Brukerråd i TSB
Kunnskapsbasert praksis innebærer at tjenestene tar utgangspunkt i forskning, klinisk erfaring og brukererfaring. Det er derfor en nasjonal anbefaling å ha brukerråd på alle relevante nivå for å sikre brukermedvirkning på systemnivå.
Kun 45 prosent av landets TSB-virksomheter oppgir at de har eget brukerråd i kartleggingen av brukerråd for TSB i 2021. I 2014 oppga 21 prosent av lederne i TSB det samme. Det er øverste TSB-leder i helseforetakene og øverste leder for private samarbeidsparter og fritt behandlingsvalgsleverandører som har besvart undersøkelsen.
Hvorfor ikke brukerråd?
Vi har snakket med Erik Torjussen fra brukerorganisasjonen A-larm. Han er en erfaren brukerrepresentant og gjennomførte den første kartleggingen av brukermedvirkning i TSB i 2014.
– Nesten halvparten av landets TSB-virksomheter har nå eget brukerråd. Hva tenker du om dette?
– Vi er på riktig vei, men det går for seint. Vi må ikke glemme at rapporten «Brukermedvirkning i TSB – en myte» kom ti år etter at TSB var blitt en del av spesialisthelsetjenesten. Nå har enda syv år gått, sier Erik Torjussen fra brukerorganisasjonen A-larm.
Torjussen intervjuet TSB-ledere i forbindelse med kartleggingen i 2014. Han tror det fortsatt er de samme årsakene til at det fremdeles er så mange som ikke har etablert egne brukerråd. Det kan være holdninger hos de ansatte (trengs det brukermedvirkning på vårt nivå?), manglende kunnskap om styringskrav (er det en forventning til at vi skal ha brukermedvirkning på vårt nivå?) eller praktiske utfordringer (er det tilgjengelige brukerrepresentanter som kan sitte i vårt brukerråd?).
– Mange ser ikke nytten av brukerråd. Det handler ikke om vond vilje, men manglende kunnskap og forståelse om hva det egentlig dreier seg om, sier Torjussen. Han legger til at mange nok også har et syn på brukerrepresentanter som rabulister.
– Det som forbauser meg er at ledere ikke tar føringene i nasjonale faglige retningslinjer, pakkeforløp og tilsyn enda mer på alvor. Føringene har jo bare blitt sterkere og sterkere. Mitt inntrykk er at de regionale helseforetakene følger opp de private avtalepartenes innfrielse av forventninger i nasjonale føringer, mens helseforetakene i større grad styrer seg selv.
Kan en tillitsvalgtordning erstatte brukerrådets funksjon?
I forbindelse med kartleggingen, både i 2021 og i 2014, viste mange av dem som ikke har eget brukerråd for TSB til at de har en form for tillitsvalgtordning som ivaretar oppgavene til et brukerråd.
– Dette er to ulike roller, påpeker Torjussen. – Tjenestene kan gjerne ha begge ordningene, men det ene utelukker ikke det andre. Tillitsvalgte fungerer som talspersoner for pasienter som er i behandling og har fokus på det som skjer her og nå. Et brukerråd består av representanter oppnevnt av bruker- og pårørendeorganisasjoner som skal arbeide strategisk, og bør ha fått opplæring i rollen.
Hvorfor og hvordan etablere brukerråd?
Brukerråd kan være en verdifull ressurs for lederskapet i TSB. Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet bidrar gjerne med å etablere brukerråd. Torjussen oppfordrer derfor ledere til å invitere én eller flere representanter fra organisasjonene og starte en prosess. Dette kan utføres fysisk, på telefon eller digitalt.
– Vi snakker gjerne med ledere om hvordan vi i fellesskap skal få til å etablere brukerråd i alle TSB-virksomheter i landet, avslutter Torjussen.
Nyttige lenker:
Hva er brukermedvirkning?
Lovverk, nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp for TSB vektlegger brukermedvirkning som et viktig element i behandlingen som tilbys.
Brukermedvirkning defineres som at «de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet» (Stortingsmelding nr. 34, 1996-97).
Brukerråd, tillitsvalgtordninger, brukerstyrte innleggelser, selvhjelpsgrupper, erfaringskonsulenter og likemannordninger er virkemidlene som blir tatt i bruk i rusbehandling i Norge.
Brukermedvirkning er viktig fra flere perspektiver:
- Fra et mellommenneskelig perspektiv: Brukeren bevarer størst mulig selvbestemmelse også i situasjoner hvor man lett blir maktesløs.
- Fra et behandlingsmessig perspektiv: Behandlingen kan bli bedre og mer effektiv når det er tilrettelagt godt for brukermedvirkning.
- Fra et planleggingsperspektiv: Tjenester kan bli mer tilpasningsdyktige, fleksible og relevante når de som skal bruke tjenestene, deltar i planlegging, utforming og drift.
Brukermedvirkning skjer på flere nivåer.
- På individnivå betyr brukermedvirkning at den enkelte som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse på tilbudet. Vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv.
- På tjenestenivå (også kalt systemnivå) innebærer brukermedvirkning at brukerne og/eller deres representanter inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltakende ved endring av behandlingstilbud og tjenester.
- På systemnivå (også kalt styringsnivå eller politisk nivå) innebærer brukermedvirkning at brukernes representanter, vanligvis gjennom faste utvalg, involveres i prosesser før politiske og administrative beslutninger fattes.