HELSENORGE

Hva kan gjøre at autisme feildiagnostiseres som personlighetsforstyrrelse?

Mange med autisme som har gode intellektuelle forutsetninger får ikke autismediagnosen før i ungdomstiden eller i voksen alder.

Skilt med psychiatric unit

​Fordi denne gruppa også har høyere forekomst av psykiske plager enn befolkningen for øvrig, kommer mange først i kontakt med psykisk helsevern når de får det vanskelig. I en ny case-artikkel oppsummerer Stine Iversen og Arvid Nikolai Kildahl mulige hypoteser for feildiagnostikk av autisme, basert på en pasient som i flere år hadde diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse – før denne ble endret til autisme.

Iversen og Kildahl beskriver at både selvskadende atferd, samtidig impulsivitet knyttet til en oppmerksomhetsvanske (Attention deficit disorder; ADD) og depresjon kan ha bidratt til at pasientens vansker ble misforstått. I tillegg beskrives det at pasienten som oftest var i kontakt med psykisk helsevern i forbindelse med alvorlig selvskading, når han var i krisepregede faser. De observasjonene man da gjorde av ham i hjelpeapparatet var dermed ikke representative. Autisme var aldri ordentlig utredet, til tross for at klinisk mistanke var reist.

Følte seg misforstått

Pasienten selv beskrev at han ofte ikke opplevde å bli lyttet til i kontakt med hjelpeapparatet, og at disse var mest opptatt av vurderinger av risiko og forhindring av selvskadende atferd. Dette endte med at pasienten ofte opplevde seg misforstått og lite ivaretatt. Det synes for øvrig å være stor overlapp i risikofaktorer for selvskadende atferd hos personer med autisme og personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Å fortolke slik atferd utelukkende som et tegn på personlighetsforstyrrelse kan derfor innebære risiko for å overse autisme.

Viktig med autismekompetanse

Grundig kartlegging av tegn og symptomer på både autisme, personlighetsforstyrrelse og andre psykiske lidelser, samt tidspunkter for når de ulike symptomene kom til syne, var til god hjelp i utredningen. Funnene fra denne artikkelen understreker viktigheten av autismekompetanse i psykisk helsevern generelt. Disse tjenestene vil ofte være de første som kommer i kontakt med udiagnostiserte ungdom/voksne med autisme som har utviklet psykiske tilleggsvansker. Rask gjenkjenning og diagnostikk av eventuelle autismevansker kan være av stor betydning for videre forløp og prognose.

Artikkelen publiseres Open access og vil kunne leses her:
https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2022.735205/
Stine Iversen er ansatt ved Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme, Oslo universitetssykehus. Arvid Nikolai Kildahl er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme og NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, Oslo universitetssykehus.
 

Tilbake til NevSoms forside

Tilbake til NKUPs forside

Fant du det du lette etter?