Introduksjon til TSB

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er et fagfelt i spesialisthelsetjenesten som ble opprettet med rusreformen i 2004. Reformen overførte ansvaret for rusbehandling fra sosialtjenesten i fylkeskommunene, til spesialisthelsetjenesten i de regionale helseforetakene. Spesialisthelsetjenesten består dermed i dag av tre likestilte fagområder med de samme kvalitetsmessige kravene: Somatikk, psykisk helsevern og TSB.

Norge er delt i fire helseregioner – Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. I hver av dem har et regionalt helseforetak (RHF) ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Staten eier de fire RHF-ene. RHF-ene drifter videre flere statlige helseforetak i sin region, og inngår i tillegg driftsavtaler med private virksomheter. Dette er regulert av anskaffelsesloven.

Filmen under gir en rask innføring i styringslinjen til TSB.

Fagmyndighetenes krav, anbefalinger og råd og verktøy for kvalitetsforbedring som gjelder for TSB, kan du lese mer om her: Lovverk og retningslinjer for TSB.

Ordet tverrfaglig i TSB understreker kravet om samarbeid mellom leger, psykologer og sosialfaglige. Dette er i tråd med vår tids forståelse av rus- og avhengighetsproblemer som et samspill mellom medisinske, psykologiske og sosiale forhold. Vi kaller dette en biopsykososial forståelsesmodell.

Fordelingen av ulike yrkesgrupper som jobber i TSB, kan du også se nærmere på i en visuell rapport publisert i plattformen TSB i Norge: Personalsammensetning i TSB.

Lurer du på hvordan det tverrfaglige samarbeidet i TSB kan se ut i praksis? Les mer om her: Tverrfaglig samarbeid i TSB.

Norge er det første landet i verden som etablerte en egen spesialitet for leger i rus- og avhengighetsmedisin. Legespesialiteten ble godkjent i 2014. Psykologer på sin side, har siden 1985 kunnet spesialisere seg innen rus- og avhengighetspsykologi. Behovet for spesialisert kompetanse regnes fortsatt for å være stort i TSB.

En henvising til TSB kan skrives av fastlege, sosialtjeneste/Nav, barneverntjeneste eller psykolog. Henvisningen sendes til et lokalt henvisningsmottak. Alle helseforetak tar imot henvisninger, det gjør også noen private avtaleparter. I plattformen TSB i Norge kan henvisende instanser filtrere på alle henvisningsmottak/vurderingsteam i TSB. 

Ved henvisningsmottaket, vil et tverrfaglig team vurdere om personen som er henvist har rett til å få behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette kalles rettighetsvurdering. Vurderingen tar utgangspunkt i pasientens tilstand og livssituasjon, og det vurderes om helsehjelpen vil være nyttig og kostnadseffektiv. Pasienten skal få beskjed innen maksimalt 10 virkedager om hen har fått rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og hvis svaret er ja; oppmøtested og tidspunkt for utredning og behandling.

Les mer om rettighetsvurderingen: Vurdering av rett og frist i TSB.

Pasienter som er henvist til TSB og blitt vurdert å ha rett til behandling, har pasientrettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. Blant annet innebærer det rett til å velge behandlingssted. Det er stor forskjell på behandlingstilbudene i TSB og viktig å finne et behandlingssted som kan imøtekomme pasientens behov. Vurderingsteamene har god oversikt over de ulike tilbudene, og kan gi råd og veiledning til pasient og henviser for å finne det beste alternativet for den enkelte.

Også pasientens pårørende har egne rettigheter, som omtales utfyllende i en egen Pårørendeveileder fra Helsedirektoratet.

Når en pasient blir henvist til TSB, registreres hen i Nasjonalt pasientforløp for rusbehandling (TSB). Nasjonale pasientforløp beskriver gangen i behandlingen – hvordan vi organiserer utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Dette skal gi pasienter og pårørende forutsigbarhet.

Det helhetlige tjenestetilbudet i TSB inkluderer alle basistjenestene: Akutt- og avrusningstilbud, døgntilbud samt polikliniske og ambulante tilbud. Plattformen TSB i Norge​ viser en oversikt over alle behandlingstilbud i TSB.

De akutte tjenestene er ulikt organisert fra helseforetak til helseforetak. Noen har egne rusakuttmottak, mens andre tilbyr øyeblikkelig hjelp i tilknytning til poliklinikker, avrusningsenheter eller innen somatiske eller psykiatriske akuttmottak.

Avrusning kan gjennomføres poliklinisk eller under innleggelse. Helsehjelpen innebærer å forebygge og lindre abstinensplager når bruken av rusmidler oppfører. Dette er ofte første ledd i oppfølging og behandling av rusmiddellidelser. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende medisiner gir faglige anbefalinger om innhold i akutthjelp/øyeblikkelig hjelp og avrusningstilbud.

Utredning og behandling i TSB kan foregå i poliklinikk, i regi av ambulante tjenester eller i forbindelse med døgninnleggelse. Ved utredning bør pasientens medisinske, psykiske og sosiale utfordringer beskrives og ressurser kartlegges. Behandlingen planlegges deretter ut fra pasientens situasjon og målsetting. Den kan omfatte terapi for å forsterke motivasjon til å slutte eller kontrollere rusmiddelbruk og å lære mestringsteknikker for å kunne avstå fra bruk. Faglig innhold er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. 

Pasienter har en lovfestet rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere pasienten i valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelse- og behandlingsmetoder. Veiledere, retningslinjer og forskrifter som regulerer TSB vektlegger brukermedvirkning som et viktig element i behandlingen som tilbys. God brukermedvirkning sikrer at pasienten bevarer størst mulig selvbestemmelse, også i situasjoner hvor man lett blir maktesløs. Behandlingen blir også bedre og mer effektiv når det er godt tilrettelagt for brukermedvirkning, både på individnivå og tjeneste-/systemnivå.

Mer om brukermedvirkning (Helsedirektoratet).

Brukermedvirkning kan praktiseres ved hjelp av ulike virkemidler, for eksempel:

• Brukerråder et virkemiddel for brukermedvirkning på system- eller tjenestenivå. Det innebærer at brukerne som gruppe deltar i, og påvirker, planleggings- og beslutningsprosesser som angår tjenesteutvikling.
• Tillitsvalgtordningerer et vanlig virkemiddel for brukermedvirkning på tjenestenivå i døgnenheter i TSB.
• Erfaringskonsulenterer personer som er ansatt på bakgrunn av personlig erfaringskunnskap med rusavhengighet, eller som pårørende til en som har opplevd det. Hen bruker erfaringen fra sykdomsperioden, tilfriskningsprosessen og møtet med helsetjenestene i sin kontakt med pasienter, brukere og pårørende.
• Likemenner personer som er i samme eller tilsvarende livssituasjon som pasienten, og er som oftest frivillige som stiller opp i en likemannstjeneste. Der erfaringskonsulenter ofte bidrar på tjenestenivå med å utvikle behandlingstilbudene, bidrar likemenn oftest til selvhjelp og brukermedvirkning på individnivå.
• Å tilby deltakelse i selvhjelpsgrupperer et virkemiddel for brukermedvirkning på individnivå, og retningslinjen for rusbehandling anbefaler helsepersonell å informere pasienter om denne muligheten.
• Individuell plan(IP) og andre behandlings-, oppfølgings- og kriseplaner, skal være brukerens egen plan og utarbeides sammen med bruker for at den kan gjenspeile hens behov, ønsker og mål.
• Koordinatorerog fast kontaktperson er ofte en fasilitator eller los for å gjøre tjenester tilgjengelige.
• Bruk av feedbackverktøyer et virkemiddel for brukermedvirkning på individnivå. Brukt jevnlig i en behandlingsprosess, måler feedbackverktøy relasjonen mellom bruker og terapeut, og om man jobber mot samme mål.
• Brukerstyrte innleggelserer et virkemiddel for brukermedvirkning på individnivå. Ordningen er for pasienter som har vært i døgnbehandling og innebærer en avtale om at de på eget initiativ kan benytte «sitt» behandlingssted for en avgrenset tidsperiode.​ Formålet er å forebygge kriser eller tilbakefall.

Statistisk sentralbyrå samler data om ressursbruk til forskning i spesialisthelsetjenesten. Rapporterte tall fra 2023 viste at norske helseforetak som helhet brukte nær 5,4 milliarder kroner på forskning. Av denne summen gikk 100 millioner kroner – to prosent – til TSB-forskning. Forskning innen psykisk helsevern utgjorde om lag 12 prosent.

Universitetssykehusene er spesielt forpliktet til å kombinere klinisk virksomhet med forskning. Om lag tre fjerdedeler av forskningsinnsatsen på TSB ble i 2023 utført ved universitetssykehus. I 2023 sysselsatte de øvrige helseforetakene og private ideelle sykehus 19 av de sammen 66 årsverkene som er viet forskning om TSB-relaterte tema.

Ser man på hvilke rusmidler det forskes mest på innen TSB, dominerer forskning om opioidavhengighet og -behandling. Innenfor forskningen om LAR-behandling står medikamentvalg i fokus. Nest mest populære forskningstema er alkoholavhengighet. Ettersom kvalitetsregisteret Kvarus blir mer etablert, seiler forløpsstudier opp som forskningstema. At TSB bygger opp sitt eget nasjonale medisinske register kan altså bidra til å dreie forskningen mot kvalitetsforbedring av behandlingsforløp i årene som kommer.

Helseforetakene har et felles register som presenterer forskningsprosjekter finansiert av de regionale helseforetakene. Benytt for eksempel søkeordet «rus» for å finne frem til prosjekter i TSB.

Her er en oversikt over universitetssykehus og øvrige helseforetak/private ideelle aktører som utfører forskning på TSB:

• Norsk pasientregister (NPR) ser hvert år på aktivitetsdata slik dette er rapportert fra sykehus og institusjoner innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Rapporten inneholder også opplysninger om kartlegginger av pasientens situasjon ved behandlingsstart innen TSB (situasjonsdata). Formålene med rapportene er å vise hovedtall innen PHV og TSB hvert år og å dokumentere kvalitet og kompletthet i datamaterialet.
• SAMDATA Spesialisthelsetjenesten sin statistikk omfatter aktivitet og bruk av tjenester, kostnadsutvikling og produktivitet. Formålet er å følge med på utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenestene, som grunnlag for styring og tjenesteutvikling.
• ​Folkehelserapporten utgis av Folkehelseinstituttet og presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge. Kapittelet om rusmiddellidelser tar for seg forekomst og utvikling av skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler, alkohol og andre rusmidler som cannabis, amfetaminer og heroin og andre opioider.
• Helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling er et verktøy for å sammenligne befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester i forskjellige områder av landet, utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og Helse Førde. Her kan man se på variasjonene i bruk av TSB-tjenester.
• ​Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelproblematikk og/eller psykiske helseplager i kommunen, og brukernes tjenestebehov. Kartleggingen dokumenterer tjenestene som brukere får per dags dato, og forventet etterspørsel av tjenester i året som kommer. Dette kan gi grunnlag til å prioritere mellom grupper og typer av tjenestetilbud. ​​At kommunene benytter seg av Brukerplan er også nyttig for spesialisthelsetjenesten i kvalitetssarbeid og for å dimensjonere tjenestene riktig. ​
• Framskrivningsmodell for psykisk helsevern og TSB inneholder en analyse av fremtidig behov for tjenester, personell og kompetanse, og er et sentralt styringsdokument i planprosesser. Den utarbeides av de regionale helseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.