Språk hos små barn med autisme: Forskjellig hjemme og i barnehagen?
Med utgangspunkt i data fra ASF:2–14 studien har Anett Kaale fra NevSom og to samarbeidspartnere undersøkt om det er forskjell i hvor mange og hvilke ord små barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) sier hjemme og i barnehagen. Vi antok at det ville være noen ord som barna sa bare hjemme eller bare i barnehagen, men ble overrasket da vi analyserte resultatene og så hvor stor andel ord de sa bare ett sted.
Anett Kaale, NevSom.
Sier barn med ASF flere ord hjemme enn i barnehagen? Sier de stort sett de samme ordene hjemme og i barnehagen? Eller er det forskjeller i hvilke ord de bruker hjemme og i barnehagen?
Språkutviklingen hos barn med ASF ser ut til å følge et relativt likt, men forsinket mønster sammenlignet med det vi ser hos barn med typisk utvikling. Fra forskning på barn med typisk utvikling vet vi at ting, aktiviteter og personer i omgivelsene påvirker omsorgspersonenes språk som igjen påvirker hvilke ord barna lærer og bruker. Det er derimot mindre kunnskap om hva som bidrar til språkutvikling hos små barn med ASF.
De fleste barn med ASF går i barnehage. Der er de omgitt av mange av de samme tingene som hjemme, men også av noen andre ting og personer. Er det derfor slik at barnas språk er forskjellig hjemme og i barnehagen? For å undersøke dette sammenlignet vi antall ord som barn med ASF sa hjemme og i barnehagen. Deretter undersøkte vi graden av overlapp mellom ord som barnet sa hjemme og i barnehagen. Resultatene fra denne type studier kan gi innsikt som er verdifull for å tilrettelegge for best mulig for språkutvikling.
Hvem deltok i studien?
Femtiåtte små barn med ASF (2–4 år), deres foreldrene og barnehagepersonalet deltok i studien.
Hvordan samlet vi informasjon om barnet språk hjemme og i barnehagen?
Foreldrene og en av de som jobbet i barnehagen som kjente barnet godt fylte hver for seg ut MacArthur-Bates Communication Development Inventory (CDI). CDI er et spørreskjema som er laget for å få et bilde av barns tidlige kommunikative utvikling. Det består blant annet av en sjekkliste med tilsammen 396 ord som er vanlige i små barns miljø, hvorav 228 ord er innenfor 10 substantivkategorier som dyr, leker, kjøretøy, mat og drikke, klær, møbler, ting i huset, kroppsdeler, steder og personer. En som kjenner barnet godt krysser av hvilke ord som barnet forstår og sier. I denne studien brukte vi foreldrene og barnehagepersonalets avkrysning av hvilke ord barnet sa innenfor de 10 substantivkategoriene.
Hva fant vi?
Foreldrene og barnehagepersonalet rapporterte at barna i gjennomsnitt sa 70-80 av de 228 ordene i sjekklisten hjemme og i barnehagen, men det var store forskjeller. Noen barn sa ingen eller veldig få ord, mens andre brukte nesten alle de 228 ordene både hjemme og i barnehagen. Det var ingen forskjell i det totale antallet ord barna sa i hjemmet og i barnehagen, men barna sa noen flere ord i kategoriene "Møbler" og "Personer" hjemme sammenlignet med barnehagen. Dette er naturlig siden dette er gjenstander som er mye mer vanlig hjemme sammenlignet med i barnehagen. Nesten to tredjedeler av alle ordene barna sa brukte de bare hjemme eller bare i barnehagen. Det betyr at bare litt over en tredjedel av ordene ble brukt både hjemme og i barnehagen.
«Petter», et av de barna som var med i studien og som brukte relativt få ord, sa for eksempel bil, ball, sau, vann, rosiner og banan hjemme, mens han sa hund, støvler, sko, vann, ball og vann i barnehagen. Av de til sammen 10 orden han sa hjemme og i barnehagen, var det altså bare to ord (vann og ball) han brukte både hjemme og i barnehagen.
Hvorfor er disse resultatene viktige?
Resultatene fra studien er særlig viktig av to grunner.
- De tyder på at ordforrådet til barn med ASF ofte er en del større enn det ser dersom en undersøker språket deres bare i en setting.
- Kunnskap om hvilke ord barnet bruker i barnehagen, men ikke hjemme og vis versa er viktig fordi nettopp disse ordene kan være et svært godt utgangspunkt for å lære barnet flere ord som det kan bruke hjemme og i barnehagen.
Hvem var ansvarlige for studien?
- Patricia Sánchez Pérez gjorde dette viktige arbeidet som en del av sin masteroppgave ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Hun jobber nå som spesialpedagog i Oslo kommune med blant små barn med ASF.
- Anders Nordahl-Hansen, professor ved avdeling for lærerutdanning, Østfold Høgskole.
- Anett Kaale, prosjektleder for ASF: 2-14 studien og ansatt ved NevSom og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Link til artikkelen
The role of context in language development for children with autism spectrum disorder. Frontiers in Psychology. 2020. Sánchez Pérez P, Nordahl-Hansen A, Kaale A.