Selvmordstanker blant pasienter i døgnbehandling for rusavhengighet
En studie fra Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital har sett på forekomsten av selvmordstanker hos pasienter som mottar døgnbehandling for rusavhengighet, og utforsket demografiske og kliniske faktorer som er relatert til forekomst av selvmordstanker.
Førsteforfatter Helle Wessel Andersson oppsummerer kort innholdet og resultatene av studien "Selvmordstanker blant pasienter i døgnbehandling for rusavhengighet – forekomst, relaterte faktorer og kjønnsforskjeller".
Hva er innholdet i forskningsprosjektet?
– Vi undersøkte forekomsten av selvmordstanker hos pasienter som mottar døgnbehandling for rusavhengighet, og utforsket demografiske og kliniske faktorer som er relatert til forekomst av selvmordstanker.
– Vi benyttet baselinedata fra en multisenter oppfølgingsstudie av pasienter som mottok døgnbehandling for rusavhengighet ved fem rusklinikker i Helse Midt-Norge. Data ble samlet inn ved bruk av et spørreskjema som pasienten besvarte ved oppstart av døgnoppholdet, samt fra informasjon i pasientjournalen.
Hva fant dere?
– Forekomsten av selvmordstanker var 50 prosent, og betydelig høyere blant kvinner (61,9 prosent) enn menn (45,4 prosent). Andel pasienter med selvmordstanker varierte mellom ulike diagnosekategorier:
- 83 prosent av kvinner og 67 prosent av menn med diagnosen personlighetsforstyrrelser hadde selvmordstanker.
- 77 prosent av kvinner og 68 prosent av menn med diagnosen affektive lidelser hadde selvmordstanker.
- Det var relativt sett flere kvinner enn menn som hadde selvmordstanker innen følgende diagnosegrupper: angstlidelser, alkoholbruk, opiatbruk og bruk av sedativer.
Det var en sammenheng mellom selvmordstanker og følgende pasientkjennetegn:
- Diagnose for personlighetsforstyrrelser og affektiv lidelse
- Symptomer på angst/depresjon (SCL-10) ved inntak
- Kjønn (kvinner)
- Debutalder for menn (yngre)
Hvorfor er dette viktige funn?
– Selvmordstanker kan være et tidlig varsel om mer alvorlig selvmordsatferd (forsøk eller selvmord). Rundt 20 prosent av personene som dør i selvmord har hatt kontakt med TSB året før dødsfallet (Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og TSB, UiO). Pasienter som henvises til rusbehandling er derfor en viktig målgruppe for forebyggende tiltak. Tidligere studier har ikke hatt gode nok data til å kunne si noe om sammenhengen mellom selvmordstanker og kliniske kjennetegn blant ruspasienter i døgnbehandling.
Hvordan kan dette bidra til å heve kvaliteten på pasientbehandlingen i TSB?
– Studien tyder på at ruspasienter med affektive lidelser og personlighetslidelse er spesielt utsatte for å ha selvmordstanker. I tillegg viser resultatene at screening av symptomer på angst/depresjon kan gi nyttig informasjon for bedre forebygging av selvmordsatferd hos denne pasientgruppa.
Hvilken betydning kan dette ha for TSB-ledere?
– Ruslidelser, psykiske lidelser og selvmordstanker er nært knyttet opp mot hverandre. TSB-ledere må sikre at pasientene utredes for, og gis persontilpasset behandling for psykiske lidelser og eventuell selvmordsproblematikk i løpet av døgnoppholdet.
Les hele artikkelen:
Har du ny forskning om TSB som du vil formidle på tsb.no og i eget nyhetsbrev for TSB-ledere? Send oss en mail på tsb@ous-hf.no!