HELSENORGE

Introduksjon til TSB

Styringslinjen, ansvaret for behandling, henvisningsrutiner, pasient- og pårørenderettigheter, kvalitetsindikatorer, personellsammensetning og spesialister. Her er alt du trenger å vite om tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

 

TSB – tverrfaglig spesialisert rusbehandling – er den norske betegnelsen på tjenester som utfører rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. At tjenestene er tverrfaglige, betyr at de skal utføres av personell med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse. At de er spesialiserte betyr at de skal fylle krav til helsetjenester på spesialistnivå.

Ansvaret for behandling

Ved rusreformen i 2004 ble tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) et eget helsefagområde i spesialisthelsetjenesten – likestilt med somatikk og psykisk helsevern.

Det er de regionale helseforetakene (RHF-ene) som, i henhold til spesialisthelsetjenesteloven, har ansvar for å sørge for at befolkningen tilbys undersøkelse og behandling for rus- og avhengighetslidelser i spesialisthelsetjenesten. Vi har fire RHF – Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Under hvert av RHF-ene er det flere helseforetak (HF) som består av ett eller flere lokalsykehus, som tilbyr TSB. RHF-ene inngår også driftsavtaler med private, ideelle virksomheter om å tilby TSB-tjenester. Disse kalles for private avtaleparter. I tillegg kan Helsedirektoratet, ved Helfo, gi godkjenning til andre private aktører for å tilby TSB.

RHF-ene har ansvar for å følge opp private avtaleparter, mens Helfo er ansvarlig for å godkjenne og følge opp private aktører som ikke har avtaler med RHF (Fritt behandlingsvalgleverandører – FBV). En forskrift regulerer hvilke krav som skal stilles til FBV-leveranser

Aktuelle mål for forbedring og endring av helsefagområdet TSB går fram av Helse- og omsorgsdepartementets årlige oppdragsbrev til helseforetakene

Se denne filmen for å få en innføring i TSB og styringslinjen:

TSB og styringslinjen from Nasjonal kompetansetjeneste TSB on Vimeo.

Henvisningsrutiner

Hvem kan henvise til TSB

Ansatte i flere yrkesgrupper har henvisningsrett til TSB, og TSB er det eneste helsefagområdet som ansatte i sosialtjenesten/Nav har henvisningsrett til.

For å kunne gjøre en god vurdering av pasientens behov er teamene avhengige av at henvisningen inneholder nødvendige opplysninger. Det finnes gode hjelpemidler for å skrive henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har blant annet utarbeidet en nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten (2015). I tillegg finnes det en mal for henvisninger til TSB i pakkeforløp TSB.

Henvisende instans sender henvisningen til et lokalt mottak for henvisninger som finnes i alle helseregioner. Der tas den imot av et tverrfaglig team som vurderer om personen har rett til spesialisthelsetjeneste (rettighetsvurdering), og hva slags tilbud den i så fall skal gis i form av. Kartet over TSB i Norge lister opp alle vurderingsteam for TSB.

Vurderingen tar utgangspunkt i pasientens tilstand og livssituasjon, og det vurderes om helsehjelpen vil være nyttig og kostnadseffektiv. Helsedirektoratets prioriteringsveileder for TSB gir anbefalinger om hvordan henvisninger til ulike typer pasientgrupper bør vurderes og hva slags tidsfrist som bør settes for oppstart av behandling. Pasienten skal få beskjed innen maksimalt 10 virkedager om hen har fått rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og hvis svaret er ja; oppmøtested og tidspunkt til behandling og utredning.

I TSB er rettighetsvurderingen en tverrfaglig oppgave, og vurderingsteamene har tradisjonelt hatt en utvidet rolle der de også har bidratt til å legge opp et behandlingsløp for pasienten. Det er ikke uten betydning hvilken behandlingsenhet som skal tilby behandlingen, fordi det er store forskjeller på tilbudene. Dersom pasienten får tilbud om behandling som ikke matcher med ønsker og behov, kan dette være en risikofaktor for drop-out og nederlagsopplevelse. Vurderingsteamene har derfor en viktig oppgave i å beslutte hva som er det riktige behandlingstilbudet for hver enkelt, i samarbeid med pasient og henviser.

Se også:

Alternative veier inn i TSB

Pasientens vei inn i behandling starter ikke alltid hos henviser og går via vurderingsteamene. En pasient kan også starte rett i behandling i TSB dersom det oppstår en akutt krise og behov for øyeblikkelig hjelp, for eksempel ved et rusakuttilbud. Personer som allerede er pasienter i TSB eller i andre deler av spesialisthelsetjenesten, kan dessuten overføres internt i spesialisthelsetjenesten uten at ny henvisning må behandles i et vurderingsteam først.

Pasient- og pårørenderettigheter

Pasientrettigheter

Personer med rus- og avhengighetslidelser har de samme pasientrettighetene som andre pasienter i spesialisthelsetjenesten, etter pasient- og brukerrettighetsloven. Pasientrettighetene gjelder når man har fått vurdert rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. I tillegg til behandling av sin rus- og avhengighetslidelse, skal pasienter i TSB ha tilgang til behandling av somatisk sykdom og psykiske lidelser ved behov.

Fritt behandlingsvalg er en rettighet som utløses når man har fått rett til behandling i TSB, og gir rett til å velge hvor man vil motta sin behandling. Dette innebærer ikke rett til å velge behandlingsnivå, altså hvorvidt man skal få behandling i poliklinikk eller døgnbehandling. Dette besluttes av vurderingsteamet som rettighetsvurderer henvisningen, eller sammen med pasienten i tverrfaglig team senere i behandlingsforløpet.

Pasienter har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, blant annet ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Veiledere, retningslinjer og forskrifter som regulerer TSB, vektlegger brukermedvirkning som et viktig element i behandlingen som tilbys.

Her kan du lese om hvordan du kan gå frem for å få behandling i TSB.

Pårørendes rettigheter

Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av personer med psykiske lidelser og ruslidelser. Jo sykere pasienten er, desto viktigere at pårørende involveres og desto sterkere rettigheter har pårørende. Nærmeste pårørende ha rett til å motta informasjon, klage på vedtak mv.

Helsetjenestene har plikt til å gi pårørende generell informasjon og opplæring slik at de kan mestre situasjonen bedre. Dette gjelder uansett om den pårørende er barn, ungdom eller voksen.

Les brosjyre om pårørendes rettigheter (Helsedirektoratet, 2018)

Basistjenester og pakkeforløp i TSB

Alle pasienter med rus- og avhengighetsproblemer over hele landet skal ha tilgang på nødvendige basistjenester av god kvalitet, både i akutte situasjoner og i planlagte behandlingsforløp. Basistjenester inkluderer akutt- og avrusningstilbud, døgntilbud samt polikliniske og ambulante tilbud. Kartet over TSB i Norge viser en oversikt over alle behandlingstilbud i TSB.

Akutte tilbud

Personer med et rusmiddelinntak og som medfører fare for liv og helse for seg selv eller andre, bør vurderes for akutt behandling eller øyeblikkelig hjelp. Pasienten skal da tas imot til undersøkelse og eventuell behandling uten unødig opphold. I henhold til spesialisthelsetjenesteloven skal de regionale helseforetakene peke ut hvilke institusjoner innen TSB som har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til pasienter som trenger akutt behandling. Sørge for-ansvaret er ulikt organisert, men øyeblikkelig hjelp tilbys oftest innenfor helseforetakenes egne behandlingsseksjoner i TSB, oftest en poliklinikk, men gjerne i tilknytning til en avrusningsenhet.

Plikten til å gi akutt eller øyeblikkelig behandling gjelder dersom det ut i fra de foreliggende opplysninger må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig og det ikke vil være forsvarlig å henvise pasienten til å følge de ordinære prosedyrene for inntak. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende medisiner gir faglige anbefalinger om innhold i akutthjelp/øyeblikkelig hjelp.

Se også: Akutte tjenester for rusmiddelavhengige (NK-TSB, 2019)

Avrusningstilbud

Avrusning er tidsavgrenset helsehjelp som gis når en person ønsker å avslutte bruk av rusmidler. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når hen ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. Medisinsk er formålet er å sikre en forsvarlig avslutning av rusmiddelbruken og å forebygge og lindre abstinensplagene. Avrusning kan gjennomføres poliklinisk eller under innleggelse på institusjon og kan utføres både av spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende medisiner gir faglige anbefalinger om innhold i avrusningstilbud.

Avrusning er ofte første ledd i oppfølging og behandling. Ved opioidavhengighet kan avrusning føre til skadelige konsekvenser ved at pasienten mister sin toleranse for opiater og dermed står i økt fare for å ta overdose rett etter endt avrusning.

Utredning og behandling

Utredning og behandling i TSB kan foregå i poliklinikk, i regi av ambulante tjenester eller i forbindelse med døgninnleggelse. Faglig innhold er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Ved utredning bør pasientens medisinske, psykiske og sosiale utfordringer beskrives og ressurser kartlegges. Behandling planlegges deretter ut fra pasientens situasjon og målsetting. Behandlingen kan omfatte terapi for å forsterke motivasjon til å slutte eller kontrollere rusmiddelbruk og å lære mestringsteknikker for å kunne avstå fra bruk.

Pakkeforløp for TSB

Et pakkeforløp er en helhetlig og standardisert beskrivelse av gangen i en behandling. Den skal bidra til at alle pasienter får rett behandling til rett tid og i tråd med beste praksis på området. Pakkeforløpene skal legge til rette for bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger mellom tjenester. Et mål er at pasientene og deres pårørende skal oppleve mer forutsigbarhet og at det er mindre geografisk variasjon mellom helsetilbudene. Behandling etter pakkeforløp skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov.

Les mer om pakkeforløp for TSB her

Hvordan måles kvalitet og pasienttilfredshet i TSB?

Nasjonale faglige retningslinjer bør styre behandlingsvalg. Ved å følge oppdaterte faglige retningslinjer fyller man lovverkets krav om faglig forsvarlighet. Nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende for fagpersonell. Å velge løsninger som avviker vesentlig fra faglige retningslinjer, bør likevel kunne begrunnes, dokumenteres og ha samtykke fra pasienten.

Kvalitetsindikatorer

Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende og publikum skal ha god kunnskap om kvaliteten på helsetjenestene. Kvalitetsindikatorer basert på statistikk, bidrar til å belyse kvaliteten i tjenesten. Se kvalitetsindikatorer for rusbehandling her. 

Pasienterfaringsundersøkelsen

Kontinuerlige, elektroniske målinger (KEM) av brukererfaringer med døgnopphold i TSB startet opp av Folkehelseinstituttet, på vegne av Helsedirektoratet, i januar 2020. Indikatorene skal blant annet brukes for å følge med på lokal måloppnåelse for pakkeforløp for psykisk helse og rus. Les mer om KEM her. 

Data hentes inn ved at pasientene skårer behandlingen og behandlerne, miljøet og utbyttet av behandlingsoppholdet i et spørreskjema på nett. Det skal skje når de avslutter oppholdet, da alle får en individuell innlogging til besvarelse av spørreskjemaet.

Pasienterfaringsundersøkelsen omfatter TSB-pasientene i alle offentlige og private døgninstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene. Resultatene inngår som en av flere kvalitetsindikatorer på kvaliteten i TSB. Institusjonene får jevnlig tilsendt rapporter basert på undersøkelsen.

Pasienterfaringsundersøkelsen tjener fire hovedformål:

  1. Å danne datagrunnlag for den nasjonale kvalitetsindikatoren "pasienterfaring" på helsenorge.no.
  2. Å tjene som styringsinformasjon.
  3. Å gi allmennheten innsikt i hva helsetjenestene gjør.
  4. Å være til hjelp for at det enkelte tjenestestedet kan følge med på egen utvikling og måloppnåelse.

Statusrapport LAR

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har i oppdrag å samle inn opplysninger for en årlig statusrapport over pasienter i LAR-behandling i Norge. Rapportene kan åpnes her. I tillegg gjennomførte brukerorganisasjonen ProLAR Nett egne brukerundersøkelser om LAR i 2014 og 2020.

Kvalitetsregisteret Kvarus

Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (Kvarus) er et nasjonalt kvalitetsregister for TSB. Det skal samle data om pasientenes helse- og livssituasjon ved oppstart av behandlingen, innholdet i behandlingen, pasientenes opplevelse av behandlingen, og hvordan det går med dem underveis og etter at behandlingen er avsluttet. Registeret skal kunne benyttes klinisk for å følge pasientens tilstand i behandlingen, og også brukes i forskningsøyemed. Det vil kunne gi oversikt over sammenlignbar informasjon fra behandlingen gitt i ulike behandlingstiltak. Les mer om Kvarus her.

Personellsammensetning og spesialister i TSB

Ordet tverrfaglig understreker samarbeidet mellom det medisinskfaglige, psykologfaglige og sosialfaglige. TSB skal ha et helhetlig ansvar for pasientens helsesituasjon, utrede og henvise videre til annen spesialisthelsetjeneste ved behov.

Lege- og psykologspesialister innen TSB

Som første land i verden etablerte Norge spesialitet innen rus- og avhengighetsmedisin, og den nye legespesialiteten ble godkjent i 2014. I oktober 2021 var det 147 godkjente rusmedisinere i Norge.

Psykologer har siden 1985 kunnet spesialisere seg innen rus- og avhengighetspsykologi. På nyåret 2021 var det 290 godkjente psykologspesialister på fagområdet i Norge.

Behovet for spesialisert kompetanse regnes fortsatt for å være stort i TSB. Andelen spesialister er lavere, og andelen ufaglærte høyere, enn i spesialisthelsetjenesten for øvrig, psykisk helsevern inkludert.

Her kan du lese mer om status for personalsammensetningen i TSB i Norge

Tall og fakta om TSB

Norsk pasientregister (NPR) ser hvert år på aktivitetsdata slik dette er rapportert til NPR fra sykehus og institusjoner innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Rapporten inneholder også opplysninger om kartlegginger av pasientens situasjon ved behandlingsstart innen TSB (situasjonsdata). Formålene med rapportene er å vise hovedtall innen PHV og TSB hvert år og å dokumentere kvalitet og kompletthet i datamaterialet.

Se rapporter for aktivitetsdata for PHV og TSB

SAMDATA-rapporter sammenstiller aktivitetsdata for alle fagområdene i spesialisthelsetjenesten. Rapportene beskriver flere dimensjoner i spesialisthelsetjenestens utvikling over flere år.

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Følgende lenker fører til SAMDATAs database. Den bygger på opplysninger om pasienter som venter på eller har fått behandling i spesialisthelsetjenesten, samlet i Norsk pasientregister (NPR). På dashbordene til databasen kan du hente grafer og tallmateriale om ulike regioner, pasientgrupper eller typer behandling.

Døgnplasser i TSBAktivitet og profiler innen TSBProduktivitet i TSBDen gyldne regel

​Folkehelserapporten utgis av Folkehelseinstituttet og presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge. Kapittelet om rusmiddellidelser ble revidert og oppdatert juni 2022. Kapittelet tar for seg forekomst og utvikling av skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler, alkohol og andre rusmidler som cannabis, amfetaminer og heroin og andre opioider.

Les Folkehelserapporten – Rusmiddellidelser i Norge

Nasjonalt helseatlas er et verktøy for å sammenligne befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester i forskjellige områder av landet. Her kan man se på variasjonene i bruk av TSB-tjenester.

Til helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling

Les mer om hvordan nyttiggjøre seg helseatlas her​. 

BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelproblematikk og/eller psykiske helseplager i kommunen, og brukernes tjenestebehov. Kartleggingen dokumenterer tjenestene som brukere får per dags dato, og forventet etterspørsel av tjenester i året som kommer. Dette kan gi grunnlag til å prioritere mellom grupper og typer av tjenestetilbud.

​​At kommunene benytter seg av BrukerPlan er også nyttig for spesialisthelsetjenesten i kvalitetssarbeid og for å dimensjonere tjenestene riktig. ​

Brukerplan - kartlegging av personer med rusproblemer i kommunene

​​Kompetanse- og forskningsmiljøer

Her finner du en oversikt over nasjonale og regionale kompetanse- og forskningsmiljøer i TSB

 

 
 

​​

Fant du det du lette etter?