Rusmiddelprøver i urin og spytt – Vanlige spørsmål og svar

Påvisningstid

Påvisningstiden er den tiden det tar fra man inntar et stoff, til konsentrasjonen av stoffet (evt. omdannelsesprodukter^[1]av stoffet) i den aktuelle kroppsvæsken har blitt lavere enn laboratoriets påvisningsgrense.

Ulike stoffer kan ha svært ulike påvisningstider. Ved stort forbruk (høye og/eller gjentatte doser), kan påvisningstiden bli lengre enn ved små enkeltinntak, og det er også mange andre faktorer som kan påvirke påvisningstiden.

Påvisningstider i blod, urin og spytt

Slik figuren viser^[2], kan de fleste stoffer som regel påvises kortest i blod. Mange stoffer kan påvises noe lengre i urin enn i spytt, men for enkelte stoffer er det motsatt^[3].

I blod kan påvisningstiden være alt fra noen få timer til noen få dager. Påvisningstiden i spytt og urin er gjerne noen få dager til en uke eller to, evt. lengre under spesielle omstendigheter.

Blod, spytt og urin skiller seg også fra hverandre i når maksimal stoffkonsentrasjon inntreffer. I blod oppnås maksimal konsentrasjon gjerne innen de første timene etter inntak. I urin kan det ta et døgn for konsentrasjonen er på sitt høyeste^[4]. I spytt inntreffer toppen gjerne et sted mellom blod og urin, gjerne noe nærmere blod enn urin.

^[1] Etter inntak blir mange stoffer gjort om til såkalte omdannelsesprodukter i kroppen. Disse i enkelte tilfeller kan påvises i lengre tid enn stoffet selv. Urin analyseres ofte for omdannelsesprodukter av de inntatte stoffene, og ikke stoffene selv.

^[2] Figuren er ment for å illustrere forskjellene i påvisningstid. I virkeligheten er det store forskjeller i hvilke konsentrasjoner som gjerne påvises i de tre kroppsvæskene, og påvisningsgrensen varierer mellom dem og avhengig av hvilket stoff det er snakk om.

^[3] 6-monoacetylmorfin (omdannelsesprodukt av heroin) og amfetamin er eksempler på stoffer som kan påvises lengre i spytt enn i urin.

^{[4 ]}Viktige unntak fra dette, er alkohol og GHB, som når maksimal konsentrasjon i urin kort tid etter at den er på topp i blod.

Maksimale påvisningstider

I tabellen er typiske maksimale påvisningstider oppgitt. Tidene er omtrentlige. Hvis man påviser et stoff som har en maksimal påvisningstid på en uke, kan man være rimelig sikker på at inntaket har skjedd i løpet av den siste uken før prøvetakingen. Maksimal påvisningstid på en uke betyr derimot ikke at stoffet alltid vil kunne påvises en hel uke etter inntak.

I.T. = Analyse ikke tilgjengelig.

^[5] Bruksmønster kan være av svært stor betydning for THCs påvisningstid i urin. Etter enkeltinntak vil stoffet gjerne kunne påvises i mindre enn en uke. I sjeldne tilfeller kan påvisningstiden trolig være opp mot 100 dager hos storforbrukere.

Urin og spytt analyseres rutinemessig for de vanligste rusmidlene og legemidler med ruspotensial, samt et utvalg av omdannelsesprodukter som oppstår i kroppen etter inntak av slike stoffer. Analyserepertoaret og lovverket for hvordan prøvene skal tas og håndteres, avhenger av rekvirentkategori. Oversikt over hvilke analyser som utføres i ulike sakskategorier, finnes i prøvetakingsinstruksene på våre nettsider.

Ved spesiell mistanke om inntak av stoffer som det ikke analyseres for rutinemessig, kan det utføres spesialanalyser på forespørsel. For eksempel kan spytt analyseres for nyere psykoaktive stoffer (NPS).

Vårt laboratorium har ikke analysemetode for biologiske eller hormonlignende legemidler, f.eks. dopingmidler. Henvendelser om analyse for dopingmidler rettes til Hormonlaboratoriet. Vi analyserer heller ikke for uorganiske stoffer som elektrolytter og tungmetaller.

For spørsmål eller andre henvendelser, ta gjerne kontakt med vakthavende lege på tlf. 23 01 30 02.

Inntak/eksponering

Når et stoff påvises i en urin- eller spyttprøve, viser dette at prøvegiver har inntatt eller blitt eksponert for 1) det påviste stoffet eller 2) et relatert stoff som har blitt omdannet til det påviste stoffet i kroppen. For eksempel kan påvisning av oksazepam skyldes at prøvegiver har fått i seg 1) oksazepam, eller 2) diazepam, som delvis omdannes til oksazepam i kroppen.

Forskrevet legemiddel versus ulovlig rusmiddel

Noen legemidler har virkestoffer som også finnes i ulovlige rusmidler. For enkelte stoffer kan analyseresultatet i urin- og spyttprøver brukes til å vurdere om det kan ha skjedd et sidemisbruk i tillegg til, eller i stedet for, bruk av et forskrevet legemiddel. Et eksempel på dette er såkalt kiralanalyse av amfetamin, som kan skille mellom bruk av forskrevne amfetaminpreparater og illegal amfetamin.

Når et inntak kan ha skjedd

Basert på de ulike stoffenes påvisningstid, kan det grovt anslås når inntaket kan ha skjedd, f.eks. «de siste dagene», «den siste uken» eller «de siste ukene».

Om det har skjedd et nytt inntak siden forrige prøve

Hvis et stoff påvises i to urinprøver avgitt på ulike dager av samme person, kan vi gjøre en vurdering av hvorvidt et nytt inntak har skjedd (med svært høy sannsynlighet), sannsynligvis har skjedd (>50 % sannsynlig) eller ikke nødvendigvis har skjedd (<50 % sannsynlig) etter at forrige urinprøve ble avgitt.

Slike sannsynlighetsvurderinger gjøres ikke i spytt.

Akutt ruspåvirkning

Urin- og spyttprøver kan ikke alene brukes til å vurdere om (og i hvilken grad) prøvegiver er ruspåvirket. Mange stoffer kan påvises i spytt og urin lenge etter at rusvirkningene har gått over. For å undersøke graden av ruspåvirkning, må det tas blodprøver.

Mengden stoff som er inntatt

Muligheten til å si noe om mengden stoff som er inntatt basert på urin- og spyttprøver alene, er svært begrenset.

Når rusfrihet skal dokumenteres over tid

Gjentatte urin- og spyttprøver er nyttig for å dokumentere rusfrihet over tid. Dette kan for eksempel være aktuelt i kriminalomsorgen, forsvaret, barnevernssaker og yrkeslivssaker.

Når det er for sent å ta blodprøve

I saker som gjelder forgiftninger, påført rus (f.eks. i forbindelse med seksuelle overgrep), eller i andre saker der graden av påvirkning er av stor betydning, vil blodprøver tatt så raskt som mulig etter hendelsen gi den mest verdifulle informasjonen.

Mange stoffer har imidlertid så kort påvisningstid i blod at det ikke vil være spor av stoffet hvis blodprøven tas lang tid etter hendelsen. Hvis stoffet påvises i urin eller spytt, kan man i det minste fastslå at stoffet har blitt inntatt. Urin kan være å foretrekke fremfor spytt i slike tilfeller, fordi de fleste stoffer kan påvises noe lengre i urin. Ved mistanke om inntak av heroin eller amfetamin, kan det være en fordel å ta en spyttprøve i tillegg, da disse stoffene kan påvises i lengre tid i spytt enn urin.

Ved obduksjon

Urin fra avdøde i obduksjonssaker, gir ofte verdifull informasjon, men gir ikke alene grunnlag for å trekke slutninger om dødsårsak. Blodprøver er mer egnet til dette formålet. Det anbefales derfor å sende inn både blod og urin (evt. øyevæske) i obduksjonsaker. Spyttprøver er ikke aktuelt i obduksjonssaker.

Når det har gått for lang tid etter inntak

Se punkt 1 for påvisningstider. Avhengig av hva problemstillingen er, kan av og til hårprøve være et alternativ. Se Praktisk informasjon om hårprøver og vårt faktaark om håranalyser for å vurdere om dette kan være aktuelt.

Spytt brukes stort sett bare til å dokumentere rusfrihet, mens urin har noen andre bruksområder i tillegg (se punkt 3 og 5). Når rusfrihet skal dokumenteres, kan man velge urin eller spytt avhengig av preferanse og hva som er mest praktisk.

Ved spesiell mistanke om bruk av konkrete stoffer, bør det tas hensyn til stoffenes påvisningstid i urin og spytt (se tabellen under punkt 1). Ofte vil to til tre prøver i uken være nok til å plukke opp det meste. I tillegg kan uanmeldte stikkprøver være nyttig.

Dette er godt forklart i Prosedyrer for rusmiddeltesting (IS-2231), kapittel 10, «Hurtigtester».

Hurtigtester er nyttig for å gi en indikasjon på inntak av rusmidler, men kan gi falsk positivt og falsk negativt utslag. Vårt laboratorium utfører såkalte spesifikke analyser, der man med sikkerhet kan bestemme hvilket stoff som er påvist.

Hurtigtester og spesifikke analyser baserer seg på ulike målemetoder, og sprik i resultater er forventet. Det er flere grunner til at det kan være uoverensstemmelse mellom disse to måtene å avdekke bruk av rusmidler på, uten at det er nødvendigvis er noe feil i noen av målemetodene.

Er du i tvil, kan du kontakte oss på vår vakttelefon, tlf. 23 01 30 02.

Avlesning av hurtigtester

På hurtigtester markeres negativt resultat vanligvis med farget stripe, og positivt resultat med fravær av stripe. Det er ikke alltid åpenbart om en stripe er «helt borte» eller ikke, og vurderingen blir da til dels subjektiv. Det én person vurderer som negativt resultat, kan en annen vurdere som positivt.

Kryssreaksjoner

Hurtigtestene har noen striper som er ment for å måle enkeltstoffer (f.eks. cannabis) og noen som måler en gruppe av stoffer (f.eks. benzodiazepiner og opioider). Imidlertid kan kjemisk beslektede stoffer også gi utslag på enkeltstoffstripene, særlig hvis konsentrasjonene er høye. For eksempel er amfetamin, metamfetamin og MDMA kjemisk svært like, og kan i noen grad «smitte over» på hverandres striper på hurtigtesten.

Dette er ikke et problem ved spesifikke analyser.

Påvisningsgrenser

Hurtigtesters påvisningsgrenser er ikke nødvendigvis de samme som ved vårt laboratorium. Den samme prøven kan gi positivt utslag ved en hurtigtest, og bli vurdert som negativ hos oss – eller motsatt.

Ulikt analyserepertoar

Enkelte stoffer som kan gi positivt utslag på hurtigtest, inngår ikke alltid i standard analyseprogram ved vårt laboratorium, og må eventuelt bestilles i tillegg til standard repertoar.