Funksjonssirkelen – et verktøy for dialog

Hvordan kan vi sikre at vi arbeider med familiens mest relevante utfordringer? Hvordan kommunisere dette til hverandre og til familiens andre samarbeidsparter på en enkel måte? For Blå Kors klinikk Lade ble svaret Funksjonssirkelen.

Bilde av flere hender som former en sirkel

Verktøyet kan tas i bruk av behandlere, pasienter og samarbeidsparter i fellesskap. Det ble utviklet som del av et metode- og kompetansehevingsprosjekt som Avdeling for gravide og småbarnsfamilier ved Blå Kors klinikk Lade iverksatte 2010-2012 for å lette kommunikasjonen mellom behandlere og familiene under oppholdet ved institusjonen og perioden etter. Det var Hege Renée Welde som ledet prosjektet.

– Bakgrunnen var at både ansatte, beboerne og samarbeidsparter savnet en oversiktlig framstilling av pasientenes fungering ut ifra det som erfaringsmessig er sentrale livsområder for familier med rusrelaterte problemer, forteller hun: – Få av våre pasienter strever «bare» med rusutfordringer.

Hjelp til å differensiere

– Når familiene har ulike, sammensatte problemer er spørsmålet ofte «I hvilken ende skal vi begynne?». Ved siden av vansker med å differensiere problemstillingene, kan vi komme i fare for å ende i altfor problemorienterte spor. Alle har både ressurser og problemer. Det er viktig at vi speiler en god balanse mellom det «vanlige» og det at familiene er i en «uvanlig» situasjon.

Svaret på dette ble altså sirkelen som illustrerer personens ressurser og utfordringer på 10 livsområder (se faktaboks). Områdene er valgt utfra hvilken betydning det har for barnet at foreldre fungerer på disse arenaene. Nivået på fungeringen rangeres fra nivå 1 (store vansker i fungering) til nivå 4 (svært god fungering). Sirkelen skal gi grunnlag for arbeidet både i behandlingen og med Individuell Plan.

– Når vi fyller ut sirkelen sammen med pasientene er spørsmålene konstruktive; «Hva klarer du som forelder selv?» «Hva må andre bidra med?», «Hva må tilrettelegges?» «Hva må du selv utvikle av ferdigheter?», forteller Tora Fyksen Sommernes, som er en av de som nå tar verktøyet i bruk.

Bilde av behandlere ved Lade familieavdelingen ved Lade behandlingssenter. — Fra v psykologspesialist Hege Renée Welde, miljø- og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes og miljøterapeut Unni Rønning fra Avdeling for gravide og småbarnsfamilier ved Blå Kors klinikk Lade har nytte av et egenutviklet kartleggingsverktøy for å beskrive foreldres fungering.

Som et tankekart

Miljøterapeutene Tora Fyksen Sommernes og miljøterapeut Unni Rønning har hatt hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av brukermedvirkningen i prosjektet. Den ble sikret gjennom at familier som var innlagt i familieavdelingen ble intervjuet.
– De var svært positive til at sirkelen fremstår så lettfattelig og visuelt. Mange la vekt på at her ser man hele bildet, ikke fragmenter av det, slik noen har erfaring med fra tidligere hjelperelasjoner. Noen sier at den bidrar til ryddighet og kan fungere som et slags tankekart. Ett svar var at sirkelen gir et bilde av "hvordan dere skjønner meg".
– Ved å bruke sirkelen kan det komme tydelig fram at pasienten og vi har ulike oppfatninger, presiserer Hege Renée Welde. – Det gjør sirkelen til et godt utgangspunkt for dialog.

Fungering – for barnets skyld

De tre er opptatt av å få bilde av familienes fungering. Det er ikke det samme som at tiltak er iverksett eller ting skaffet.

– At det skal fungere for eksempel på det økonomiske området handler ikke om at det kommer tilstrekkelige midler inn på kontoen hver måned, men hvordan midlene disponeres. Det er det som har betydning for barnet, sier de tre fagpersonene.

Rusen og sammenhengen den inngår i

– Når vi presenterer verktøyet understreker vi alltid at meningen ikke er å sette karakterer på hverandre. Vi skal ha et bilde på sammenhengen i et liv og hvordan ulike aspekter påvirker hverandre.
– Rusen virker som en liten del av bildet?
– Ja. Det handler nettopp om at selv om foreldrene er rusfrie, er ikke ringvirkningene av et liv der rus var sentralt, borte. Hjelpeapparatet skal være der også når mor og far leverer rene prøver. Og du trenger å vedlikeholde rusfriheten, sier Hege Renée Welde.

Les rapporten «Å bygge et liv og ta vare på det»

Avdeling for gravide og småbarnsfamilier ved Blå Kors klinikk Lade tilbyr langsiktig behandling som omfatter ndividual-, par-, gruppe- og samspillsterapi foreldre- barn, hjelp til økonomistyring og omfattende miljøterapi. Døgnoppholdet betraktes som en del av en større prosess som omfatter opphold på institusjonen (fase én) og perioden etter utflytting fra institusjonen (fase to). Fase én kan vare i rundt ett år, oppfølgingsfasen to år.

Ta kontakt med Blå Kors klinikk Lade hvis du ønsker hjelp og veiledning i å ta i bruk Funksjonssirkelen.

De ti livsområdene i Funksjonssirkelen

Kognitiv fungering

Handler om hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, læring og problemløsning. Noen har skader eller vansker som gir utfordringer på disse områdene i hverdagen. Noen vansker/skader kan du være født med, andre kan du ha fått senere i livet.

Psykisk helse

Handler om hvordan du har det med deg selv og sammen med andre mennesker, og hvordan dette påvirkes av psykiske vansker og ledelser, som for eksempel depresjon, angst, tvang, spiseforstyrrelser. Handler også om personlighetstrekk som kan gi vansker for deg selv og i relasjoner. Sentralt er å forstå egne følelser og evne til å regulere disse.

Rus og rusatferd

Handler om ditt forhold til legale og illegale rusmidler og medikamenter, herunder inntak, holdninger og rusens funksjon. Mønster av atferd som kan knyttes til livsførsel med rusmiddelbruk og/eller kriminalitet.

Fysisk helse

Handler om hvordan kroppen din fungerer og hvordan du på ulike måter mestrer å ta vare på egen og barnets fysiske helse, som kosthold, søvn og hvile, hverdagsaktiviteter og trening.

Bo- og hverdagsfungering

Handler om hvordan du mestrer de praktiske utfordringene er hverdag kan bestå av. Hvordan du ivaretar grunnleggende struktur som døgnrytme, oppfølging av avtaler, kosthold, daglig økonomi, renhold og hygiene for deg selv og familien samt ivaretakelse av boforhold.

Økonomi og gjeld

Handler om hvordan du mestrer å ha orden, oversikt og kontroll på inntekter og utgifter, slik at du har det som familien trenger på kort og lang sikt. Hvilken oversikt og kontroll du har på eventuell gjeld.

Arbeid, utdanning og interesser

Handler om hva du har av utdanning og erfaring, hvilke tanker og planer du har og hvordan du får gjennomført planer for utdanning, jobb og fremtid. Hvordan du kombinerer egne planer med familieliv, og i hvilken grad barnets interesser og aktiviteter følges opp.

Familie, parforhold og nettverk

Handler om hvem du har rundt deg, som parner, familie og venner og hvordan relasjonen til disse er. Bevissthet og deltakelse i barnets nettverk, som for eksempel barnehage, naboskap, venner og aktiviteter.

Samspill mellom foreldre og barn

Handler om hvordan relasjonen og samspillet mellom deg og barnet ditt her. Hvordan du mestrer å ivareta ditt barns behov for trygghet og god utviklingsstøtte. Hvordan du legger til rette for god kontakt, forstår hva barnet ditt trenger og møter barnets behov på en god måte.

Stress, traumer og kritiske livshendelser

Handler om sterke og vanskelige opplevelser som kan virke inn på hvordan du fungerer i hverdagen, for eksempel ved at du sliter med konsentrasjonen eller blir redd uten at det er reell fare. Hvordan du håndterer stress og følelser som er et resultat av tidligere traumer og/eller på grunn av store belastninger her og nå.

Gå tilbake til tsb.no