Møter de unge der de er

Uteteam Ung er ett av få behandlingstilbud innen TSB som arbeider ambulant og arenafleksibelt. Teamet startet i 2014 som en del av Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling Oslo universitetssykehus (ARA). Hensikten var å hjelpe unge som faller mellom stolene i de mer etablerte tilbudene, med å finne måter å få eller ta i mot hjelp på.

Foto: OUS

– Alle våre pasienter trenger i høy grad behandling, men trygghet, tillit og fleksibilitet er helt avgjørende for om vi kommer i posisjon til å gi dem det, sier Uteteam Ungs leder Marianne Borge Solvam.

Første møte uten henvisning

Teamet har fem medarbeidere med psykologisk, klinisk pedagogisk, medisinsk og sosialfaglig (sosionom) kompetanse. Det har anledning til å møte pasienter før henvisning til en informasjonssamtale om tilbudet. Dersom den unge etter denne samtalen ønsker fortsatt oppfølging fra teamet, noe nesten samtlige gjør, skaffes formell henvisning til veie fra de som henviser pasienten.

Den terapeutiske arenaen er der pasienten ønsker å treffes og føler seg trygg, enten det er på en kafé, på en benk i en park, på skolen eller gatelangs. Teamet er tilgjengelig på telefon gjennom hele sin arbeidsdag.

Slipper ingen

Varigheten av oppfølgingen kan variere fra noen uker til mer enn ett år. Et sentralt prinsipp er å ikke avslutte pasienten før hen kan nyttiggjøre seg annen relevant behandling eller oppfølging; i regulær behandling, for eksempel knyttet til en ruspoliklinikk, fastlegen eller Nav. Teamet har også lav terskel på å ta imot pasienten på nytt dersom de vil det på et senere tidspunkt.

– Får vi til dette, noe vi ofte gjør, tenker vi at vi har lykkes, sier teamlederen.

Trygghet, tillit og fleksibilitet er helt avgjørende for om vi kommer i posisjon.

Ingen sanksjoner ved brutte avtaler

Mange av teamets klienter henvises fra ARA på grunn av manglende oppmøte for eksempel til polikliniske avtaler. Teamet har ingen prosedyrer som sier at pasientene avsluttes dersom de ikke klarer å møte to eller flere ganger. Det er opptatt av å forstå frafall fra behandling som et uttrykk for grunnproblemet til pasienten:

– Å ikke avvise dem som ikke møter, må til for å klare å holde de unge i behandling, sier  Solvam som tror at raushet, fleksibilitet og trygge terapeuter er grunner til at Uteteam Ung oppleves som nyttig.

Rusbruken kommer fram etter hvert

I 2020–2021 uarbeidet teamet en rapport der de beskriver sitt arbeid. Et typisk år behandler de 90 pasienter. Rundt fire av ti er henvist fra førstelinjetjenesten. De øvrige henvises fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten.

Ved henvisning har bare én av tre en spesifikk rusdiagnose.

 – Behandlingskontakter i BUP eller barnevern er ikke alltid klar over hvor omfattende rusbruken er. Det er sjelden bruken av ett enkelt rusmiddel som er problematisk, men totalen, beskriver teamlederen. Ifølge rapporten bruker alle pasientene flere rusmidler forholdsvis jevnlig og om hverandre. Cannabis er rusmiddelet som er hyppigst i bruk; av rundt 60 prosent.

– Etter hvert som vi blir kjent med den unge blir det gjerne tydeligere hvor omfattende og skadelig cannabisbruken faktisk er. – En del av dette skjules av festkulturen som finnes i en del miljøer, der det bagatelliseres som vanlig og kanskje «ikke så farlig».

Foto: Shutterstock

Teamet har undret seg over at det synes som om støtteapparat og foreldre ser på bruken av alkohol og festdop som mer alvorlig hos jenter enn hos gutter, og at det er en tendens til at jenter blir henvist tidligere i forløpet enn gutter.

– Guttene får vi oftere kontakt med etter frafall fra skole eller kriminalsaker hos politiet.

Ruser seg for å forebygge vanskelige følelser

Opplevd utenforskap, å falle ut av skolen og traumeopplevelser er noe som mange av pasientene strever med å håndtere. Svært mange bruker derfor rus som hjelp for å regulere disse følelserne, for å få sove og for i det hele tatt å takle hverdagen. Rapporten om teamets arbeid taler et tydelig språk om hvor psykisk belastet pasientene er. I tillegg til å ha rusmiddelproblemer møter mange av dem kriteriene for én eller flere psykiatriske diagnoser.

Ikke sjelden handler rusbruken om å dempe og forebygge vanskelige følelser som angst, skam, uro og nederlagsfølelse.

Noen strukturert utredning lar seg vanskelig gjennomføre for pasienter som enten er ambivalente til eller ikke klarer å møte jevnlig til regulære avtaler.

– Selv om vi er fleksible på hvor vi møter pasientene våre, får vi likevel kartlagt mye, sier lederen. Teamet prioriterer å kartlegge hvilken betydning rusen har i den enkelte pasients liv. Til slik bruk har det utviklet et enkelt skjema som teammedarbeider og pasient bruker sammen. Fullstendig versjon av Uteteam Ungs ruskartleggingsskjema finnes i rapporten.

– Vi er spesielt opptatt av å finne ut av hvilke drivere som finnes bak den enkeltes rusatferd. Ikke sjelden handler rusbruken om å dempe og forebygge vanskelige følelser som angst, skam, uro og nederlagsfølelse.​