbefales å unngå barbering/voksing/kloring i genitalregionen ved synlige mollusker. En bør vaske hendene etter berøring og bruke egne håndklær/sengetøy/klær for å unngå smitte. Ved genitale mollusker, bør soi-screening tilbys.
Da molluskene oftest forsvinner av seg selv er behandling vanligvis unødvendig. Behandling kan muligens forkorte sykdomstiden, og kan være aktuelt om molluskene oppleves plagsomme. Nye lesjoner kan imidlertid oppstå tross behandling og det kan bli nødvendig med flere behandlinger. Hvilken behandling som velges avhenger av ulike faktorer, som effektivitet, bivirkninger, pris og brukervennlighet.
- Podophyllotoxin 0,5% (ikke registrert for denne bruk), appliseres to ganger daglig i tre påfølgende dager, med en pause på fire dager. Kuren kan repeteres 3-4 ganger om nødvendig. Lokal reaksjon kan forekomme.
- Kryobehandling utført av lege med flytende nitrogen. Vanlige bivirkninger er smerte, inflammasjon og ødem til behandlede områder. Pigmentforandring, hårtap og overfladiske arr er sjeldne bivirkninger.
- Kirurgisk ved at molluskene skrapes bort med en kurrette eller ved at innholdet pirkes ut med en sprøytespiss. Dette kan gi en viss fare for arrdannelse.
For øvrig finnes det reseptfrie midler som kan påføres molluskene lokalt, men ikke
alle midlene er egnet for bruk genitalt.
Ved graviditet og amming: Kryoterapi og andre destruktive metoder er trygge.
Podofyllotoksin og imiquimod bør unngås.
Kilder
ehåndboka, oslo universitetssykehus.
Dokument- og fagansvarlig
Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken
Åse Haugstvedt, overlege, Olafiaklinikken og Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner.
Sist oppdatert 10.01.2023