Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Økt livskvalitet for pasienter i heroinassistert behandling

Hva opplever pasientene som de viktigste fordelene og ulempene ved å være i heroinassistert behandling (HAB)? I en ny studie om tilfredshet blant pasienter i HAB beskriver pasientene flere endringer i livene sine som innebærer økt livskvalitet.

Publisert 21.08.2023
Sist oppdatert 22.08.2023
Rune Ellefsen, Linda E. Wüsthoff og Espen A. Arnevik
Rune Ellefsen, Linda E. Wüsthoff og Espen A. Arnevik i RusForsk

Rune Ellefsen ved Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning​ (RusForsk) ved Oslo universitetssykehus har sammen med Linda Elise Couëssurel Wüsthoff og Espen Ajo Arnevik​ kartlagt pasienters erfaringer med heroinassistert behandling (HAB). ​​Her kan du lese en kort oppsummering av funnene.

Hva er innholdet i forskningsprosjektet?

– Heroinassistert behandling (HAB) er en ny behandlingsform i Norge, og ble i 2022 startet som et 5-årig prøveprosjekt med følgeforskning ledet av Senter for rus- og avhengighetsforskning - SERAF (Universitetet i Oslo) i samarbeid med RusForsk (Oslo universitetssykehus), Bergen Addiction Research (Helse Bergen), Center for Rusmiddel Forskning (Århus Universitet) og ProLAR Nett. HAB er for personer med opioidavhengighet, hvor ordinær behandling i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) ikke har gitt tilstrekkelig effekt. I følgeforskningen har RusForsk ansvar for å kartlegge erfaringene med HAB blant pasientene, deres pårørende og klinikerne.

– Vi har nå publisert den første vitenskapelige artikkelen om pasientenes erfaringer med HAB. Formålet med denne kvalitative studien var å undersøke pasienters tilfredshet ved å kartlegge hva pasientene selv opplevde som de viktigste fordelene og ulempene ved å være i HAB. Studien baserte seg på 26 intervjuer med pasienter 1-2 måneder etter at de startet i behandlingen.

Hva fant dere?

– Resultatene viser at fordelene ved å være i HAB tydelig veier opp for utfordringene, og at pasientenes tilfredshet derfor generelt sett er høy. Pasientene beskrev flere endringer i livene sine som innebærer økt livskvalitet.

– I studien forteller pasientene at de benytter seg av de medfølgende psykososiale tilleggstjenestene i HAB i større grad enn de ellers ville ha gjort.

– Pasientene opplever også å bli behandlet bedre i HAB enn i tidligere rusbehandling, og at de nå i større grad kan påvirke egen behandling. Det fremheves som betydningsfullt.

– Blant de negative erfaringene med HAB som fremheves, er det særlig det intensive behandlingsopplegget, samt utfordringer med å fylle den nye hverdagen og den frigjorte tiden med meningsfulle aktiviteter.

– Studien gir imidlertid kun innsikt om hvordan HAB oppleves tidlig i behandlingsforløpet og tidlig i prøveperioden med HAB. Vi har allerede sett endringer i hvordan behandlingen tilbys og oppleves, og det er derfor planlagt ytterligere studier for å fange opp disse endringene over tid.

Hvorfor er dette viktige funn?

– Studien gir viktige og tidlige innsikter om en helt ny behandlingsform som vi har lite kunnskap om i Norge. At pasienter er tilfredse er avgjørende for hvor lenge de blir værende i behandlingen og for positive utfall av behandlingen. 

– Funn om pasienters tilfredshet kan brukes som viktige kilder for å forbedre ulike helsetjenester. Vår studie sier noe om hva som gjør at pasientene er tilfredse med denne behandlingen, og hva som kan svekke tilfredsheten og bli barrierer for å stå i behandlingen over tid. Dette er relevant for klinisk praksis fordi det viser hvilke positive aspekter ved behandlingen det er viktig å opprettholde, men også fordi funnene kan brukes til å vurdere endringer i behandlingen for å bøte på det som oppleves som mest utfordrende. 

– Funnene fra vår studie kan også brukes for sammenlikning med funn fra senere studier, og vi kan da fange opp endringer og identifisere hvilke deler av behandlingen som pasientene blir mer eller mindre tilfredse med over tid.

Hvordan kan dette bidra til å heve kvaliteten på pasientbehandlingen i TSB?

– HAB har hatt muligheten til å bygge videre på kunnskap om, og erfaringene fra, mange år med behandling i LAR. Tilbakemeldingene vi nå får om hva pasientene mener gir god kvalitet i HAB, vil kunne gi viktig kunnskap om hva som kan bedre behandlingen i LAR. Kunnskapen kan også ha overføringsverdi til behandling i TSB forøvrig.

Hvilken betydning kan dette ha for TSB-ledere? 

– Et viktig funn i studien er pasientenes uttrykte behov for, og ønske om, nye meningsfulle aktiviteter når tiden som ble brukt til å skaffe penger og rusmidler blir frigjort. For ledere vil det være viktig å vurdere om dette er tilbud som skal utvikles i avdelingen, eller om det bør igangsettes samarbeid med andre i lokalsamfunnet eller kommunen. Slik at det i større grad kan skapes et helhetlig tilbud som består av både legemiddelassistert behandling og andretilpassede aktiviteter.

​​

​​