Pårørendeinvolvering

Av Michael Lindholm, pårørendeorganisasjonen Ivareta

Et godt og konstruktivt samarbeid med pårørende starter med en dialog med pasient om involvering av pårørende.

• Har pasienten noen han eller hun stoler på, eller er det noen som er åpenbare ressurser i familien eller nettverket?
• Hva kan gjøre at pasienten når sine mål?

Kommunikasjon rundt dette bør skje jevnlig slik at pasienten får mulighet til å kunne endre mening underveis i forløpet. Her handler det om muligheter og ikke begrensninger.

Generelt om pårørendearbeid

Godt pårørendearbeid forutsetter at man anerkjenner og tar i bruk den kunnskapen og kompetansen pårørende sitter med. 

• Pårørende har ofte god kjennskap til den rusavhengige, og sitter inne med viktig kunnskap om den rusavhengiges bakgrunn, ressurser og symptomutforming.
• Pårørende vet hvordan den rusavhengige er når han eller hun ikke er syk, og har ofte erfaring med hvordan ulike tiltak virker.
• Pårørende vil ofte kunne være en støtte underveis i bedringsprosessen.
• Pårørende vil ut fra sin kunnskap og erfaring kunne bidra med forslag til løsninger og formidle innsikt om forhold som er lite synlige for tjenesteapparatet.
• Involvering av pårørende kan gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos rusavhengig og pårørende, og kan redusere symptomer og fare for tilbakefall hos den rusavhengige.

Pårørendes egen situasjon

Pårørende til rusavhengige har i mange tilfeller levd med vedvarende belastende og vanskelige erfaringer. De drar med seg reaksjoner og tanker fra tidligere vonde opplevelser. Belastningene kan gi seg utslag i psykiske vansker, sorg og hjelpeløshet. Dette bakteppet er det viktig at du har med deg i møtene med pårørende fordi livsbelastningene kan prege kommunikasjonen.

I noen tilfeller har pårørende levd så lenge med omfattende belastninger, at de selv er i behov av behandling. Fokus på dette vil med sikkerhet bedre samarbeidsrelasjonen mellom pasient, pårørende og tjenesten.

Informasjon og taushetsplikt

Generell informasjon er verdifulle knagger for pårørende som er bekymret. Dersom pasienten ønsker det, skal pårørende holdes oppdatert. Pårørende på sin side sitter ofte med viktige komparentopplysninger.  Det er synd om taushetsplikten blir benyttet som stengsel for å motta viktige opplysninger om bakgrunn og sykdomshistorie som gjør at pasienten mister de forutsetningene som kunne vært tilstede for den best mulige behandlingen.

Samarbeid og informasjon om organisasjoner og muligheter

Godt samarbeid er en forutsetning for et vellykket pasient- og pårørendearbeid. Samarbeid mellom tjenestene og med pårørende- organisasjonene legger et godt grunnlag for god brukermedvirkning og et godt forløp for pasient og pårørende. Behandlingen er gjerne en liten del av et langt løp for pasient eller bruker. Rusavhengige og pårørende har krav på gode og koordinerte tjenester, og det beste tilbudet bygger på kombinasjonen av fag, erfaring og brukerkunnskap. Hverken tjenesteyter, pasient eller pårørende skal stå alene i situasjonen. 

• Benytt de mulighetene som finnes for å skape gode og bærekraftige samarbeidsrelasjoner som kan vare over tid!

Være tilstede

Mange pårørende har vært sterkt tilstede for den de bryr seg om, ofte over en lang tidsperiode. Ofte gjennom tykt og tynt, fra håp til krise og fra krise til håp. Når pasienten nå er inne til behandling eller i gang med et forløp, så er det en god anledning for pårørende til å kunne kjenne på egne behov. Det å bli møtt med tilstedeværelse og mulighet for å kunne snakke sammen, er et godt utgangspunkt. Dette er noe tjenesten og organisasjonene bør samarbeide om. Pårørende trenger også at noen er tilstede for de selv. Det at noen lytter og at man samtidig får en mulighet til å jobbe med egne utfordringer, kan være en god løsning for mange.

Se også: Pårørendeveilederen (Helsedirektoratet)​

​​